Merkelig..

[Månestråle75]

Merkelig hvordan en kan lage problemer ut av ingenting. Helt siden jeg bestemte meg for å få barn på egenhånd, har jeg gått og gruet meg for å fortelle dette til mamma. Jeg har hatt lyst til å fortelle det mange ganger, men noe har holdt meg tilbake.

I dag ringte jeg henne, og helt utav det blå fortalte jeg henne om mine planer om å bli gravid. Hun ble kjempeglad på mine (og sine egne) vegne, og sa flere ganger at hun selvsagt skulle hjelpe meg alt det jeg trengte.

Kjenner jeg ble litt rørt..

 

Selv om dette helt og holdent er mitt valg, er det godt å vite at en har noen som støtter en.

[♥ Drømmejenta ♥]

ååå,jeg føler det på akkurat samme måte som deg...

vil så gjerne fortelle mamma det,men vet ikke hvordan:(

 

jeg snakket med henne for en mnd siden,og da sa jeg at jeg var klar til å bli gravid og at jeg ønsket å være alene...hun sa ikke så mye til det,men hun var ikke negativ heller...

har ikke fortalt henne at jeg skal til danmark,for jeg bestemte meg først i går faktisk etter mye tenking:)

 

er kjempegla på dine vege og ønsker deg masse lykke til...

 

må vel fortelle mine foreldre det også snart:) pappa frykter jeg mest...

[Magstar]

Så bra hun tok det fint da : ) alle jenter jeg fortalt det til har tatt det bra.

 

Moren min var med meg på første IVF forsøket. Hun er så ivrig og gleder seg.

 

Etter faren min fikk vite at jeg fikk positiv test, så ringer han og spør hvordan jeg har det. (neste hver dag for å høre om det er noe nytt, kan bli lange 34 uker dette: ) )når jeg svarer han med noe typisk jente problem så, gir han tlf til min mor.

 

Moren min skulle involvere noen slektinger som bor nære klinikken i finland. Hun mente det kunne bli et familie prosjekt.. he he.. der måtte jeg sette ned foten. Den var litt drøy.

 

Lykke til drømmejenta. Må fortelle hvordan det gikk : )

[("ᴥ")trollmor.og.♪♫♫trollunge]

he he. syns det var noe kjent her ja.

hos meg vet både mine foreldre, søsken og enkelte andre rundt meg det helt fra første stund. da jeg fikk datteren min følte jeg litt at hun var et prosjekt alle skulle ha en del i (men det er bedre at det er den veien...)

nå som jeg er igang med runde to, er interessen på topp igjen. tror de venter like spent på hva testen vil vise som jeg:)

 

[♥ Drømmejenta ♥]

har fortalt søstera mi om dette,og hun støtter meg 100%

og et par av mine nærmste venninner:)

 

tror ikke foreldrene mine kommer til å bli så sjokkert når jeg forteller det egentlig...

 

(høres sikkert rart ut,men noen av dere som ser hotel cæsar?? ihvertfall,en av skuespillerne fant ut at hun skulle dra til danmark for å bli alenemamma...og når mamma så den episoden,sa hun til meg: jeg syns jeg ser deg gjøre dette,det er vel det neste...og flirte...)

hun får jo rett,men jeg hadde funnet det ut lenge før de viste den episoden...hehe:)

 

høres sikkert teit ut dette...

[Månestråle75]

I mine øyne er et barn kun en gledelig nyhet )

 

I og med at jeg er alene om dette, er det viktig for meg å ha mennesker rundt meg som støtter meg. Jeg har valgt å være 100% åpen om dette, og jeg har fortalt om mine planer til kollegaer, venner og nå også til familien. Alle som en har vært positive så langt :-)

[♥ Drømmejenta ♥]

så bra Månestråle75:)

 

jeg er jo også alene og tror de fleste kommer til å være ganske positive:)

 

masser av lykke til Månestråle75:)

 

nå skal jeg lalle...

natta:)

[Tjorven1]

Så godt å høre :-)

 

Foreldrene mine måtte fordøye det litt - med litt mener jeg noen minutter, men de tok det kjempe flott, begynte å "krangle" litt om navn og fritidsinteresser. Har lagt inn veto på at det ikke er lov å kjøpe noe til "barnet" før jeg er 3 mnd gravid - og det har vært bra pga jeg har mistet to ganger. De har vært kjempe glade, og de sponser "familie utvidelsen" - så som nevnt over - ett prosjekt alle som vet føler seg del av.

 

Har kun en "beste"kompis som har reagert rart/"feil", som har tatt ganske avstand fra meg etter jeg fortalte det. Han mente jeg var egoistisk osv. Men hvilke følelser han har for meg etc. vet jeg ikke. han er selv adoptert, og jeg tror mye ligger der. Men som broren min sier, er at det strider jo mot den mannlige selvfølelsen hans sikkert.

 

Trodde at folk kunne tenke litt sånn "å hun må til Danmark for å få seg barn" men det er mer slik: Hmmm... er ikke jeg bra nok som donor? Eksen min sin spontane reaksjon var: Men.. men hva med meg??! (han glemte ett sekund at han er fått ny samboer og barn med henne...)

 

Men mest spennende blir det når Bestemoren min skal få vite det, en litt "innsnevret" og fordomsfull bondekjærring, trøster meg med at hun ser på Hotell Ceszar og har gjort det samme med kuene sine i alle år, så hun drar vel noen parrareller. Og hvis hun synes det er så forferdelig, så bryr jeg meg ikke om det - men første gang jeg var gravid, hadde hun spurt mamma på tlf: Om jeg skulle ha barn. Mamma hadde svart, ja, det skulle jeg vel en gang.

 

Til dere som ikke har fortalt det ennå: Lykke til - går nok kjempe bra!