brystbetennelse fra helvete! Litt lang

[søtnos venter nr 2]

Nå skal jeg komme med min skrekk historie om brystbetennelse.

Drømmen var å amme mitt lille barn fra dag en, men det skulle ikke være så veldig lett. Det var vondt i venstre pupp fra dag en, og det ble aldri noe bedre. Barnet mitt har et ekstremt sugebehov, og han ble aldri mett...(trodde jeg i hvertfall) Han lå mye på puppen, og jeg følte at det eneste jeg gjorde var å amme. Synes ikke det å få baby ikke lenger bare var kos. Hadde masse vondt hele tiden, og etter to uker kom feberen for første gang, og puppen var rød. Maserte og maserte, han lå mye mere på den puppen. Og formen var dårlig. feber, og veldig sliten. Men tenkte, hvem er ikke det med disse små?

Ukene gikk, og formen ble ikke bedre, puppen ble verre. Var hos legen, men hun så ikke på den en gang... og fikk ikke antibiotika..

Det gikk ennå en uke, og puppen var blitt bare en stor kul. Jeg stod i dusjen hver dag, og "dyttet" nedover til tårene trillet av smerte.

Dro på nytt til legen, og da fikk jeg antibiotika, men kanskje litt for sent??

Dro hjem til mamma for å få litt avlastning, sov så dårlig. Dro å lånte meg en elektronisk pumpe, og følte meg som en ku... Bare at det ikke kom noe melk ut da.

Formen ble dårligere, og jeg dro igjen til legen. Der fikk jeg piller for å slutte å amme, og skulle få et flaske barn. Var faktisk en stor lettelse. Men samme kveld ble formen kjempe dårlig, klarte ikke lenger å holde på mat, så vi dro på legevakten. Ventet i nesten 3 timer, før vi fikk hjelp. Og da fikk jeg beskjed om at jeg ikke hørte til det sykehuset. Og jeg får to paraset før ferden gikk videre til Ahus, og det tok oss over en halv time å kjøre. Da jeg kommer ditt, vil ikke de ha meg heller... Hva skjer med det. Blir dermed sendt til Aker... Og der tar de meg i mot, endelig.

Og legen ser på puppen, og slår fast at den må opereres. Jeg hadde fått en kjempe stor infeksjon i kroppen i tillegg med masse feber. Ble operert den natten, og bir liggende på sykehuset i 4 døgn.... Dette var en absolutt lite morsom oplevelse. Særlig med en 7 uker gammel baby hjemme.

Men det endte da godt, han tar flaske, og pappa er hjemme og passer på

Så alle sammen, ta vare på puppene deres.

[Anonym bruker]

Sloss som et "dyr" for å unngå samme skjebne. Har vært gjennom en antibiotikakur, men det hjalp bare så lenge den varte....

 

Jeg er på siste forsøk nå. Om det ikke løser seg i løpet av en uke, så blir det flaskebarn dessverre.

[Manx]

Uff stakkars deg.. det hørtes ikke godt ut i det hele tatt! Så dårlig at det ikke ble tatt tak i fortere, da kunne mye strev vært unngått kanskje. Kan jeg spørre deg om hvordan medisinene for å slutte å amme virket? Var det de du ble så dårlige av på slutten, eller var det betennelsen? Jeg har nemlig fått resept på medisiner for å stoppe melkeproduksjonen da jeg sliter med gjentakende brystbetennelser, og klarer ikke slutte på egen hånd.....

Uansett.. får håpe det går bedre med deg nå!!

[Gjest]

Kjenner jeg ble skikkelig sint når jeg leste innlegget ditt.

Du må ta en alvorsprat med den første legen du oppsøkte, det er rett og slett ikke bra nok, hun burde jo absolutt ha sett på brystet ditt samt tatt en melkeprøve!!! Huff, synes synd på deg.

 

Jeg hadde litt uflaks selv, fikk brystbetennelse, men ventet litt for lenge med å oppsøke lege, trodde det bare var tette melkeganger som skulle gå over av seg selv. Legen ga meg feil type antiobiotika og en klump jeg ba henne spesielt se på sa hun bare var melkekjerteler. Og hun hadde selv ammet flere barn så hun ga meg inntrykk av at dette hadde hun greie på.

Ble ikke bedre og dro på legevakt i annen by noen dager senere, fikk ny antibiotika og dagen etter fikk jeg time på Ullevål for i tillegg til brystbetennelsen hadde jeg fått en brystabcess.

Fikk veldig bra behandling der.

 

Klarte å amme hele tiden, produksjonen gikk litt ned i den ene puppen og jeg ga tillegg i en kort periode.

[star78]

Hei,

jeg slet med det samme. Jeg fikk tette melkeganger i tillegg til brystbetennelse og fikk beskjed om å amme og amme. Brystet var helt tett til tider og jeg fikk det bare ikke i gang. Jeg fikk heller ikke løst opp mine tette melkeganger og da brystbetennelse nr. 2 meldte sin ankomst, endte jeg på legevakta og ble sendt rett på sykehuset. De konstanterte en alvorlig betennelse og absesser i begge bryst. Absesser er med puss-samlinger som kan oppstå bl.a. i tette melkeganger og ender med betennelse. De kjennes ut som tette melkeganger, men kan selvsagt ikke masseres eller pumpes/ammes ut. Eneste behandling var antibiotika intravinøst og drenering. Pusset mitt hadde stått en stund og blitt tyktflytende (betennelse nr 1 hadde ikke blitt behandlet med antibiotika slik at den ble kronisk og endte som betennelse nr 2 til slutt). Etter en uke på sykehus (uten min 4 uker gamle baby), endte endte det med full narkose. Det ble operert inn dren i begge bryst. Jeg slapp ut på permisjon etter ca 2 uker, men er ennå daglig tilbake for behandling. De regner med at det vil ta ca 2 mnd for sårene er skikkelig skylt og grodd. Jeg bare håper at all pussen har kommet ut og at jeg ikke må gå gjennom dette på nytt.

 

Årsaken til at jeg deler historien, er at brystbetennelse ikke er noe man skal ta så lett på. Er den bakteriell, må du insistere på antibiotika. Hvis ikke, risikerer du mer enn du er klar over. Jeg prøvde første å amme på mitt vonde bryst, men han slet med å få ut melken og ikke var det mye der heller. Jeg prøvde å fullamme bare på ett bryst, men det var ikke nok melk til det. Til slutt måtte jeg krype til korset og kjøpe mme. Følte meg som en skikkelig fiasko og dårlig mor som laget mme til ungen min siden vi blir bombardert med argumenter om hvor bra mm er for ungen. Ettersom jeg var syk og totalt utslitt, skadet ammingen forholdet til ungen min mer enn jeg tror melken var bra for han.

 

Jeg hadde ikke lyst å prøve mme, men da jeg endelige gjorde det, ble lillegutten så glad og drakk og drakk. For første gang fikk han spise seg mett!

 

Jeg endte med å slutte helt med ammingen. Jeg er fortsatt innskrevet på sykehus selv om jeg kan reise hjem hver dag etter endt behandling. Nå har jeg begynt jobben å bygge opp igjen båndet til ungen min. Etter 2 uker uten mamma, er det nok uvant både for han og jeg at vi nå skal tilbringe hele dagene og nettene sammen.

 

Jeg håper historien min kan være nyttig slik at ikke flere ender opp slik som meg:-)