Bestemødre skal ikke gjøre sånt !!!!

[Gjest]

Jeg var på et større kjøpesenter forleden dag - og da så jeg et trist syn.

 

Ei bestemor hadde tydeligvis hatt en uoverensstemmelse med sitt barnebarn, ei jente på ca 6 år. Jeg kan tenke meg at bestemor ville gå -mens ungen nektet.

 

Møkkabestemora presterte ihvertfall å stå å gjemme seg utenfor butikken (det var da jeg så henne først) mens hun ventet på at jenta skulle oppdage at hun var borte.

Det gikk en liten stund før jeg hørte et skingrende hyl innenifra. Jenta var vettskremt - og han som jobbet i butikken så jo helt stresset ut. Bestemor ventet litt, før hun gikk inn til henne, og dro henne med seg etter armen og freste at hun skulle aldri mer få være med på butikken....

 

Jeg ble helt lei meg innvendig. En bestemor skal jo være tryggheten selv, og ikke gjøre sånt (ingen andre heller for den del) Selv om unger kan være aldri så umulige og ulydige - så går det ei grense. Man GJØR bare ikke sånt.

 

Huff, jeg angrer på at jeg ikke sa noe.....Er litt feig sånn.

 

 

[Gjest]

Helt klart. Besteforeldre skal IKKE gjøre slikt. Besteforeldre skal bare være kos og skjemme bort barna de!

[lillegutt mars o7]

Å fytti rakkern!

Neste gang håper jeg du klarer å si noe,eller iallefall gi henne et skikkelig stygt blikk samtidig som du kommenterer det høyt til de du er sammen med ;-)

[miapia]

Det mente jeg også før... ville ikke ha uttalt meg før jeg visste mer om hva som hadde skjedd i forkant.

[♥ ♀06+♥♂10+spireimagen ♥]

humm... kremt.. ja altså nei jeg ville ikke ønsket at min mor skulle gjort sånn mot min lille tulle- MEN hmm.. jeg har da faktisk gjort noe "lingende " mot min egen lille jente. Men da har jeg ikke gått så langt unna at hun ikke ser meg. F eks Når vi er inne i en butikk og hun begynner å trasse noe innmari, kaster seg ned på gulvet, skriker det høyeste hun kan og sparker og slår i gulvet- da sier jeg at skal du være sånn så kan du ligge der å grine alene. så går jeg noen meter og jeg rekker aldri mer enn to tre meter bort før hun har sluttet å grine.

 

Nå er det ikke slik at hun aldri får lov å trasse eller gråte på butikken før jeg "truer" med slik, men på de ekstreme trass tilfellene hennes(ikke så ofte takk og pris) så har jeg gjrot det.. hittil har jeg gjort det et par tre ganger.

 

 

Men drøyt at hun sto utenfor kanskje ja..

[Gjest]

Samme hva som har skjedd i forkant vel. Man kan jo ikke bare gå fra enliten unge å gjemme seg sånn.

[Monajenten]

Jeg syns det er noe HELT annet MammaTilSnuppeLita.

 

Sånt som hun gjorde, hun i hovedinnlegget, gjør man bare ikke:-(

Stakkars liten jente.

[♥ ♀06+♥♂10+spireimagen ♥]

Kommer vel litt ann på alder på ungen da! En 6-7 åring bør snart lære seg hvordan man oppfører seg på butikken.. Jeg er tante til en 7åring og kan ikke se for meg at han skulle få noe trass anfall på butikken, men hvis han skulle fått det hadde jeg blitt ganske paff.. dem begynner å bli "store" da egentlig..

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg går, om småen ikke vil bli med så er det hans valg. jeg passer jo på han, men jeg går, vinker hade og sier nå går jeg, vil du være med?

 

og om han bli stående aleine i butikken da så er det strengt tatt hans eget valg.

 

men jeg freser ikke til han, eller tar han hardt i armen. men om han begyner og gråte så sier jeg "kom da, vi skal jo gå" eller noe slikt

[miapia]

Hvis ungen er klin umulig på butikken hver gang og gjerne litt utenom så ser jeg ikke faren med å gi henne en støkk...

[♥ ♀06+♥♂10+spireimagen ♥]

Nei jeg leste ikke helt ordentlig jeg men å ta unga hardt i armen og frese osv- helt uaktuelt! også syns jeg liksom det nesten er verre når besteforelde og andre gir unga en støkk jeg enn når vi som er foreldre gjør det.. besteforeldre skal jo liksom være kos og trygghet..

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Hadde mamman min gjort noe slikt til sønnen min og jeg fikk vite om det ville det blitt månelyst!!! Man gjør bare ikke sånn, bestemødre skal være gode og trygge!

[Gjest]

En ting er å si at "Nå går jeg" og så snu ryggen til. Da har barnet et valg.

 

Men denne dama sto å gjemte seg på siden av inngangspartiet, slik at det var umulig å se henne innenfra. Og barnet har nok ikke set a hun gikk eller hvor hun gikk utifra det skremte hylet - som kom først etter en stund.

 

Huff. Uansett hvor trassig og drittunge et barn kan være er det da grenser.

[Gjest]

Kanskje hun er så heldig bestemor at hun har ungen hver eneste dag? Man blir kanskje litt lei hvis ungen gjør de samme trassestuntene hver gang man f.eks er på butikken...... en 6 åring er jo ikke akkurat bare bbare og løfte opp på armen og gå heller. Regner med at ungen lærte at når besta sier at nå skal vi gå ja så skal vi faktisk det. Bestemødre er ikke en egen rase eller?

[Gjest]

Kan godt hende det - men jeg mener nå at ingen voksne bør gjøre dette mot barn.

Man kan si å true med mye rart, men å spille på frykt og panikk - der går grensa.

[Gjest]

Man skal ikke true med noe man ikke kan gjennomføre heller...... det hjelper liksom ikke og si at nå går jeg så får du bli igjen her da hvis man faktisk ikke går. Jeg kunne fint gjort det samme som bestmora gjorde med en på 6 år. Hun skjønner jo nå konsekvensen av at bestmor går når hun sier det og da blir jeg faktisk igjen her i butikken alene. Hva gjør man med en på 6 år som nekter å bli med ut av butikken?

 

- Ber, trygler og maser?

- Drar ungen ut av butikken etter armen?

- Går fra ungen?

??? Noen andre forslag... hva ville dere gjort?

[Mom2Two]

Det der var utrolig stygt og ressurssvakt gjort av bestemoren.. Sånn gjør man bare ikke. Tror også det setter varige spor hos barnet.

 

Jeg husker da jeg var lita jente og vi var på storbyferie i Europa. Jeg var vel rundt 5, tenker jeg. Vi var på en lekeplass og jeg satt på en slik hoppehuske (sånn med fjær). Jeg hadde tydeligvis misforstått en beskjed fra foreldrene mine, men i et øyeblikk trodde jeg både foreldrene mine og broren min var borte. Moren og broren min var inne i en butikk, men faren min satt på en benk på lekeplassen og fulgte med på meg bak avisen.

 

Jeg husker hele verden raste sammen der og da, og panikken grep meg virkelig. Alene i en storby der jeg ikke kjente et menneske. Og da satt pappa rett ved og gjemte seg ikke en gang. Vi snakker her om sikkert under 2 min.

 

En teit historie, men jeg tror den illustrerer at det er et traumatisk for et barn å tro at omsorgspersonen er forsvunnet.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Helt enig med Leader of the pack...

[♥♥mortil4♥♥]

Uff da... Er helt enig med deg HI. Sånn skal man ikke gjøre... Stakkars liten.

[~¤PierC&Prinsessa¤~]

Men altså, hvis du først la merke til henne da hun stod utenfor, hvordan kan du da vite noe om hva som har skjedd i forkant?, har bestemoren allerede sagt at de skal gå? har barnet fått valget? Hvis du ikke vet noo om disse tingene syns jeg faktisk ikke det er sååååå brutalt som du skal ha det til.

 

 

[happybirthday]

Signerer LeaderOfThePack. En 6-åring er såpass stor at h*n skal kunne oppføre seg i butikken, iallfall tåle at en beskjed om at: nå går vi. Og hvor er poenget med å si at man går, hvis man bare står utenfor og venter slik at ungen kan se det? Da ser jo ungen at du ikke går likevel.

 

Bestemora gikk jo ikke på ordentlig. Hun fulgte jo med på hva som skjedde. At hun tok ungen hardt i armen og freste var kanskje unødvendig. Men hvem vet - kanskje jentungen har vært slik mange ganger, og at det kanskje var på tide på markere en grense? Eller kanskje hadde bestemor en dårlig dag og var litt sliten på dette tidspunktet? Vi er jo bare mennesker, og vi har vel alle sammen mistet besinnelsen en eller annen gang når tålmodigheten tøyes litt mye i et slitsomt øyeblikk. Dette vet vi ingenting om.

[KajsaLuna]

Helt enig med Leader of the Pack.

 

Selv for besteforeldre så finnes det grenser! Dette var nok ikke den eneste dagen i året bestemoren så barnebarnet.

 

 

[Gjest]

Klart det.

Men om man sier til unger at "nå går jeg" og så snur ryggen til og går -da begynner ihvertfall min (og alle andre uger jeg kjenner) å enten hyle med en gang, eller blir med.

 

Nå sto bestemoren tydeligvis og ventet på at ungen skulle begynne å skrike - og da virker det på meg som om hun bare har gått fra henne uten at ungen var helt klar over det.

Hadde jenta visst - så hadde hun nok ikke skreket på den måten. Det var sånn panikk skriking.

 

Men jeg understreker at jeg ikke hadde 3 grads avhør av de innvolverte parter - men det er min tolkning utifra situasjonen.

 

Uansett ikke ok etter min mening.

 

[Gjest]

Enig med deg HI, bestemødre skal ikkje gjere sånn, og ikkje andre heller. Det er lavmål å spille på frykten for å bli forlatt for å få barn til å gjere som du vil. Det finst då andre, mykje betre alternativ. Det beste er å lage klare avtaler på forhånd (i butikken skal vi kjøpe sånn og sånn, og du skal ikkje mase om å få andre ting. Gjer du det likevel, må vi gå heim, og da må eg gå på butikken seinare aleine)

Denne bestemora truer med to ting, og ingen av dei kjem ho til å gjennomføre. Ho later som om ho går frå barnet, og ho seier at barnet aldri meir får vere med på butikk. Ingen av delene er det hold i (mest sannsynlig). Når jenta blir litt større, vil ho jo forstå at trusler frå bestemor er ingenting å bry seg om, og det hjelper neppe på oppførselen.

Eit godt prinsipp er å unngå truslar, og om ein no må ty til det ein sjelden gong, skal ein alltid gjennomføre.

[('(ö, )"hajjo"]

Det der er jo en flott måte å gi barna separasjonsangst som voksne. Jeg slet lenge med det selv, uten at jeg selv skjønte hvorfor. Helt til mine større søsken fortalte hva mamma gjorde med oss som små. Om vi var litt bråkete en dag, som jo hender når det er fire søsken, kunne hun plutselig si at om dere ikke holder opp nå så går jeg. Og hun tok vesken sin, og gikk. Der sto 4 hylende barn igjen og ropte på mamma. Jeg husket det ikke, for jeg var bare 3-4 år, men minnene satt der i bakhodet. Alltid når noen skulle bort tok angsten tak i meg. Om det var mannen min eller andre jeg var glad i fikk jeg fullstendig panikk.

Brukte mange år og bearbeide akkurat det der.

Den angsten som griper tak i barnet burde alle unger slippe. Derfor truer jeg ALDRI ungene mine med at nå går jeg.

Slår de seg vrange i butikken bærer jeg de rolig ut, uten diskusjon.

Spiller ingen rolle hva som ligger forann. Barnet har kanskje ikke helt oversikten over hva det vil si å bli igjen i en butikk alene. Kanskje denne bestemoren tillegger barnebarnet sitt litt mer innsikt en barnebarnet kunne forstå? Jeg synes uansett det er stygt å si "nå går jeg fra deg". Skarpe ord som skader mange barnesinn. Omsorgspersonen der og da, om det er mamma eller bestemor skal ikke gå, man går ikke fra barna sine, sier hadet. Det er jo uansett tomme trusler, så hvorfor fremsette de?