Dette er meg:-(

[Anonym bruker]

Nå er jeg drittlei av alle kiloa som bare henger og slenger.

Jeg veier 95 kilo, er 168 høy, og hver gang jeg prøver å spise sunt/ trimme ol, så skjer det noe som gjør at jeg mister hele lyssten, istedenfor setter jeg meg inn og spiser som en gal. Kan godt ha en pose chips hver dag:-( Jeg eier ikke viljestyrke akuratt nå, det er for mye annet som skjer rundt meg. Jeg har kastet bort penger på det ene Grete Roedekurset etter det andre, men jeg har ikke tid til å telle kalorier og å gå rundt sulten halve dagen.

 

Jeg har tidligere trent for å holde meg i form, men jeg er nå så tung at jeg ikke vet hvor og hvordan jeg kan starte. Hver gang jeg hopper på tredemøllen er en nedtur, for jeg klarer ikke mer enn 5 minutter. Da er jeg helt utslått. Jeg føler at jeg må bli kjent med min egen kropp igjen.. Det er vanskelig.

 

Vet dere at jeg ikke orker å treffe gamle kjente, fordi jeg har lagt meg sånn ut. Jeg orker ikke se meg selv i speil i butikker ol. Flere som har det slik? Jeg erså flau!!!

 

Jeg skal til legen i Juli, så da tenkte jeg å ta opp med ham om jeg kan få Reductil eller noe annet for å hjelpe meg igang. Tror dere at jeg vil få det? Hva må jeg begrunne det med? Legen min er veldig imot slike medisiner at jeg gruer meg veldig til å spørre ham...Noen andre med slik lege, men som likevel har fått Reductil? Hadde vært kjedelig å fått en nedtur hos legen også, hvis jeg klarer å åpne meg helt for han.

 

Håper på svar:-)

[Anonym bruker]

Det finnes to av oss her inne ihvertfall. Innlegget ditt kunne vært skrevet av meg til og med. Jeg blir nesten litt motløs, og det hjelper så lite når den generelle oppfatninga blant folk er "det er jo bare å spise mindre og å røre seg mer.". Joda, stemmer, det er BARE å gjøre det... så hvorfor greier jeg ikke det? Jeg har vært slank en gang i tida jeg og!

 

Er som om all lufta er ute av meg. Hver morgen møter jeg en fremmed i speilet, tenker vanligvis at vedkommende ikke ser videre bra ut, før jeg trer på meg klær og forsøker glemme synet.

 

Det som skremmer meg mest er denne "redselen" for andre mennesker. Jeg er redd for å bli møtt med anklagende blikk, spydige kommentarer, er redd for at noen skal se for lenge på meg, og vil helst bare synke i bakken - og jeg pleide være livlig, sosial og særdeles glad i mennesker!

 

Jeg har forsøkt å gå ned i vekt, men det er så fryktelig demotiverende å se hvor sakte det går nedover. Med mine 120kg og 180cm føler jeg meg veldig ruvende. Utallige ganger har jeg gått ned 5kg, hvor det har tatt meg 5 uker, for så å gå opp igjen 5kg. Dersom jeg ikke kommer meg nedover snart, ender jeg opp som "slankeoperasjon neste", og det vil jeg helst ikke...

[Galskapens overhode]

Orker ikke være anonym jeg da..

 

Vet jeg er feit..

Men i dag tok vesla på snart 5 år bilde av meg.. Jeg klarte nesten ikke se på personen på bildet.. Jeg har blitt en ballong.. Jeg ser sliten ut.. Blitt 20 år eldre bare på 5 år..

 

Bare lyst til å gråte.. Sa det til sambo at jeg ville forstått det hvis han gikk fra meg slik jeg ser ut nå.. 95 kg og 165 cm...

 

Ammer så får ikke akkurat superslanket meg.

Fikk en gang i tiden Xenical av legen min, men han er veldig forståelsesfull. Det funket for meg i hvertfall.. Men fikk til slutt ikke råd til å gå på det lenger (650,- for 4 uker) Dette var i 2004.. Nå 4 år senere er jeg like tung igjen..(gått opp 10 kg) SNUFS!!

 

Skulle ønske jeg hadde noen til å motivere meg.. Noen jeg måtte rapportere til ukentlig.. Noen som kunne smikke meg på fingrene og gi meg en pep-talk når det skeiet ut..

 

Gruer meg til vi skal gifte oss i august.. gruer meg til å dra til fotografen..

 

MOTIVASJON KOM!!!!!!!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Flott! La oss sette igang alle tre, selve vektnedgangen er ikke det mest krevende - det vanskeligste er å ha motivasjon nok til å holde koken når man begynner å bli sliten og lei, og å komme igang uten "nei... litt mer sjokolade/mat nå, jeg kan begynne på nytt igjen imorgen."

 

Jeg må starte nå, kan faktisk ikke leve slik stort lengre. Det er mellom 30 og 40 kilo for mye av meg, dersom jeg ikke snur det nå, sitter jeg snart her med 60-70kg for mye.

[Anonym bruker]

min erfaring er at aktivitet er det viktigste. og så kommer selvfølgelig kosthold, men ta et steg om gangen.

 

IKKE TENK PÅ ALT DU IKKE KAN UNNE DEG!

 

Begynn å legge inn gode vaner. ikke for mye på engang. det gjør ingen ting om du sprekker. og du har resten av livet ditt på å få dette til. tenk hver dag hvilken god vane kan jeg gjøre. spis en frukt du liker. og så spis litt grønnsaker. lag en juice. lag smothie, kjempegodt. ha fokus på det du vil oppnå. hvordan ønsker du ditt kosthold skal være. kan anbefale silva metoden på det sterkeste. jeg har lagt om kosten, og jeg har brukt et par år på å venne meg til en ny livstil. dere kan også få det til. det er ikke gjort over natten.

[Galskapens overhode]

Send meg en PM da.. så kan vi begynne!!

 

Er ca 40 kg for mye av meg også.. realsitisk sett ville jeg nok trives best med 25 kg mindre..

 

Jeg har byttet ut de 2-4 skivene med sjokade jeg spiste til frokost med havregryn med yoghurt i stedet..Samt spiser jeg 1 frukt 2 timer senere så jeg ikke skal bli snopen før lunch

Skal holde p dette i 2 uker nå før jeg legger inn flere nye timg..

Skal heller ikke spise etter kl 19 på kvelden..

 

Litt stolt er jeg av meg selv da... har klart å slutte med jsokoladen =D MÅTTE ha 1 hver dag en stund.

[Anonym bruker]

Til hovedinlegger og alle dere andre slitere...jeg vet hva dere snakker om,for jeg er der selv,men på tur nedover med hjelp av reductil. Jeg har vært stor i flere år nå,og under siste svangerskap gikk jeg ned en god del,og følte meg faktisk mye bedre enn jeg har gjort på lenge,tross i at jeg bar på et barn. men da babyen var ute,begynte kiloene å komme tilbake. Jeg fikk igjen matlysten og søthungeren. Kiloene raste fort på igjen,og jeg fant ut at det her går ikke lenger. Gikk til legen,hun sjekket BMI'en og mente jeg kunne få prøve reductil. Jeg veide da 109 kilo og er 165cm. Nå har jeg snart gått på de i 3 mnd og jeg har gått ned 13 kilo,og merker virkelig forskjell. Ikke bare på klærne,men på mat-inntaket. Jeg spiser under halvparten av det jeg gjorde før. Jeg er veldig takknemlig for at jeg hadde muligheten til å få prøve disse tablettene,og jeg anbefaler alle som har muligheten til å gjøre det samme. søthungeren er nok der enda,men jeg bruker crom og passer på å ha frukt tilgjengelig hele tiden. Jeg har ikke sluttet å unne meg ting,men alt er mye mer moderat nå. Tar en bit kokesjokolade og er egentlig fornøyd da. Ønsker dere alle sammen lykke til med kampen mot kiloene.