Noen som har doktorgrad eller P.H.D. her, eller holder på?

[Anonym bruker]

Jeg har akkurat fått stipend og lurer veldig på hvordan det skal gå med 3 småunger samtidig.

 

Vil gjerne høre om andres erfaringer hvis det er noen her inne...

 

 

 

[Gjest]

Ja, jeg begynte høsten 2004, og har ett år igjen. Hadde en unge fra før, og har fått en underveis (2006).

På mange måter er det helt topp å være stipendiat når man har unger, fordi man er veldig fleksibel. I hvert fall de fleste steder har stipendiater en veldig fleksibel arbeidstid, og man styrer prosjektet sitt for en stor del selv. Dette krever imidlertid at man har en stor porsjon selvdisiplin, og klarer å strukturere livet sitt selv. Selv om man styrer mye selv, er det jo en gedigen jobb som skal gjøres før man er ferdig. Når man har unger, krever det enda mer struktur, og enda mer selvdisiplin, og det krever at man har en partner som har forståelse for at man må jobbe mye selv om man f.eks. "bare" skal sitte og lese en dag. Det er lett at det er den som har den mest fleksible jobben som tar på seg mest hjemme, og som f.eks. blir hjemme når ungene er syke.

Jeg synes det er kjempegodt å kunne ta meg fri når mye kreves hjemme, og jobbe mye når det kreves mindre av meg hjemme. Nå synes jeg at jeg har det helt topp. Men det er kanskje fordi jeg ser at prosjektet går bra, og at jeg ligger bra an! Det er lett å bli stresset i en sånn jobb, hvis man ikke vet om man har kontroll, og da blir man kanskje ekstra stresset når man har unger. Unger har det med å bli syke når det passer dårligst... Men sånn er det nok uansett hvilken jobb man har.

Jeg synes at du skal gå for det.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Kommer jo litt an på hva man tar phd i også da, forundringsautomaten.. Noen phd'er er mer "lettjente" enn andre.

 

Jeg tar en phd i juss, og det er ganske tøft og krevende, men det går greit. Vi har tre barn da.

 

Så en dame på tv som hadde tatt doktorgraden på "barnebursdager". da husker jeg at jeg tenkte for meg selv at det ikke hørtes hverken spesielt krevende eller vanskelig ut...

 

Det er jo en del lettere fag som sosiologi, sosialantropologi, språkfagene osv. der det nok ikke er så hardt å oppnå en phd grad.

[Gjest]

Kan du gi meg en begrunnelse for at du tror at det er lettere å oppnå en doktorgrad innenfor sosiologi, sosialantropologi og språkfag, enn i DITT fag jus?

 

Det at du tror at noen doktorgrader er "lett-tjente", vitner om at du enten er naiv, at du er fagidiot eller har dårlig moral. Og er det noe en med doktorgradi jus burde ha, er det vel moral...?

 

Du må ikke ta alt som sies på TV for god fisk, vet du! At noen har doktorgrad på temaet barnebursdager, og dette vinkles som en underholdningssak på TV, trenger ikke bety at hun ikke har gjort et grundig vitenskapelig arbeid.

 

Det må være behagelig å gå rundt og tro at så mange er så mye dummere enn en selv...

[Gjest]

Enda et par momenter:

Du skriver at du har tre små unger. Det betyr at du kan senke skuldrene litt når det gjelder akkurat dette området i livet. Dvs.: formering Jeg misunner ikke dem som holder på med doktorgrad som IKKE har fått unger enda, og som kanskje stresser BÅDE for å få ferdig prosjektet OG for det faktum at den biologiske klokka også tikker og går...

Du skriver også at ungene dine er små. Det kan være en fordel at man gjør unna doktorgraden før alle ungene er blitt så store at de er i skolealder, og de skal følges opp på fritidsaktiviteter og med lekser. Det er nesten mer krevende med unger i den alderen, enn med førskolebarn.

[LadyJones]

Signerer der ja, forundringsautomaten. Og stipendiat i juss, veldig merkelig at du kan si noe sånt:-O

[Anonym bruker]

Jeg har barn fra baby til godt oppi skolealder jeg, så jeg har både fritidsaktiviteter og lekser som skal følges opp hver dag. Og jeg er faktisk helt enig med deg, skolebarn krever langt mer!

 

Hvis du tror at det er tyngre å gå rundt å tenke på sin biologiske klokke enn å oppdra tre unger samtidig som man skriver doktorgrad, vitner det om at du ikke skjønner hva du snakker om. Jeg tror ikke de som ikke har fått barn ennå, går rundt å stresser og tenker aktivt på det ute av stand til å gjøre noe annet mange timer i døgnet. Å ha barn som skal følges opp tar mange timer i døgnet.

 

Jeg har vært student både med og uten barn, og jeg vet veldig godt hva som er tyngst.

 

Jeg trodde det var en ganske kjent sak at en del fag ble sett på som lette teoretisk sett.. F.eks kjenner jeg mange som har studert både juss og sosialantropologi eller sosiologi ved siden av. De jeg kjenner sier i hvert fall at dette er lettvektere teoretisk sett.

 

Hvor vanskelig kan det være å skrive om barnebursdager?

[Anonym bruker]

det er faktisk ikke så mange stipendiater på de juridiske fakultetene her til lands, og på mitt fakultet er det ingen, det er et relativt gjennomsiktig miljø, så håper ikke det sitter en stipendiat som blir forbundet med sånne idiotiske utsagn urettmessig.

du høres mer ut som en førsteavdelings student som faktisk tror at det mest intelektuelt krevende her i verden er jus, men de skippet realfag på videregående fordi det var for vanskelig å stå.

[Anonym bruker]

Jeg tok realfag, jeg, for jeg trodde det var medisin jeg ville studere. Synes ikke det var så veldig krevende akkurat.

 

Det er ganske mange juridiske phd kandidater, bare på mitt Institutt er det rundt 10 +/-, så det at det er så få er bare svada.

[Gjest]

Når du skriver at det er "en kjent sak", så regner jeg med at det er dere jurister imellom! At dere sitter og snakker nedsettende om andre fag og yrker, sier vel mer om deres behov for status og selvhevdelse, enn om hvor vanskelige de andre fagene er. Hvor "vanskelig" et fag er, kommer alltid an på hvilket nivå man er på. Det sier seg selv at den juridiske virkligheten ikke er mer komplisert enn andre virkeligheter, f.eks. den sosiologiske. Alle fag kan være så kompliserte som en har evne til å gjøre dem.

 

Hm... når det gjelder hva som er tyngst; å ha barn eller ikke, er dette sikkert veldig subjektivt. Jeg gjorde bare et forsøk på å fokusere på det positive ved HI sin situasjon. Jeg er for min del glad jeg ikke trenger å tenke på at den biologiske klokka tikker, samtidig som at jeg skal gjøre ferdig prsojektet mitt. JEG hadde vært veldig stressa hvis jeg ikke hadde hatt unger nå i min alder av 33 år, men det er meg. Andre trenger ikke være det. Da jeg studerte var jeg mye yngre, og det var naturligvis du også. Da var det ingen problemstilling, var det vel? Stresset over å være barnløs øker naturligvis med økende alder.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner faktisk flere som har studert sosiologi og sosialantropologi.. Jeg er enig med hun over, det er vel ikke akkurat tatt for å være av de tyngre teoretiske fagene..

[Anonym bruker]

Hva tar du doktorgraden i, forundringsautomaten?

[Anonym bruker]

Neida, realfag er ikke krevende, språkfag er ikke krevende, sosiologi og sosialantrolopogi er ikke krevende. Det eneste krevende fag i verden, er juss! :-D

[Gjest]

Neivel, hvis det var så "enkelt", synes jeg det er rart at det ikke var flere som fikk gode karakterer... Sosiologi er et fag som kan forstås på et banalt nivå, og det kan forstås på et mer komplisert nivå. Folk som sier at det er "enkelt", har kanskje trodd at de har skjønt mer enn det de faktisk har skjønt!

Jeg gjentar det jeg skrev tidligere her: Alle fag kan bli så kompliserte som du har evne til å gjøre dem, og hvor vanskelig et fag er, kommer an på hvilket nivå du er på. På grunnfagsnivå kan det for mange være enkelt, ja, men når du har kommet på hovedfagsnivå og doktorgradsnivå, er det "noe" mer komplisert.

[Anonym bruker]

Haha noen med seriøse mindreverdighetskomplekser fordi de studerer elttvekterfag... Alltid like underholdende..

[Anonym bruker]

Øhmmmm... er det ikke ganske innlysende at det er vanskeligere å få en phd i nevrologi enn i barnebursdager?

[Gemini7]

Signerer også Forundringsautomaten her.. Latterlig å påstå at jus er så sinnsykt mye mer krevende enn de typiske HF-/SV-fagene... Og dessverre ganske typisk for jurister å tenke sånn, så vidt meg bekjent..

 

Startet nettopp på ph.d.graden min før jeg gikk ut i svangerskapsperm, så kan ikke si hvordan det er å ta en grad med barn. Men- jeg jobbet som forsker på samme arbeidsplass før jeg fikk stipendet, og vet fra arbeidsmiljøet at arbeidsformen er veldig lik. Dvs - man har mye frihet (under ansvar) i slike stillinger og fleksibel arbeidstid. Har et barn fra før, og synes jeg har hatt fantastiske arbeidsvilkår den tiden jeg har vært i jobben min. Er et stort stipendiatmiljø på arb.plassen min, og omtrent alle har barn og har bare positive ting å si om kombinasjonen dr.grad og små barn. Selv om innspurten på avhandlingen selvsagt er tøff. Og for ordens skyld; faget er psykologi, ikke spesielt "lettjent"

[*-*]

Neimen, kjære jus og andre phd'ere med veldig veldig krevende fagfelt. Sorry om jeg høres umoden ut nå, men er dere helt idioter? Mener dere virkelig at det ikke er spesielt krevende å ta doktorgrad i for eksempel sosiologi mens jus er kjempevanskelig? Alt er håndverk kjære venner, jeg håper ikke det er mer krevende å ta phd i jus for deg enn det er å ta phd i mitt fagfelt for meg. Da må det i så komme av at jurister og nevrologer er paragrafryttere og nerder som ikke er vant til å tenke og analysere utfra eget hode. i så fall så skjønner jeg jo at det kan være svært krevende å skulle produsere selvstendig vitenskapelig arbeid.