Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Hva ville du gjort da om du hadde det litt travelt (rekke en legetime f.eks) og hadde med deg 3 barn helt alene. Ett på 6 år, ett på 4 år og en 1-2 åring i vogn. Jeg vet ikke hvor mye erfaring du har med 6 åringer, men de kan noen ganger være usannsynlige vrange og stae- og de er tunge! Jeg hadde faktisk ikke fysisk klart å løfte opp min eldste (som snart blir 6 år) samtidig som han antagelig hadde protestert vilt, kastet på seg, slått og sparket (for det gjør et uvillig barn!), skulle trillet vognen OG fått med meg 4 åringen. Poenget er bare at noen ganger så klarer man bare ikke å gjøre det mest pedagogisk riktige selv om en gjerne vil. Og noen ganger bare nekter barn å høre på en. Jeg ville aldri bare gått sånn uten å gi beskjed, men å si til en 6 åring "Nå går jeg!" og så gå (men vente utenfor/gå veeeeldig sakte) hadde jeg glatt gjort fordi det ikke hdde vært så mange andre alternativer reelt sett. En 6 åring forstå mye! Derimot ville jeg aldri brukt samme taktikken på et barn på 2-3-4 år, de er for små.

Fortsetter under...

Jeg skal love deg at alle unger ikke blir med! Min eldste f. eks. Sier jeg at nå går jeg, så svarer han javel og fortsetter med sitt :-( Var av samme oppfatning som deg før, men har nå erfart annerledes. Han bryr seg rett og slett ikke... har selv prøvd denne taktikken når han stikker av. Følger etter ham uten at han ser det, han finnes ikke redd, og begynner hvertfall ikke å hyle.

 

Er enig i at det ikke er en god måte, men det er ikke en forferdelig måte når alt annet er prøvd ;-)

 

 

Jeg er igang med min tredje seksåring, men har sluppet å bære dem. Hvis vi har det travelt, vil den eldste ofte være svært samarbeidsvillig etter min erfaring.

Det jeg har slitt med er minsten når jeg er på mitt mest høygravide. Men man kan ofte planlegge seg utav å komme i slike situasjoner (beregne ekstra god tid, ha fokus på stemning etc)

Det var mer ment som et svar til hvordan "alle" unger er. (Eller ikke er)

 

Jeg vil fremdeles holde på at det er vanskelig å vite hvordan det egentlig var uten å kjenne både bestemor og barnebarn. Det er godt mulig at ungen fikk valget, valgte å bli igjen, og deretter ble redd. Da lærte hun kanskje at det er lurt å bli med neste gang...slik at hun ikke blir borte på ordentlig en gang. Jeg er enig i at situasjonen tatt ut av sammenheng virket dum, men som sagt vet vi ikke noe om bakgrunnen...

Så lenge vi verken kjenner den voksne, barnet eller hele situasjonen så synes jeg det er omtrent håpløst å si hva som er riktig.

Noe må man tross alt gjøre med en unge som stadig stikker av i butikken og en bestemor kan ha mange roller. Ikke alle er gyngestolbestemødre som leser eventyr og skjemmer bort ungene. Noen ganger er de faktisk den som setter grenser og oppdrar ungene.

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...