Har dere som er imot skrikekurer hatt vanskelige barn å legge selv?

[atsjo]

Bare lurer her altså.

 

Jeg var veeeldig imot skrikekurer for en del mnd tilbake. Er imot at noen legger babyen å lar den skrike til den sovner enda da, men. Gutten min er 9mnd nå. Var såå flink å legge seg ei stund. Var bare å legge han rett ned så sovna han. De siste mnd har vært helt motsatt. Nekter rett å slett å legge seg for natta. Tilslutt begynte vi å gå ut av rommet i 3 min. Men det har vært max grensa. Noe lenger klarer jeg ikke. Men er rart hvor fort man kan forandre mening når man er i situasjonen selv. Jeg prøver hvertfall å ikke dømme andre så fort nå.

 

Ikke for å provosere her men bare lurer på om dere som syns det er helt grusomt av foreldrene å la barnet skrike noen minutter alene om dere selv har vært opp i slike situasjoner når barnet ikke vil legge seg.

[Gjest]

Ja, det har jeg, men jeg har brukt andre metoder enn skriking.

Prøver å ikke virke for dømmende, men heller få frem at det fins andre måter :-)

[Gjest Sekretøsa]

Minsten har blitt vanskelig og legge, legger han kl 19, men han tøyser gjerne frem til 21-22. Jeg er imot skrikekurer, (den bastante oppskriften) men lar han gjerne hyle, om det ikke er noe annet enn furting...

[Gjest]

Sønnen min har alltid vært vanskelig å legge. prøvde forskjellige metoder da han var liten...utenom skrikekuren. Det gikk helt fint da jeg kjøpte en spilledåse. Sov som en stein.

 

Men det ble forandret da han begynte i bhg. Var litt under 2 år. Da brukte jeg skrikekuren. Tok nøyaktid 3 dager.

[Himmel og hav]

Ja, jeg hadde vanskelige barn å legge, som ikke klarte å finne roen alene. Jeg prøvde (etter instendig mas fra bl.a svigermor) ferber en kveld, da hylskrek han til klokka tre om natta, og krabbet panisk etter meg i flere dager etterpå. Jeg gjorde det aldri igjen.

 

Når barna mine ikke klarte å finne roen på egenhand så valgte jeg istedet å være der og hjelpe dem. Jeg leste, sang, nynnet, strøk på ryggen og gjorde det som skulle til for at de sovnet, selv om det tok en time eller mer. Det var det som falt seg naturlig for meg å gjøre, og jeg hadde vel heller aldri noen forventnig om at de skulle sovne på egenhånd som små ( de klarte jo ikke noe særlig annet på egenhånd). Mulig at jeg hadde litt lave forventninger til dem, men det plaget meg eller pappa'n aldri å sitte hos dem. Etter at de var rundt halvannet år, så sovnet de oftere og oftere av seg selv.

 

Jeg dømmer ikke foreldre som velger "skrikekurer", men jeg kommer alltid til å mene at det finnes andre og bedre metoder.

[Gjest]

hehe...det kan jeg love deg at jeg har had ;-)

Jeg kan forsvarer noen minutters trøtt suttring og litt protest....det er helt greit. Har ei på 2 1/2år som suttrer litt hver kveld når vi legger henne, det tar 2 min så er hun stille og finner totten og bamsen sin.

 

Har bysset, trillet og styra for å få lagt minsta spesiellt i ei lang periode. Nå legger ungen seg uten et kny og sover hele natta ( ca 19.30- 8.00) 14 mnd gammel.

 

Er noe annet å la ungen skrike lenge som jeg vet forekommer pga at foreldrene skal være "prinsipp faste"....

 

 

Var flere mnd i strek vi aldri hadde kveld for oss selv..overlevde det også..

 

 

 

[Gjest]

Ja gjett om! Alle 3! Men å etterlate babyen alene er helt uaktuelt. De har skreket, masse, men aldri alene. En av oss har sittet med dem hele tiden, evt bare gått ut for å hente drikke el. De er ikke blitt tatt opp, men heller ikke forlatt.

[atsjo]

uff, føler meg nesten litt slem når jeg leser svarerne deres her.. Har bare vært så oppgitt i det siste når det gjelder legginga. Er så redd for at han skal føle seg forlatt, er jo ikke så stor.

 

Hørte om ei som hadde en 2 mnd gammel baby som bare lot henne skrike til hun sovnet. Det er rett å slett forferdelig.

 

Men hva syns dere som er imot skrikekurer om 3min egentlig?

[Min *lille* prins*er stor*]

Har ikke vært imot skrike kurer, men mine barn har aldri vært noe problem og legge heller, det har jo hent at de ha skreket litt når jeg har godt ut av rommet, men det gir seg jo kjapt igjen...

[Gjest]

3 min er lenge og babyer har ikke noe særlig godt tidsperspektiv. Nå kommerdet jo an på type skriking også. Sutring går vi ikke inn for og roer ungen selv selv innen 10 sekunder venter vi også, men er det virkelig skriking går en av oss inn og er der til ungen har roet seg helt ned og går ut igjen. Noen ganger holder det en stund da, andre ganger må en inn ijgen 10 sekunder etterpå ;-) Tror ikke du skal ha for dårlig samvittighet for noe som er gjort. Man blir ofte rådvill når man er sliten og lei, jeg har trådd kjempefeil mange ganger oppigjennom med mine små, men det går stort sett bra vet du :-)

[lille trille :)]

Vi har aldri kjørt noen skrike"kur", men det er ikke nødvendigvis sånn at vi tar han opp med en gang han knyr litt heller (1 1/2 år). Han er gjerne grei å legge, men våkner MYE om natta, har ikke sovet mer enn 3 hele netter siden han kom! Jeg får meg ikke til å la han ligge og gråte i og med at jeg ikke kan være sikker på at han ikke har vondt noe sted/er plaget med feks tenner, voksesmerter eller annet. Vi har også funnet ut at han nok kan være litt utrygg om natta og han har alltid vært veldig kontaktsyk, så vi tar han opp til oss en gang iblant og da roer han seg tvert. Han er jo fortsatt veldig liten og vi har skjønt at han nok trenger mye kontakt.

 

Skal ikke dømme de som tyr til skriking (vet hvor forvila og frustrert man kan bli!!), men hadde aldri klart å utsette egne barn for noe sånt!!

 

Lykke til alle som sliter, har hørt at det blir bedre ;o)

[Gjest]

3min kan føles lenge for en baby, så jeg ville heller prøvd andre ting. Skjønner at man blir desperat, prøv heller å se på det slik at du nå skal legge et godt grunnlag for søvna resten av barndommen til den lille, og da tviler jeg på at diverse varianter av skrikekuren er det beste. Legge tid ska være kos. Jeg forlater ikke engang 2 1/2åringen før hun har roa seg...hun suttrer litt og protesterer til jeg har strøket henne over ryggen et par min, da kjenner jeg at hun slapper av i kroppen og så blir det stille.

 

De som lar en 2mnd gamle unger skrike seg i søvn kan ikke være helt vel bevart...får vondt i magen av sånt jeg.

 

 

[Gjest mphs]

Ja. Og hun er fortsatt vanskelig å legge hver kveld. Hun er snart 3 år. men vi er fortsatt mot ferber.

Heldigvis har lillepia så langt vært enklere å ha med å gjøre.

[Aibell]

Jeg har et barn på 8mnd som overhode ikke lar seg legge . Fra to til tre måneder sovnet hun i vogna med litt byssing, men det gikk over gitt.

 

Jeg tar med meg laptop'en og legger meg med henne hver kveld. Jeg aner ikke lengre hva alenetid er, sex har jeg glemt hvordan føles, men jeg kommer ikke til å la barnet mitt gråte alene. Det finnes alternative metoder om jeg skal lære henne å sove alene.

Jeg og pappaen har all verdens tid til å være kjærester, min datter er liten bare en gang.

 

Det finnes studier som antyder at barn som skriker alene kan bli sårbare for angst og depresjoner. Selv om det er bare potensielt så velger jeg å ikke ta den sjansen.

 

 

 

 

[Gjest]

Jeg tror som deg at de som er mest imot er dem som ikke har trnegt sånne kurer...

[Prinsemammaen]

Vi sleit ekstremt (!) med sønnen vår de første 8 månedene, men det var helt utenkelig å ta skrikekuren på han.

 

Det har mer eller mindre gått seg til av seg selv... Han er nå 2 år.

[furia]

hmmm... for meg så blir det nesten like ille.. beklager!

[Bergene]

Ja gjett om!

[Gjest]

Til meg? Hvordan det?

 

Skrikekur: Gå fra babyen og la den være alene på et mørkt rom i flere minutter.

 

Vi gjorde: Gikk inn når det ble gråting, satt/stod med sengen og strøk over ryggen, håret og mumlet beroligende til barnet var rolig. Ventet litt og gikk ut dersom barnet virket rolig. Inn igjen ved mer gråting og samme prosedyre. Altså vi responderte på gråten og var med barnet fysisk hele tiden mens det var lei seg/sint.

[nicknavn]

Jeg tok en litt annen variant, da min gutt fikk for seg at han ikke skulle legge seg alene.

Han har alltid lagt seg uten problemer, legger seg ned og sovner med en gang.

Men så kom den berømmelige seprasjonsangssten og da nektet han,

 

Nå har han soverommet i tilknyttning til mitt, så jeg satt meg ned på sengen min og ga han ikke noe oppmerkosmhet i det hele tatt, så ikke på han en gang, han skrek litt, så etter meg og skrek litt. Holdt på slik i 15 min og så sovnet han.

Neste kveld det samme, men nå tok det 5 min og han sovnet, 3 kvelden så han etter meg 1 gang og sovnet. Etter det har det ikke vært problemer i det hele tatt.

 

Mulig det er en variant av skrikemetoden, men jeg er ikke fan av å la han skrike alene for så å gå inn til han, bedre at han så meg, men jeg måtta passe på å ikke se på han når han tittet opp mellom sprinklene på sengen. Samt å ikke prate eller lage andre lyder. Torte nesten ikke puste i tilfelle han skulle oppfatte det som oppmerksomhet.

[Prinsemammaen]

Glemte å legge til at om man bestemmer seg for å ta skrikekuren, burde man vel forsikre seg om at barnet er 110 % friskt!

 

Da gutten min var 8 måneder dro vi til osteopat med han, og det viste seg at siden fødselen hadde vært såpass tøff, ble hodet hans klemt. Det skjedde da noe med de platene i hodet som gjorde at væsken som skal flyte oppi hjernen ikke fløt så fritt som det skulle gjøre. Dette gjorde at han ALDRI klarte å finne roen. Og det er jo forståelig! Vi gikk gjennom MYE de første 8 måneder.

 

Når jeg tenker tilbake, så hadde jeg ALDRI kunnet tilgi meg selv om jeg hadde valgt å ta skrikekuren på han! Stakkars, det var jo virkelig en grunn til at han aldri klarte å finne roen.

 

Så råder dere i hvert fall å sjekke om det ikke feiler barna noe om dere velger skrikekuren.