Dere med barn som "liksom-gråter", det er dere som gir barnet for lite oppmerksomhet.

[Anonym bruker]

Om barnet/babyen føler for å liksom-gråte for å få oppmerksomhet, så vil jeg påstå at du som forelder bør se litt nærmere på hvor mye oppmerksomhet barnet faktsik får! Det sier seg selv at barnet med liksom-gråt higer etter mer kontakt, kjærlighet og oppmerksomhet.

Det er faktisk vår oppgave å gi barnet dette! Det er ikke barnet som må skjerpe seg. Tenk litt på dette; om du gir nok, så vil ikke barnet trenge å liksom-gråte mer.

 

[Anonym bruker]

Hoho, latterligste jeg har hørt!

Unger er utspekulerte og finner på hva som helst for å få oppmeksomhet. En unge skal ikke ha oppmerksomhet 24/7 Det er ikke normalt det. Ingen her i livet har oppmerksomhet rettet mot seg hele tiden, og det må ungene lære seg. Det er litt av måten du blir selvstendig på.

[Anonym bruker]

Jenta mi får oppmerksomhet hele tiden, tror ikke det finnes noen andre barn som får så mye oppmerksomhet som henne, allikevel så klager hun av og til når jeg legger henne, og hun skal være i senga senneste kl 19, men det blir alltid før den tid.... men er det sove tid så er det sove tid, tar ikke henne opp fordi hun ikke vil sov, barn vet jo ikke og det vi voksne som må få sørget får å gi dem fine vaner, så jeg er ikke helt enig at så fort barnet liksom gråter så er det snakk om oppmerksomhet (mangel på det) kanskje det stemmer på dine barn siden du vet det så godt, og da må du jo sørge for å gi mere av deg selv til barnet )

 

Så være så snill og ikke kom son tull, pass heller på dine barn og gi dem det dem trenger, ikke påstå noe du ikke har peiling på.. !

[Anonym bruker]

Du skal ikke gi barnet oppmerksomhet nonstop. Det skaper hvertfall barn som liksom-gråter;)

 

Barn må faktisk lære at mor og far ikke er "tjenerene" deres;) Og de må lære hva som er bra for dem i lengden; som gode rutiner. Hos et barn er det øyeblikket som teller, mens foreldrene ser det lange løpet. Derfor skal en som foreldre være de som rettleder(og ikke de som syr store puter under armene på barnet) slik at når det kommer ut blant andre så fungerer de sammen med dem og tåler at andre får oppmerkomhet og bestemmer, og da ikke får et sjokk over at de ikke er senter for alt der også og ikke alt alltid går slik de vil..... De må lære å tåle nederlag også, og at ikke alltid deres vilje og ønske kommer først.

 

Regner faktisk med at du HI ikke har særlig stort barn selv;) Du forandrer nok mening etter en stund;)

[Anonym bruker]

Barn som liksom-gråter, gjør det som regel fordi de er vant til å få for mye oppmerksomhet, og reagerer på denne måten når de ikke får det. Barn som ikke får nok oppmerksomhet, gråter på ordentlig. Les litt bøker, du. Eller bruk den logiske delen av hjernen din.

 

Jeg har gitt snuppa voldsomt mye oppmerksomhet siden hun ble født. Det har falt naturlig, hun er min eneste, og jeg er hjemme med henne hele dagen. Nå er hun 10 mndr og har begynt med krokodilletårer hvis jeg fokuserer på noe annet i to minutter. Helsesøster forklarte sammenhengen, og rådet meg til å begynne å lære henne at hun må vente.

[Anonym bruker]

jada, hvor har du lært dette da?? Egenstudie???

Du må nok lenger ut på landet med denne her altså! Jeg gir barnet mitt så mye oppmerksomhet, tid og kjærlighet at det flommer over men det kan likevel finne på å liksom-gråte..

 

Kanskje det vil ha oppmerksomhet akkurat da, og det ikke får det??

Kanskje det vil noe det ikke får lov til??

 

Les noen bøker om barneoppdragelse og barn..

 

[<3 mine søte små<3]

eller barnet liksom gråter, for å få viljen sin..

 

[Antinissen]

Og dette er en typisk uttalelse fra en som har vært forelder i 5 min...

[Anonym bruker]

om det med liksomgråting kommer av for lite oppmerksomhet eller ikke det vet jeg ikke, men det er jo en mulig forklaring. men det er jo en kommunikasjon og barnet ønsker nok en respons, og da bør jo en som forelder gi respons.

jeg har to barn, og når minsta som er baby gråter, da begynner storebror å liksomgråte. om det er en lek, om han egentlig kommuniserer med henne, en form for sympatii eller om han kommuniserer til meg som en form for konkuranse om oppmerksomhet vet jeg heller ikke.

 

men jeg synest jo det er temmelig tidlig å ha rigide sovetider og oppdragelses regimer for å få selvstendige individer om en snakker om babyer og smårollinger. det må jo ikke gå på bekostning av kjærlighet og trygghet, eller trøst når det trengs. barn krever mye stimulans og arbeid fra vår side, en kan jo ikke bare la de seile sin egen sjø, fordi de skal lære livets harde realiteter før de begynner i barnehagen.

[Anonym bruker]

ha ha ha, det var dagens latter. Noe av det dummeste jeg har lest her til nå. Lurer seriøst på hvor gammelt barnet ditt er eller om du i det hele tatt har barn??!

Ikke gidder jeg å fortelle deg hvor mye og ofte jentene mine får oppmerksomhet og kjærlighet for dette blir for dumt å lese..ha ha ha.

[Kjukka]

Ja, greit... skal begynne å gi dattera mi oppmerksomhet 24/7 jeg. Så må jeg fortsette med det til jeg dør. Sier seg selv at de må få være litt alene, alle har behov for å være alene. Jeg har ei på 7 mnd., som ligger på rommet og sutrer, fordi hun ikke vil legge seg til tider, for det er mye gøyere å være oppe å leke med mamma eller pappa. Og hun slutter å gråte i det sekundet jeg kommer inn døra. Men greit. Du kan bare la barna dine manipulere deg fra de er små, så har de deg rundt lillefinger`en resten av livet, blir bortskjemte og får alltid viljen sin. Og om du hadde hatt barn selv, så hadde du skjønt det selv. FRØBRØD!!!

[Anonym bruker]

kjære hi

mye vil alltid ha mer;) ikke bra å få noen bortkjemte drittunger. de vil uansett grine til seg mer og mer, enda så mye oppmerksomhet de får. tenk litt før du legger ut slike innlegg neste gang.

[Anonym bruker]

jeg er ikke hi, men litt enig

det betyr ikke t jeg ikke har tenkt, det betyr bare at jeg har tenkt annerledes enn deg

jeg har forresten riktig deilige livsglade barn, og ikke bortskjemte drittunger

jeg gir mye positiv feedback og oppmerksomhet, og godt mulig de vil ha mer for flinke og greie det er de

[Antinissen]

Jeg er ikke av den oppfatning at barn blir bortskjemte av oppmerksomhet, men å påstå at barn som liksomgråter gjør det fordi de ikke får nok oppmerksomhet er så langt bak mål som man får det, og det vitner om at hi overhode ikke har erfaring med f. eks toåringer.

Barn bruker gråt som kommunikasjonsmiddel fra de er født. Når de blir eldre så må de også lære seg å bruke andre måter å kommunisere på enn gråt. Har selv en som lett tyr til sutring, fordi det rett og slett er enklest, og noe avhengig av når på dagen det er. Da handler det ikke om oppmerksomhet, men om å bli vant med andre måter å formidle seg på.

[Anonym bruker]

Jaja... Så bra at du har funnet løsningen;)

 

Regner med at du har veloppdratte, veslevoksne barn som aldri sutrer etter oppmerksomhet? For det er jo klart, det er ikke noe som heter trassalder o.l, det er bare vi som er dårlige foreldre.. I got it...... hehe..

[hit og dit]

Du det skal eg love deg 100% sikkert at ikkje er årsaken til mallo sin liksomgråt. Ho faker når ho vil ha fjernkontrollen, kaffikoppen eller vil dra hunden i pelsen. Når mamma seier nei, da prøver ho å presse fram nokre tårer. Då det ikkje funker på meg, så begynner ho fort å gjere seg morsom og fin i staden, og då får ho så mykje oppmerksomhet som ho berre vil, men fortsatt kan ho berre glemme fjernkontrollen. Greit nok så liksomgråter ho svært sjelden også, kun når ho prøver som siste utvei å få viljen sin.

 

Slutt å vite så mykje betre enn alle andre HI, du kjenner ikkje alle ungene der ute.

[Anonym bruker]

Det er det teiteste jeg har hørt!!

Jeg har en gutt som liksom-gråter sutrer inn i mellom. Det tror jeg de fleste gjør.

Grunnen til at min sønn gjør dette er fordi han er veldig glad å bli bært. Desverre.. men slik er det bare. Og noen ganger må vi ignorere det, og aktivisere han med andre ting. Han skal ikkje være vandt til å sutre for å få det som han vil hele tiden.

Og han får MYE oppmerksomhet!

 

Jeg jobber skift og er derfor hjemme med han nesten hver dag og går på jobb om kvelden. Vi er ute å går tur, sitter på gulvet å leker, finner på forskjellige ting hele tiden, han har kanskje en halvtime pr dag der han leker helt alene med lekene sine.

Og han er 1 år og 2 mnd! Så om du skal komme hit å fortelle meg at jeg gir han for lite oppmerksomhet og at det da er derfor han sutrer av og til, så må du lengre ut på landet med den altså!

Barn er utspekulert, de vet hva som skal til for å få det slik dem vil, det er fakta!