Mammaen til Emilie med ny mage Skrevet 22. juni 2008 #1 Skrevet 22. juni 2008 Med håpet oppe! Må jo bare ha det.. Har mistet tre ganger nå etter at jeg fødte min datter for 3 år 21 dager siden. Jeg har foreløpig ikke kontaktet hverken lege eller sykehus for tidlig Ultralyd og oppfølging. Føler det blir stress.. Har ferie fra jobb og MER enn nok å plante i hagen så tankene er ikke konsentrert bare om magen for tiden. Formen er opp og ned, kvalm og ømme bryst. Litt magevondt..stikninger men INGEN blodspor eller akkutte stikk smerter som jeg har hatt tidligere. Bortsett fra det er jeg "låst" fast uten bil med Emilie og sønnen til mannen min i en uke til mens han jobber fra tidlig morgen til svarte kvelden. Jeg er nervøs.. sist jeg mistet I oktober,MA stygg historie hvor en vanlig tablett-kur endte med spinal bedøvelse og LANG utskrapning pga enorme blødninger... nervøs ja. Det er jo det som skremmer meg mest. At jeg mistet den gangen UTEN at kroppen reagerte på det. En MA. De to andre gangene jeg har mistet etter Emilie ble født har det vært SA med blødning hvor kroppen pent og pyntelig har ordnet opp selv. Da var det liksom litt greiere,for da viste jeg at kroppen min også var klar over hva som gikk galt. Men når den "svikter" og ikke legger merke til det...da begynner tvilen å sluke den gode følelsen jeg egentlig burde sitte med nå. 1 uke til, så skal jeg ha UL på Ringerike Sykehus. nei..ingen studenter skal få delta på Ultralyden til en med status Habituell Abort.. Sa nei sist også og da var det jo dødt. Ringer legen på tirsdag og HÅPER den halveis skalla, tomme bolten har humøret i sving (humørsyk mann i krise-alder,garantert sikkert at du møter et surt og tomt tryne om du får legetime på en fredag). Jeg kommer selvsagt til å spørre om å fp snakke direkte med han. Han vet jo om statusen min men DENNE gangen skal jeg være med å ta avgjørelsene selv. Dvs: Ultralyd FØR vi setter i gang med papirbunken og helsepapirene. Rett og slett fordi at å kaste de papirene er et rent helvette hver gang Termin: 11 Feb, vs jeg er vel 7 fullgåtte uker i morgen. Hjertet skal slå nå...men om det gjør det tar det fortsatt 1-2 uker til før jeg får vite. Jeg håper jo på det beste,men er forberedt på det værste. Det var dagens stil
God is a dj in babymakin world Skrevet 23. juni 2008 #2 Skrevet 23. juni 2008 Håper den henger seg fast nå da spiren din...Spennende tid dette for deg må jg si...
Mummimamma;-) Skrevet 24. juni 2008 #3 Skrevet 24. juni 2008 Håper virkelig at alt går bra denne gangen, og at du får en ny liten skatt i februar! Du har et enormt pågangsmot som forsøker igjen etter de opplevelsene du har hatt. Selv vurderer jeg å kaste inn håndklet etter en udramatisk MA. Lykke til!
Morelli *fødte 06.08.08* Skrevet 30. juni 2008 #4 Skrevet 30. juni 2008 Uff, ja det må jeg si. Du har virkelig pågangsmot. Dette kommer nok til å gå kjempebra skal du se. Og du skriver jo at du bl.a er kvalm, og symptomer er jo bra :-) Jeg krysser alt for deg, og jeg er så heldig at jeg kan sende deg litt babystøv: ********************' ************************ *************************************** *********************************************** ;o) Lykke til på UL!!! Hilsen meg som også (desverre) har opplevd SA, men som nå bare har 7 uker igjen. Det er håp for alle!!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå