Skal jeg ta forstervannsprøve??

[UnaH]

Er sånn i tvil. Tok en duotest for et par uker siden som viste en risiko på 1:1420, og ble kjempeglad for det.Har fått satt opp time til forstervannsprøve i neste uke, men klarer ikke å bestemme meg for om jeg skal gjennomføre den. Hadde den vært helt uten risiko, hadde jeg ikke vært i tvil, men i og med at det er en viss abort-risiko er jeg engstelig.

 

Men vet samtidig at duotesten bare avdekker 80-90% av avvikene. Jeg er i utgangspunktet definert som "høy-risiko-materiale" både pga alder (38 år), og at jeg tidligere har fått påvist et foster med kromosom-feil. Er det noen som kjenner til noen som har fått påvist lav risiko ved duo-test, men likevel fått barn med kromosom-feil? Eller som har abortert etter en fostervannsprøve?

 

Til syvende og sist, er det jo meg, som må ta beslutningen, men hadde vært fint å med noen innspill......

[Anonym bruker]

Ja jeg hadde gjort det.

Så får du et 100% sikkert svar, og slipper all uvissheten og engstelsen resten av svangerskapet. Hvis du VIL vite om noe er galt med barnet må du gjøre det, hvis du vil føde barnet uansett skader hadde jeg ikke tatt fostervannsprøven.

[Miss Foster]

Hei jeg har tatt fostervannsprøve 3 ganger med alle mine barn. Og jeg hadde ikke nølt med å ta det, abort-risikoen er så liten at du trenger ikke være engstelig for den. Hvis du har mulighet til å være i ro i 2-3 dager etter testen, og la samboer ta seg av tunge ting og løft så skal du ikke bekymre deg.

 

Lykke til.

[UnaH]

Valgte til slutt å ta fostervannsprøven, og tok den idag. Ligger nå pal på sofaen, og har tenkt til å gjøre det 1-2 dager til for å være på den sikre siden. Takk for tilbakemeldinger, mulig jeg var i overkant engstelig. Deilig å ikke gå å gruble lenger. Nå er det bare å ta det med ro og håpe det ikke skjer noe de nærmeste dagene, samt vente på resultatet.....

[Anonym bruker]

Jeg vet hvordan du føler deg, ventetiden føles laaaang.... Men husk at når du får resultatet slipper du bekymringene og grublingene resten av svangerskapet.

 

Lykke til videre:)

 

 

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg sa ja til å ta fostervannsprøve når jeg var til sånn samtale/veiledning, men lurer på om jeg angrer og heller skal høre om det er mulig å ta den duotesten istedet. (Jeg er 40 år og vil ha nettop fyllt 41 ved termin)

 

Grunnen til at jeg er i tvil er selvsagt abortrisikoen samt at jeg er livredd sprøyter og tanken på at en "diger" nål skal stikkes inn i meg.

 

Til dere som har tatt prøven, var den veldig ubehagelig/vond/etc?

[Anonym bruker]

 

Jeg syns ikke det var verre enn en vanlig blodprøve. Du kjenner to stikk, og det er over på kort tid. Jeg ble anbefalt å ikke se på, og det tror jeg er lurt. Abortrisikoen er minimal, 1-2 promille. Jeg vil få tilbud om fostervannsprøve ved neste graviditet (er bare 30, men har hatt komplikasjoner tidligere) og jeg vil ikke nøle med å si ja.

 

Fordelen med fostervannsprøve er at du får 100% sikkert svar. Kanskje det veier mer enn sprøyteskrekk tross alt? Ikke gru deg, det var ikke på langt nær så ille som jeg trodde. Legene som gjør disse prøvene er veldig dyktige, og det er også en sykepleier tilstede.

 

 

Lykke til, dette klarer du!

[UnaH]

Hvis det er sprøyten du er mest redd for så kan jeg berolige deg med at det er som en blodprøve, litt ubehagelig i 20 sek, så er det over. Sprøyten er lang, har jeg blitt fortalt. Jeg lukket øynene og så en annen vei. Jeg ville ikke ha latt meg stoppe av redsel for sprøyte og ubehag, det overlever du:-)

 

Når det gjelder redsel for spontanabort skjønner jeg deg veldig godt. Jeg gikk mange runder med meg selv før jeg bestemte meg. Hadde da på forhånd tatt en duotest med fint resultat, men har tidligere tatt abort pga tilbakemelding om kromosonavik++. Nå er det to dager siden jeg tok prøven, og jeg engster meg fremdeles på om noe kan ha gått galt med lille fosteret. Har ikke hatt blødninger, lekkasje av fostervann, eller sterke smerter, kun menssmerter. Men idag har jeg følt meg ekstra kvalm, uvel og litt svimmel. Kjente dessuten liv for første gang 3-4 timer etter prøven, men har ikke kjent noe de siste dagene. Jeg kjenner at det bekymrer meg litt. Klarer ikke helt å slå meg til ro med at det har gått bra før jeg kjenner liv, eller får bekreftet hjertelyd. Skal ikke på kontroll før to uker....

 

Huff, kanskje dumt å laste mine bekymringer over deg. Hvis du føler du kan leve med duotest som fanger 80-90% av kromosonavikene, så er nok det det rette. Hvis du vil ha 100% svar, så ta forstervannsprøven. Som det er sagt ovenfor, så er nok risikoen for spontanabort lav, men det kan jo skje. Kanskje får man også noen bekymrede døgn etter at prøven er tatt, sånn som meg....

[Anonym bruker]

Takk for svarene til dere over her. Jeg overvant sprøyteskrekken og tok testen i går. Var helt rolig når jeg satt der på venterommet, men panikken tok eg skikkelig i det de ropte opp navnet mitt og det var min tur. Snørr og tårer tok meg, men vakke sprøyta/nålestikket jeg var redd for, det var risikoen for å miste den lille jeg bærer inni meg.

 

Men de på Ullevåll var så snille og forståelsesfulle og lot meg få ta den tiden jeg trengte. Det hele endte med at de fikk stikke i meg, så nå holder jeg meg helt rolig og tør nesten ikke skjære brødskive her i frykt for å fremprovosere noe.. Hehe.. Vrir meg når jeg skal opp av sofaen for å slippe å bruke magemusklene..

 

Jeg vet jeg er litt hysterisk, men vil heller være for forsiktig enn for uforsiktig.

 

Søstra mi som var med meg inn til Ullevåll i går dro innom helsestasjonen i kommunen hvor jeg bor og fikk ordnet meg en time ånn at jeg får høre hjertelyden neste onsdag. Sånn om alt er gått bra til da så får jeg høre at det er iv der nede.

 

Lenge burde jeg holde meg helt i ro? Han legen på den veiledningssamtalen snakka om at jeg måtte holde meg i ro i en uke, med sykemelding. Mens hu legen i går sa at jeg skulle ta det med ro i går og fra i dag av kunne jeg leve som normalt. Blir lissom litt forvirra jeg..

 

 

[petronella_78_med spire =)]

Jeg tok FVP nå om mandagen, og fikk ikke beskjed om å holde meg i ro etterpå. Muligens jeg ikke fikk den beskjeden, fordi jeg uansett skal ta en sen-abort pga store avvik på fosteret...?

Har imildertid ikke merket noe særlig annet enn litt menssmerter. Har ikke blødd noe eller lekket.

 

Legen kom til og med borti morkaka så det begynte å blø pga babyen kom borti nåla... SÅ tror det er ganske liten sjanse for at man aborterer pga FVP...