Gå til innhold

Hvorfor velger noen keisersnitt istedet for vanlig fødsel?


Anbefalte innlegg

Nå tenker jeg ikke på de som av medisinske grunner på ta ks. Tenker på se som ikke har annen grunn enn at det ser skummelt ut å føde. Jeg ville veldig gjerne føde på vanlig måte, men dessverre endte det i akutt keisersnitt. Å det var langt fra noen hyggeig opplevelse. Jeg ble frastjålet alle de stundene jeg hadde sett sånn frem til. Som å få beibien min opp på brystet for første gang. Å få holde den og bære henne. Istedet så jeg bare en liten bylt som ble bært forbi meg ut av operasjonssalen og så henne ikke igjen for etter 2 timer. Og det tar jo faktisk endel tid for de fleste å komme seg etter et ks. Er jo ikke bare å hoppe ut av senga rett etterpå. Og det gjør vondt mye lengre enn hvis man hadde født. Dessuten er det jo større komplikasjonsfare, beibien har ikke så bra av det, mor trenger lengre tid på å komme seg.... Aldri i livet om jeg vil gjennomgå det igjen. Skulle jeg bli gravid igjen vil jeg så sant jeg kan helt klart føde på vanlig vis.

Fortsetter under...

Tror mange velger ks fordi de tror det er mindre intenst vondt der og da, jeg måtte ta hasteks, og skjønner virkelig ikke hvorfor noen velger ks frivillig, greit en kan tro det er bedre første gangen, men andre gangen skjønner jeg virkelig ikke hvorfor noen velger det!

Etter en vaginal fødsel er jo alt bra etter kort tid, etter ks er de vondt LENGE, tror ikke de som velger det frivillig veit hva det går ut på etterpå, og hvor snytt mange føler seg for vanlig fødsel etterpå, hos meg er det et savn, men selvfølgelig glad de kan ta ks på de som virkelig trenger det.

Jeg valgte keisersnitt ene og alene fordi jeg ikke kunne tenke meg å gå igjennom en vaginal fødsel, med de skadene på mor og barn det faktisk kan medføre.Det er faktisk bare tull at det er bedre for barn å fødes vaginalt- skremselspropaganda legene kommer med fordi et ks er mye dyrere enn fødsel. Det er faktisk barn som dør under fødsel i norge, eller blir hjerneskadet- det forekommer ikke ved planlagt ks der det ikke er andre medisinske begrunnelser for operasjonen.

Jeg var forøvrig strålende fornøyd med mitt valg, og skal ha en baby til med ks neste uke. Det kan ikke sies nok ganger hvor stor forskjell det er på haste ks og planlagt ks- kan ikke sammenlignes. jeg var ute av sengen etter 3 timer, gikk som normalt dagen etter, smertefri uten medisiner dag 4. På det aller vondeste hadde jeg mindre smerter enn ved en vanlig menstruasjon- og jeg er ikke spesiellt tøff ift smerter.

4 av mine nærmeste venninner har valgt ks av samme grunner som meg, og alle har hatt like god erfaring.

forøvrig fikk jeg også babyen til meg med en gang, hadde han ved min side absolutt hele tiden, amming gikk helt som normalt. så må si at hverken jeg eller noen jge kjenner som har hatt PLANLAGT keisersnitt (og det er jo det dere refererer til i overskriften ) kjenner oss igjen i deres erfaringer.

 

Uansett, vil man føde normalt- så fritt frem- det er bare ikke alle som kunne tenke seg det.

Ehh.... fordi noen har sterk fødselsangst kanskje?! Sikkert uforståelig for de som er så heldig å ikke har slik angst! I mitt tilfelle er jeg faktisk livredd for å dø, for å ha store smerter, for å ikke ha kontroll, for komplikasjoner, til og med det å måtte oppholde seg på en fødeavdelig/sykehus er traumatisk nok for meg...........

 

Og med god grunn!

Jeg overlevde nemlig tsunamikatastrofen i Asia i 2004!

Hvis man tenker seg litt om forstår sikkert de fleste at det jeg opplevde der nede har traumatisert meg på alle mulige måter!!!! Etter det jeg har sett og opplevd har jeg ikke lenger et normalt forhold til smerter, blod, hyl, skrik, ukontrollerbare situasjoner osv!

 

Så det finnes MANGE forskjellige åsaker til at folk velger plangte ks! Så kan alle de bittre mødrene som måtte ha haste ks slutte å slå fingra av de som faktisk vil ha ks pga fødselsangst!!!!??? Pass på dere selv og slutt å bry dere om personlige valg som enkelte ønsker å ta!

Makan til frekkhet spør du meg...... Forstår godt at den må være utrolig leit å ikke kunne føde normalt hvis det var det som var planen, men ikke kom her å påstå at den eneste grunnen til at noen ikke vil føde er "at det ser skummelt ut å føde"....... Jo takk, jeg har sett skumlere og værre ting enn en fødsel!

 

Ellers trengs det tydeligvis litt info om forskjellen på PLANLAGT KS og HASTE KS!!!!!

Det er faktisk STOR forskjell!!

 

Jeg fikk jenta mi opp på brystet med en gang, fikk holde henne, bære henne, hadde henne hos med under hele operasjonen, og etterpå!

Var oppe å gikk etter 4-5 timer, ingen store smerter, smerteFRI etter 2-3 dager, dro hjem etter 3 dager..... Ja jeg var faktisk mer oppegående enn MANGE av de på barsel som hadde født vanlig!

 

Håper virkelig du får født vanlig neste gang og at du tenker deg litt om før du slenger ut sånne innlegg! Det finnes faktisk mange gode grunner til at folk velger ks fremfor vanlig fødsel! Tenk bland annet på de som har mistet et barn under fødsel? Tror du de har så himla lyst til å føde en gang til????????

 

 

 

 

 

Hvis du hadde lest innlegget litt bedre hadde du kanskje sett at dette ikke var noe angrip på dem som velger ks, men et spørsmål om hvorfor man velger det når det er tryggere å føde normalt... For det virker som om mange der ute tror at det er en så himla enkel løsning og ikke tenker på alt som følger med en slik operasjon. Jeg ville bare høre hvorfor de heller vil gjennom en stor operasjon. Det er jo en mye mer skremmende tanke enn fødsel.

Annonse

Enig enig.....! Hovedinnlegget burde vært lagt ut på krangle! Det er der det hører hjemme!!! Og ja, UTROLIG feigt å ikke signere med nick! Herrgud... er det SÅ vanskelig å forstå at noen syns ks er tryggere enn vanlig fødsel?!

Jeg har ett hastekeisersnitt bak meg, med komplikasjoner for både med og barnet mitt. Og jeg tenker: hva i alle dager skal jeg velge HVIS jeg tør å bli gravid og skal føde igjen...? (Det er det nemlig ikke sikkert at jeg tør ta sjansen på.) Jeg har nemlig helst lyst på en "normal vaginal fødsel", noe jeg selvsagt ikke har garanti for at jeg får. Er det mulig å starte med vaginal fødsel, og deretter ha lav terskel for å ta keisersnitt? Vil det i så fall uansett bli mer som et hasteks enn planlagt ks, slik at det er større sjans for komplikasjoner igjen....? Noen som vet?

Hva hadde dere gjort...?

Du kan få noe som heter "prøve fødsel" ! Dvs at man venter til fødselen starter, ser åssen det prosessen går, også kan du få ks når som helst under fødselen hvis du vil, eller må! Da blir det et vanlig planlagt ks, så sant det ikke oppstår komplikasjoner som tilsier at barnet må ut fort!

 

Nå vet jeg ikke din åsak til hasteks forrige gang, men jeg ville ha snakket med sykehuset, hørt på hva legene anbefaler. Også må du jo lytte til deg selv og hva som er best for deg. Men det skal sies at det er STOR forskjell på et hasteks der barnet må ut fort og et planlagt ks der man har god tid til å få ut barnet! Det er svært sjeldent det skjer kompliksajoner under et PLANLAGT ks så du vil nok få en helt annen opplevelse hvis du skal ha ks igjen!

Gjest Bjørnen Collargol

Jeg kan skjønne at det er noen som har veldig fødselsangst eller for trangt bekken osv som ønsker ks.

Men for min del hadde jeg ikke noe valg når det var fare for jenta mi sitt liv med å bli lengre i magen endte det med planlagt keisersnitt 5 uker før termin.

 

Jeg ble dårlig og fikk ikke hatt jenta mi før det gikk en del timer samt at jeg ikke hadde sjanse til å komme meg ut av sengen den første dagen osv...

 

Mistet for mye blod som gjorde at jeg var svimmel for den minste ting den første uken og jeg fikk infeksjon i såret i ettertid.

 

Håper så inderlig at dersom jeg blir gravid igjen skal få føde "normalt", men er fullt klar at jeg mest sannsynlig vil få de samme "sykdommene" igjen slik at det nok blir ks da også :-(

 

Men synes det er fint at man har muligheten til å velge, men jeg hadde ikke valgt ks hvis det var opp til meg.

Jeg valgte det ikke selv da. Men ente opp med ks. Etter 4 dager i fødsel med regelmessige rier og ingen fremgang. Eller hadde da fått 6 cm åpning på de dagene :)

Så hadde jeg ikke overskudd til noe mere. Selv om dem ønsket å sette meg på drypp. Men det nektet jeg fordi jeg rett å slett ikke orket mere.

 

Men nå har jeg også hatt en utrolig fin opplevelse med ks, var jo våken under selve inngrepet, så sønnen min før faren min ble med han ned på barsel. Lå på oppvåkingen i 1 time ca og kom ned til sønnen min etter på.

Var i kjempe god form. Dusjet og ordnet meg før familien kom på besøk kl 16. Han ble tatt med ks kl 11. Så skal ikke klage på formen, hadde til og med overskudd til å dra ned på kjøpesenteret dagen etter å shoppe noen klær til guttungen siden han var for stor til de jeg hadde tatt med til han..

 

Så neste gang kommer jeg nok til å velge ks da også. Men det er fordi jeg ikke orker å slite meg ut på en fødsel som aldri tar slutt. Har mange kvinner i familien som har slitt med det samme som meg, deriblant min mor og bestemor. Fødselen stopper rett å slett opp når det kommer til en fase.

 

 

Det jeg lurer på da er hvordan dere får keisersnitt?

For sist hadde jeg ei tulle i magen som var i sete nesten helt til siste slutt og sjeket derfor med nærmeste sykehus om jeg kunne få keisersnitt om det ikke endret seg til fødsel.

Gjett hva jeg fikk til svar da? Det fikk jeg ikke, men de kunne garantere at jeg fikk epidural?

Så da lurer jeg på hva som skal til for å få planlagt keisersnitt?

Trodde setefødsel var god grunn til å få ks, hvis du hadde klaga hadde du sikkert fått det!

Grunner jeg har hørt om at det blir planlagt ks er:

-setefødsel

-trangt bekken

-allerede hatt to ks

-dersom det gikk galt eller var et problematisk sv.skap sist

-fødselsangst

 

Så skjønner ikke hvordan de kunne si at du ikke kunne få ks

Jeg hadde selv prematurt haste ks, så har aldri måttet søke om det...

Annonse

Ja, jeg har tenkt motsatt. Hvorfor i all verden vil noen føde vaginalt når man kan få keisersnitt???

Mitt keisersnitt tok 25 smertefrie minutter, jeg fikk babyen på brystet med en gang, jeg gikk selv til toalettet samme kveld, kunne holde og bære babyen fra første stund og hadde ingen smerter av betydning de påfølgende dagene. Og ammingen kom igang som normalt.

Joda, jeg kjenner til at noen vaginale fødsler (også førstegangs) går greit, uten for mange smertetimer, sying og blodtap.

Men min venninne ble sydd i skrittet i 2 TIMER etter sin fødsel. Det er 4 år siden, og hun orker ennå ikke snakke om det. I barselgruppa fikk damene store gutter på over 4 kilo, de gikk alle over tiden (17 dager på det meste) og alle refererer til sine fødselsopplevelser som den forjævlige opplevelsen. Den ene besvimte etter fødsel og måtte få blodoverføring etter å ha holdt på i 2 døgn. Den ene overtidsbabyen var tørr og hadde lite underhudsfett, legene sa at han hadde gått ned i vekt den siste tiden i magen. Og risken for å oppleve dette utsetter kvinnene seg og babyene sine for frivillig! Jeg kan ikke forstå det.

Fordi jeg har vært med og sett på fødsler, og aldri i verden om jeg skulle gjennom det. Hadde ikke blitt barn på meg hvis ikke jeg hadde fått KS.

Kjempeangst.

Og opr var over på ti minutter, fikk se barnet med en gang, reiste hjem etter tre dager. OK at det var endel sårsmerter men takke meg til. Det får man medisiner mot:)

Jeg er fullstendig klar over at jeg er feig og bruker ressurser som kunne vært brukt på andre, men jeg hadde gladelig betalt det av egen lomme om jeg hadde fått lov til det her i landet...

Har to ks og ville overhodet ikke byttet med vanlig fødsel. Første gang var jeg heldigvis nødt, andre gang ba jeg om det. Vanlig fødsel byr meg rett og slett i mot. Jeg synst det er ekkelt men verså god for dei som ønsker det. Heldigvis har jeg fått mulighet å velge. Hadde ingen komplikasjoner etter noen av snittene og nå er magen flat og fin. Kun arr under bikinikanten. Folk får velge hva de vil, bare ikke hevder for mye om at de vet hva som er best for andre.

  • 1 måned senere...

Føstemann var nesten 5 kg. Etter et døgn kom han ut, men var i dårlig forfatning og må rushes avgårde til nyfødtintensiven. Jeg selv måtte bli igjen og vente på operasjon. Jeg hadde revnet fra A til Å og sydde 50 sting i narkose. Fikk ikke sett barnet før etter maaaange timer. Hadde store smerter i lang tid etterpå, mistet mye blod og måtte ligge på sykehus ei uke. Barnet var veldig sykt og ble sjekket for bl.a. CP pga surstoffmangel (han satt fast en tid), men kom seg etterhvert.

 

Da jeg skulle ha nr to (estimert til å bli på samme str som førstemann) mente legene først at det ikke var noen grunn til å ta ks, det kunne kanskje gå myyye bedre denne gang. Jeg var imidlertid meget bestemt på å aldri føde vaginalt mer i mitt liv, og fikk viljen min. Det PLANLAGTE ks'et (ja, du skjønner vel det er stor forskjell på planlagt og akutt ks, slik du har hatt?) var en fantastisk opplevelse. Fikk babyen (som forsåvidt viste seg å være bare 4 kg) til meg med en gang og alt gikk bra. Litt gåen i kroppen det første døgnet, men etterriene var det verste, egentlig. Og fra dag 2-3 var jeg i fin form. Kom meg MYE raskere enn etter fødsel nr 1, og reiste hjem fra sykehuset etter 3. dag, selv om man burde bli der i 5 dager. (Bor nært). Og barnet var i veldig god form, i motsetning til nr 1.

 

Så er spørsmålet: Tok jeg ks av "medisinske årsaker" eller var det det jeg mente det var "skummelt ut å føde? Håper du skjønner at det ikke er noe klart svar på det spørsmålet.

 

Dessuten: Du ble ikke frastjålet noe Tenk om du ikke hadde fått ks? Da hadde du virkelig blitt frastjålet ale de stundene du hadde sett sånn fram til: første skritt, første ord, barnehagestart, skolestrat osv osv. Tenk litt på det, du. Ks er en god ting.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...