Er jeg urimelig?

[Anonym bruker]

Er gravid med to aktuelle fedre. Den ene er one-night-stand, den andre er eksen min (hadde vært slutt i nærmere ett år da unnfangelsen fant sted). Begge vet at de "kanskje" skal bli far.

Eksen min sa han skulle stille opp, men klarer det desverre ikke. Var en grunn til at det ble slutt, og har ingen planer om å bli sammen med ham igjen. Vi krangler hele tiden og bryter hverandre ned. One-night-standen stiller også opp i den forstand at han svarer på meldinger og slikt, men virker ikke særlig interessert. Kan ikke klandre ham heller, MEN: det er faktisk like mye hans feil at vi er i denne situasjonen! Vi visste begge at det kun var en one-night-stand, og vi er ikke akkurat dyden selv noen av oss. Han har lært nå (begynt å bruke kondom), men Gud vet hvor mange barn han kan ha rundt omkring... Skulle bare ønske han brydde seg litt!

Eksen er det enda verre med. Han begynner å true med delt omsorg osv om jeg ikke lar ham være delaktig i svangerskapet. Men hvordan kan jeg la ham være delaktig når han konstant kjefter på meg, driver telefonterror og i tillegg har en forhistorie som voldelig? Innrømmer at jeg er redd ham, men tør ikke si det til noen. Vet at han aldri kommer til å slå barnet, så vil ikke skape et enda dårligere forhold til ham ved å "sladre". Men er jeg urimelig når jeg ikke ønsker kontakt under svangerskapet? Om barnet viser seg å være hans, er det klart han skal få være delaktig. Han kan komme ofte på besøk, men vil ikke være alene med ham. Dette vil gå greit i praksis, da jeg leier leilgihet hos foreldrene mine. Men kan jeg kreve dette? Eller skal jeg la ham bestemme alt?

[JuliGutten]

Hei:)

 

Hmm....jeg synes vel at han bør få være med under svangerskapet. Jeg ble gravid med x min, og han var ikke veldig glad for det i begynnelsen, men etter litt begynnte han å glede seg. Jeg har vel hatt litt lyst til å "gjøre alt selv" i perioder, men tatt han med på ultralyder og sånn for det (selvom jeg ikke hadde veldig lyst i starten). tror at for gutter blir det veldig mer virkelig når de får være med, og hvertfall på ultralyd og litt innkjøp av ting og sånn. For bf min har det hvertfall hjulpet mye, og jeg tror at det tar lengre tid å få igang kontakten mellom barnet og faren hvis han blir utestengt fra svangerskapet. Nå er vi gode venner, og han gleder seg masse masse til å bli pappa:)

[LiseLene]

Hvis du er redd for eksen din, og han har vært voldelig (psykisk og/eller fysisk) så syntes jeg du skal skaffe deg hjelp ett eller annet sted. Enten hos advokat, hos politi eller hos legen din. I verste fall kan han finne på å skade deg, og det skal vi ikke ha noe av.. Du har rettigheter i en slik situasjon, men det er rettigheter fagfolk har mer peiling på enn oss her på BIM.

 

Det eneste rådet jeg kan gi deg er å ikke "yppe" med ham. Ikke terg ham på noen måte, og oppfør deg som du ellers ville gjort. Men vær for guds skyld forsiktig - hvor mange hører vi ikke om som blir skadet av ekskjærester og kjærester? Ikke ta deg vann over hodet, men snakk med noen som har peiling på lignende situasjoner. Jeg kan garantere deg at ikke du er den første som (kanskje) har blitt gravid med en som er voldelig. Dessverre.

[Anonym bruker]

off, dette høres ikkegreit ut!! Jeg har selv minimal kontakt med bf. Ikke fordi han er voldelig, men han tapper meg for energi. Han valgte å gå da jeg var 3 mnd påvei med vårt planlagte barn, og det har ikke vært enkelt for meg i ettertid, er jo en prosess og skulle komme over både han og drømmen om "familie". Hvergang vi har hatt kontakt, så detter jeg liksom ned på bunnen igjen, lufta går ut av ballongen. Jeg drømmer mye og sover dårlig. Så derfor orker jeg ikke ha kontakt med han utenom når jeg absolutt må som f.eks møte i bank ang salg av leilighet, møte på familievernskontoret ang samvaærsordning når lillegull kommer ut o.l, som jordmor sier til meg, "du skal bygge deg opp til å ta vare på dette barnet og du skal gå igjennom en fødsel, da må du selv ta de forhåndregler som gagner barnet ditt her og nå." Når jeg blir tappet for energi og ikke har dt bra, har lillegull det heller ikke bra... og det samme gjelder deg, du bygger ikke deg selv opp ved at han får drive å terrorisere og kjefte på deg.

 

Min bf vil også ha kontakt med lillegull, og det skal han selvfølgelig få når lillegull er kommet ut. Da han valgte å gå, sa jeg at vi kunne gå til rådgiver for å om ikke annet bevare ett vennskap, men han stakk av i 14 dager istedet. Nå må han bare ta konsekvensene av dette selv... det er for vondt for meg (psykisk) å ha kontaktmed han. Gjør det absolutt ikke for å være slem, skulle selvfølgelig ønsket at vi var venner, menmen.. håper samværet går bra etter fødsel, og at hormoner som gjør meg mere sårbar forsvinner raskt.

 

Å true med delt omsorg er jo bare tull, er ikke annbefalt at barn begynner med overnatting hos far før de er ca 10-12 mnd. Annbefaler deg å ta kontakt med familievernskontoret for samtale, slik at dere får info om hvordan samværsordninger og reglene er. dere kan ha samtale felles eller hver for dere.

 

Jeg har også gått til tett oppfølging/samtaler hos jordmor pga situasjonen, dette annbefaler jeg deg.

 

Ønsker deg masse lykke til, husk at barnet er det viktigste, og det har det ikke bra når du ikke har det bra.

 

Mange goe tanker sendes deg og den lille, fra meg og lillegull.

 

klem