Tidligere depresjoner..

[Anonym bruker]

Er det noen som vet om tidligere depresjoner har noe å si på om man får fødselsdepresjoner? Jeg har tidligere vært deprimert og forsøkt å ta livet mitt tre ganger - dette er flere år siden, og jeg er forsåvidt i fin psykisk form nå, men jeg er jo fortsatt et menneske som er åpen for triste tanker og følelse av meningsløshet. Er det da større sjanse for at jeg får fødselsdepresjoner? Legen/jordmora mi vet ikke om at jeg tidligere har vært deprimert - det er det svært få som gjør - er jeg nødt til å fortelle dette?

[Anonym bruker]

Hei, jeg tror ikke det finnes noe fasit-svar på de spørsmålene som du stiller. Fikk du god hjelp den gangen du virkelig var deprimert og forsøkte å ta livet ditt? Min erfaring er at slike ting må det arbeides med slik at du kan få det vonde ut av kroppen en gang for alle. Jeg vil også si at du er 100% normal selv om du har opplevd en depresjon, alle mennesker kan få det. Tror sånn sett at det er like stor risiko for en tidligere frisk person å få fødseldepr som en som har opplevd depr tidligere.

For 10 år siden tok jeg selv kontakt med en psykolog og gikk i gruppeterapi. Hadde da vært langt nede i flere år (akkurat som deg så holdt jeg dette for meg selv). Etter bare noen få måneder følte jeg meg som et nytt menneske, og har siden holdt meg frisk. Det å gå i terapi kan faktisk oppleves som en utrolig positiv opplevelse selv om man selvsagt må jobbe med det som er vanskelig.

 

Så ja, jeg synes du skal gi beskjed om at du av og til har det vanskelig og er redd for hvordan du kan komme til å reagere etter fødselen. Ofte skjønner legen/jordmor dette mye bedre enn du tror. Kanskje du kan få litt ekstra oppfølging mens du går gravid og forberede deg på den tiden som vil komme? Det kan hjelpe og du fortjener å ha det bra vennen

 

Ønsker deg lykke til !!!!!!

[Anonym bruker]

Jeg er enig i mye av det som skrives i forrige innlegg her.. Men jeg vil legge til at det finnes ulike former for depresjoner.. Noen skyldes på en måte eksterne hendelser, eller sagt på en annen måte det er en normal reaksjon på unormale livshendelser.. En sorg kan f.eks gå over i en depresjon.. Men, det finnes også en annen type depresjon som er mer biologisk betinget om du vil.. Noen mennesker har en sårbarhet for depresjon som skyldes mer biokjemiske forhold i hjernen en slike eksterne hendelser.. Selvfølgelig henger disse to sammen, men man mener at man kan skille dem likevel, og noen mennesker har mer av det ene og mindre av det andre og vice versa. Jeg mener at det at du sier du er i fin psykisk form nå tyder på at dine depresjoner kan ha vært normale reaksjoner på unormale livsbetingelser, selv om de har tatt overhånd og blitt kanskje overreaksjoner... Dette tyder på at du kan ha arbeidet deg gjennom dette på gode måter og at du nå kanskje er faktisk enda bedre rustet i forhold til en forestående graviditet og fødsel - Jeg mener, du kjenner varselssignalene, og du kjenner kanskje deg selv bedre enn mange som ikke har erfaring med dette.

 

Jeg ville hvis jeg var deg, tatt opp dette med jordmor uten å lage et stort problem ut av det.. Men for å forsikre deg om at hun er klar over dette, så hun kanskje kan hjelpe deg tidlig HVIS det skulle dukke opp noen symptomer, og dermed kanskje bidra til å avverge en eventuell begynnende depresjon. Det er ingenting å skamme seg over, og jordmor er nok mer vant til dette enn man skulle tro. Hun vil ta deg på alvor, og gi råd som er tilpasset din situasjon. Jordmor har jo også taushetsplikt, så du trenger ikke bekymre deg for at andre får vite det om du lufter det for jordmor. Men.. om du er nødt til å fortelle det... vel, det er du selvfølgelig ikke.. Det er jo noe du velger selv.. Ingen kan tvinge deg til å fortelle dette.. og ingen kan straffe deg i ettertid for å ikke ha fortalt det... Du har ingen plikt i noen retning i forhold til dette temaet såvidt jeg kan skjønne. Jordmor er der for å hjelpe deg til å få en så god fødsel som mulig... Men, som sagt, jeg ville nok ha luftet det..

 

Lykke til :-)