Livet er så kjipt!

[Blomsterpiken og tullene]

Dette er min andre SA på et halvt år. Nå er jeg skikkelig tom og lei av alt...

 

Skal ha utskrapning imorgen, etter 14 dager med fire sykehusbesøk og et psykisk helvete... Startet med at jeg fikk lettere smerter i venstresiden, dro til legen og ble sendt til UL. Der fant de absolutt ingenting, ikke i egglederne en gang. Så jeg fikk ny kontroll en uke etter. HCG ble målt underveis, og viste synkning. Forrige torsdag begynte jeg å blø, og dro til sykehuset. Fremdeles ingenting å se på UL. Blødde godt i hele helga, og idag ringte de fra sykehuset. Alternativet var enten å få cellegift eller utskrapning, grunnet for lav synkning av HCG. Så det må være noe bittelite som er igjen der enda, men som de ikke har sett. Jeg valgte utskrapning, 3 mnd etter samme operasjon...

 

Er skikkelig utkjørt, HELT ferdig i hele meg!! Når skal det klaffe for oss???? Jeg synes livet er rimelig urettferdig iblant!! Tør vi prøve igjen når det kan bli så omfattende som dette? Det er sikkert andre der ute som har opplevd verre ting enn det jeg har gjort, men jeg blir bare så fortvilt... Dette unner jeg ingen!

 

Et hjertens *sukk* fra meg.

[Thessa og Bebbis]

Jeg vet hvordan du har det nå. Jeg er nesten i samme situasjon. Måtte ta en utskrapning idag etter jeg holdt på å blø ned hele sykehuset måtte de få stoppet blødningene før jeg måtte fått blodoverføring. :S

Jeg har gått i 4 uker med 3 UL, og Hcg prøver UTEN å få noen konkrete beskjeder. 4 uker!!!! Det har vært et jævla emosjonelt helvete! Nå er jeg tom for energi og livsglede. Har også mistet før. dette er 3 gang.

 

Vi må bare ikke gi opp. Det er faktisk større sjanse for hver gang at dette går bra! Vi må holde motet oppe. Det går bra for oss også! Mange har vært i vår situasjon og fått fine unger etterhvert.

 

Bare å melde meg om du vil snakke med noen i samme situasjon.

 

Klem