Hvordan er deres forhold til bf.?

[Anonym bruker]

Bf her drikker og har ingen interesse for barnet...

[Rockstarmom&SuperIngrid]

BF her stakk av da jeg fortalte at jeg var gravid. dette er 2 år siden nå. Etter det har vi hatt minimalt med kontakt. Har kun sett han når farskapspapirene skulle underskrives. Han bruker og selger narkotika, er voldelig + at han stjeler. Ikke noe bra for verken meg eller detteren min.

 

Har vært enestående mamma i 13 mnd nå, og trives med det.

[Mammantiltigerogentil]

BF stakk av en uke etter at jeg fant ut jeg var gravid, dvs. når jeg var rundt 5 uker på vei. Jeg har fått et par små (barnslige, hatefulle) svar på emailer jeg har sendt, men utover det har vi ingen kontakt.

 

Nå er jeg 13 fullgåtte uker idag, og regner vel ikke med å ha spesielt mye kontakt med han fremover. Han er en steroidinfisert, aggressiv, bole-pusher, så det er egentlig like greit.

[sweetbaby*11.12.08+29.10.10*]

Jeg ble dumpet når jeg fant ut at jeg var gravid, eller han kom tilbake en natt for å få en siste kos. nå har jeg ikke hørt fra han på 2 månder. er 14+3 i dag. Har hørt at han hatt seg med en venninne av en venninne(ei skikkelig hore rett å slett) så jeg vil hverken ha eller se bf nå. og han nekter fortsatt på at det er han som er bf. ikke tar han ansvar for sitt forje barn heller, har god kontakt med barnemoren.

[Endelig mamma!]

Barnefaren ja... Hvor skal jeg begynne? Hehe.. Vi er ikke akkurat perlevenner. Vi gjorde det slutt for ca et år siden (er 6 måneder på vei nå), men ble "knullekompiser". Ironisk nok endte det i graviditet.

Men var en grunn til at det ble slutt, så en ny sjanse er utelukket. I motsettning til dere andre er barnefaren veldig eksisterende. Desverre. Han har kun negative ting å si om/til meg, og det eneste han tenker på er at han skal få fordeler ang læringplassering i jobben siden han skal bli far. Koselig, ikke sant? Han ringer 3-10 ganger daglig, og har også nå begynt å ringe hjem til foreldrene mine for å få prate med meg. Og hva sier han når han først får tak i meg? Jo, da legger han ut om hvor deprimert han blir av å snakke med meg og hvor ille han hadde det i forholdet vårt. Men, jeg er (enn så lenge) såpass oppgående at jeg ser at han kan bli en god far. Derfor prøver jeg så godt jeg kan å heve meg over tullet hans og håper det går over...

[Anonym bruker]

Jeg har ikke kontakt med barnefaren i det hele tatt. Vi sendte noen sms`er for noen uker siden, men det har ikke blitt mere enn det. Han har fått seg dame,som han også venter unge med. Så det er litt kaotisk. Prøver og ikke tenke så alt for mye på barnefaren,da jeg har litt følelser for han enda,som jeg ikke trodde jeg hadde.

Men alt i alt så skal dette gå bra,også uten barnefaren;)

[Anonym bruker]

Kunne ønske jeg ikke hadde kontakt med bf- men må det siden vi har ett barn til sammen, + den i magen. Er 14+ 5 dager.. Har følelser for han enda, men det kommer nok ikke til å bli oss, siden han er veldig glad i singellivet. HAn er overhode ikke glad for den i magen, og kunne vel helst ønske jeg tok abort.

Han er 30 år, og eier ikke noe som helst ansvarsfølelse.... Men, jeg, gutten min, og den nye som kommer-vi skal få det kjempefint sammen.

[Anonym bruker]

Han gikk tilbake til ekskone samtidig som jeg fortalte at jeg var gravid. Han har ikke tatt kontakt, jeg har sett han 10 minutter på en parkeringsplass noen dager etter (ca 7 uker på vei), og ringte han (ca 12 uker på vei) for å høre om han ville være med på UL. Fikk beskjed om å holde meg unna, men kunne skrive et BREV etter jeg hadde født...

 

Savner han fryktelig, er uten tvil mannen i mitt liv... Håper jo han snart lytter til egne følelser, og ikke bare ekskone...

[Anonym bruker]

Han stakk av etter at han fikk beskjeden om at jeg ikke skulle ta abort..

tror ikke helt det har gått opp for han enda..

Men vi skal nok klare oss utmerket uten han tenker jeg!

[Anonym bruker]

Jeg har ikke snakket med bf siden okt-07.Har nå en nydelig gutt, som han hverken har sett eller bryr seg om.

Da jeg møtte han var han seff gift,noe jeg ikke vet om han er fremdeles..

Han hadde fra før 2 små barn og valgte å bli i ekteskapet sitt til fordel for barna....Tenker at om han kan velge mellom barna sine så har vi faktisk ikke bruk for ham,og de følelsene jeg engang hadde forsvant samme veien som han da han gikk ut av livet vårt.I utgangspunktet er dette en flott man,om man ser vekk ifra at han bedro sin kone.Bruker ikke stoff eller gjør andre ulovelige saker...Så jeg ble overrasket over at han tok det valget han gjorde,men men,sånn er det.For barnet mitt sin skyld, håper jeg han tar kontakt for å være en god og omsorgsfull pappa!!!!!!!!! Men for min del kan han reise der pepperet gror!!!!!

 

[Anonym bruker]

Og så har jeg fått vite at barnefaren er rundt på bygda og sier at jeg nekter han og se ungen..Glad jeg ikke har hatt mere kontakt med han!

[Mamma mjaua]

det ble slutt da jeg var 7 mnd på vei, etter vi hadde vært sammen i 2,5 år. han hadde hele tiden gledet seg til å få banr, men fikk kanskje panikk? vi var samboere, og leide, så vi måtte si opp kontrakten, og i oslo er det fortiden helt umulig å finne noe nytt sted. så 18 dager før termin har jeg ikek noe sted å bo. må flytte inn hos mamma først og så besteforeldrene mine etter noen uker.

2 uker etter det ble slutt mellom oss ble han sammen med en ny dame. nå angrer han veldig, og skal slå opp med henne, og sier han elsker meg og skulle øsnke at vi kunne bli sammen igjen. men han har sviktet meg, så det vet jeg nå ikke helt, men han forstår det godt..

 

han gleder seg veldig til barnet kommer, og sier han drømmer om barnet hver natt og at barnet kommer foran alt, og han snakker hele tidne om det. så han kommer til å stille opp, selvom vi ikke er sammen

[Mamma mjaua]

og ja, vi er venner nå. er mye sammen og slikt på fritiden og snakker veldig lett og bra, har det gøy sammen, så ingen sure miner nå jeg ville ikke lage noe dårig forhold til han, ettersom vi venter barn. snakker mye om at vi gleder oss til barnet kommer og slikt, heldigvis:)

[Storegull og lillegull i magen]

BF ja.. Hmm.. Hehe..

Vel, vi er ikke akkurat perlevenner!

Vi har vært besevnner i 2 år.. Var sammen i ca 5 mnd, men det funket ikke så vi gikk tilbake til å være knullebestevenner..

Etter en måned ble jeg gravid.. Og ifølge BF har jeg lurt han..

Haha..

Legen min ga meg nemlig 4-5 forskjellig p-pille merker på noen få måneder.. (Slet med mellomblødninger..)

Dette resulterte selvfølgelig i at jeg ikke tålte p-piller etter hvert..

Thank you ex legen min!!!

Prøvde diverse prevensjonsmidler, men ingenting funka.. Så legen sa at eneste alternativ var kondom, noe min kjære BF nektet..

Så nå har jeg altså lurt han, selv om jeg hadde eggløsning 1 uke for sent, juhu for smarte mannfolk!

Han stakk hvertfall.. Fikk seg ny dame med en gang.. Og flytta inn til henne 3 uker etter at vi fant det ut.. (Han måtte jo ha et sted å bo.. Selv om vi hadde avtalt at han skulle bo hos meg, men det var jo før jeg ble gravid..)

Var utrolig tøft, for han var min beste støtte, han var jo bestevennen min (som jeg elsket), og plutselig ville han ikke ha kontakt..

Tok ikke telefonen når jeg ringte og svarte ikke alltid på meldinger..

Jeg var knust!

Da vi hadde kontakt var det bare krangling..

Jeg hadde bestemt meg for å drite langt i han! Ville han ikke han noe med meg og ungen, så slapp han det!

Dagen etter ville han møtes for å snakke, typisk.. hehe..

Etter ca 3 måneder skjedde det noe.. Tror han oppdaget at han skal bli pappa eller no..

For han ringte, bare for å høre hvordan det gikk.. Fikk sjokk jeg..

Som jeg sa til venninna mi, den telefonen har jeg ventet på i 3 mnd..

Nå er jeg 4 mnd.. BF tar kontakt hver eller annen hver dag..

Vi krangler mye fortsatt.. Er venner i en uke, krangler noen dager, er venner i en uke osv..

Jeg kjenner at jeg ikke klarer helt å tilgi han.. Sliter med at han har dame..

Blir fortsatt utrolig såret når vi krangler. Gråter og gråter..

Han har kjøpt leilighet ett kvartal unna der jeg leier, for å være nær ungen sin..

Så ungen får nok en far, men jeg får ikke den familen med mann og barn som jeg drømmer om..

[smilan]

Hadde fanken vært bedre å hatt dame tror jeg... hehe!

 

Kærer ass :-(

[Mamma mjaua]

haha, ja. kanskje jeg skal bli lesbisk.

[Anonym bruker]

Mitt forhold til bf. er ganske trist..

Det er ikke det, han er utrolig snill, tar kontakt flere ganger i uka og vil helst bare være sammen med meg og være en far for vår lille jente som skal komme, men han har et stort rus problem. Det bunner vel egentlig i usikkerhet og nerveproblemer for han som gjør at han bruker nesten hva det skal være for å takle hverdagen og å være sosial. Alt fra amfetamin, ghb til øl...

Jeg visste ikke fra starten av at han hadde så store problemer. Men dette resulterer i at jeg ikke klarer å forholde meg til han for svinger så mye opp og ned og jeg vil jo ikke at han skal ha noe med bebisen å gjøre før han har fått orden på seg selv og rusen og alkoholen. Noe som jeg vet tar tid...