Hvordan fortelle?

[Jente med gutt og spire<3]

Kan noen av dere snille damer gi meg noen tips på hvordan jeg kan fortelle noen i nær familie som sliter, at jeg er gravid med nr 2? Har mest lyst til å droppe å fortelle det og håpe at de ikke merker det... Men det går jo ikke.

[tigergutt<3]

Jeg er sliter selv og har flere slitere rundt meg. Når jeg har fått nyheten om at andre er gravide har det som oftes godt greit. Men av og til har jeg hatt behov for å få litt tid alene å bare gråte.....

 

Når jeg denne gangen ble gravid med nr to og skulle fortelle det til min svigerinne så var jeg veldig forsiktig. Vi fortalte det faktisk til min svoger først så sa vi at han måtte bringe det videre. Da slipper hun å vise hverken glede eller skuffelse før hun er klar til å prate med oss.

 

Kanskje litt dumt å ikke fortelle det selv, men vi vil jo helst høre glede og den som sliter trenger kanskje litt tid før hun kan uttrykke den gleden.

[Stine_]

Jeg fikk netopp vite at jeg skal bli tante.. jeg har vært sliter i 4 år nå, å det er utrolig vanskelig å takle at andre som er så nære skal ha barn.. Så trå varsomt når du forteller det.. er utrolig vondt for oss slitere

[ikø29]

Jeg er enig med de andre her inne og så vil jeg tilføye at du ikke må bli skuffet dersom veninnen din reagerer "merkelig." Det er ikke alltid lett å holde masken og det er ikke fordi vi ikke unner andre å bli gravide.... Det ordner seg nok :-)

[lamor]

hvorfor skal du absolutt fortelle det ??? Jeg fortalte det ikke til andre en mannen min før jeg var 6 mnd på vei... Ser ikke noe poeng i å proklamere det. Da slipper du at noen vet det før de ser det på deg. Jeg har også venner og slektninger som er slitere i tillegg til at jeg er det selv så da ønsker jeg ikke å såre noen og holder tett så lenge som mulig.

[Nøtt]

For all del; ikke la være å fortelle det! Det er utrolig sårt å være den siste som får vite slikt, når alle andre vet det. Ja, graviditetsannonseringer er ikke alltid like festlig, men det er en del av livet for oss slitere også. Folk kan ikke slutte å lage barn i sympati. Det kan gjøre vondt med en graviditetsannonsering, men det er MYE verre å bli utelatt fra en slik nyhet. Bare vær forberedt på at familiemedlemmer kanskje ikke klarer å glede seg over nyheten. Og prøv å ikke ta det personlig.

[Jente med gutt og spire<3]

Grunnen til at jeg vil fortelle det nå er fordi jeg har begynt å fortelle det til nærmeste familie. Har store plager allerede og trenger både støtte og hjelp fra dem framover. Nå er jeg redd de skal få vite det igjennom andre. Og det kan skape en mur mellom oss som kan bli vanskelig å bryte ned. Muren har vært der en gang før.

Jeg forventer ikke glede fra de som sliter. Måtte trøste sist gang og regner med det blir sånn denne gangen også. Dette er jeg forberedt på. Føler veldig med dem, derfor ville jeg ha råd fra dere.

Nå har jeg fått råd av familie å vente litt til av gode grunner jeg ikke vil komme inn på her.

Jeg stresser kanskje litt med å fortelle fordi jeg ikke klarer å slappe av så lenge jeg føler at jeg ikke er ærlig mot de jeg er glad i. Og fordi jeg gruer meg ekstremt mye til å fortelle.

Håper dere forstår dette innelegg. Det ble litt rotet. Masse føleleser som er ute å går.

 

Tusen takk for alle svar!

[Gjest]

Hvordan tror du at hun kommer til å reagere da? Jeg er sliter, men jeg blir alltid glad på andres vegner når de forteller at de er gravid uansett. Hva med å fortelle det på telefonen da? Da kan hun avslutte samtalen når hun ønsker hvis hun tar det tungt...

[Jente med gutt og spire<3]

Jeg regner med at hun begynner å gråte. For så å be om unskyldning for følelsene sine. Noen jeg selvfølgelig ikke synes ho skal be om unskyldning for. Men det er sånn hun er.

Å ta det på telefon blir fei. Vi snakker ikke så bra sammen på telefon. Og jeg er redd for at avstanden mellom oss fort kan bli stor. Tenker det er bedre at vi bare snakker om noe annet hvis hun ikke vil prate mere om det. Da prater vi iallefall sammen ennå.

[Gjest]

Ja, det hørtes fornuftig ut. Hvis hun kommer til å begynne å gråte, så er det nok best at du er der i person og kan trøste henne. Det var en god plan det da.

 

Vet hun at dere var prøvere da?

[Jente med gutt og spire<3]

Nei, de visste ikke at vi var prøvere. Men har ikke lagt skjul på tidligere at det kanskje ikke ble mange år før vi skulle prøve på nytt.

[ni71]

Ja hvordan fortelle..... Jeg tenker mer på hvordan jeg skal klare å skåne min venninne enn å glede meg over hvor heldig jeg er. Hun har nå prøvd i så mange år, ferdig her i norge, reist til danmark og har fortsatt forsøk igjen der. Hun er verdens nydligste vesen som fortjener over alt på denne jord å få en liten vakker bebis. Hun har så mye kjærlighet å gi. Vet at slitere ønsker andre og lykkes men igjen så gjør det så vondt. Fælt å si det men man trøster seg da litt i at man er ikke den eneste som ikke får det til. Vi har prøvd i ett år (for noen lenge for andre ikke) og nå er nr. 3 på vei. Hadde så inderlig håpet at hun hadde en liten i magen før meg. Er fortsatt tidlig for meg og nå sommerferie og vi alle reiser bort, men det må jo opp og frem før eller siden og jeg gruer meg så innmari til det?

HVA ER SKÅNSOMT FOR EN SLITER. Er det noe som er mer skånsomt enn annet. Det eneste jeg har lyst å gi henne er garantien på at det går for henne en dag og, noe jeg såklart ikke kan.

Jeg kan jo ikke stikke av fra henne og skjule meg heller. Det er jeg altfor glad i henne til. Tar gladelig imot noen råd.