Ble aldri tvillingmamma...

[Ruter]

Jeg var en ivrig leser av disse sidene for en tid tilbake. Var svært plaget av oppkast og kvalme, og hadde god tid til å holde meg oppdatert siden jeg var sykmeldt. Fant ut i uke 9 på en ultralyd hos Volvat at vi skulle ha tvillinger, etter at det første sjokket hadde gitt seg begynte vi å glede oss veldig.

 

Fikk beskjed om at de var enegga, og kjøpte bøker og leste på nettet om alt fra dobbelamming til navnevalg og TTTS. Var på ultralyd på Rikshospitalet i uke 13 og alt så veldig bra ut. Fikk ny time i uke 16 for å følge med på utviklingen. Da kom sjokket…. Begge tvillingen var døde! Siden jeg hadde kommet såpass langt fikk vi time dagen etter for å føde dem ut. Det ble et forferdelig døgn og det sterkeste var kanskje å se de to små vidundrene…

 

Har hatt en tøff måned med mange tårer og tunge stunder, men nå er jeg tilbake på jobb og begynner å se fremover. Er ikke meningen å dytte min sorg på dere, men håper denne meldingen kan være en påminnelse om hvor heldige dere som venter/ har fått tvillinger er. Tenk dobbel glede, ikke dobbel jobb!!

 

Jeg vil alltid føle meg som en tvillingmamma som mangler to små…

 

Lykke til!

 

[* vannmamma *]

Hei Ruter - synes å huske nicket ditt fra tidligere. Så leit å høre at det gikk galt med dere. Håper du/dere har fått benyttet tiden i etterkant til å bearbeide på en måte som føles ålreit og at dere har det så bra som dere kan ha det nå!

[therese 75]

Takk for at du skrev inn, så lei for det dere har måttet gå gjennom. Skal tenke på at jeg er heldig oftere , enn å tenke på vekt og at alt er et ork. Lykke til vidre.

[MarTo]

Dette understreker at man ikke kan ta det som en selvfølge å få barn:(

Lykke til videre