TILVENNING - HVA VILLE DERE HA GJORT?

[ruben]

Dag 1: Fikk 1 1/2 time (etter lunsj og før hvile) Mor og barn sammen hele tiden. Ingen omvisning. Bare litt leking med andre barn.

 

Dag 2: Vi kom litt sent på grunn av gyldig grunn, kom 10.00 (kjernetiden er 9.30). Vi kom til tom barnehage. De hadde gått på tur, så ingen tilvenning i dag. Jeg fikk beskjed om at de ikke skulle på tur i dag fordi ungen min skulle komme på tilvenning. Men da jeg kom fikk beskjed av bestyrer at vi kunne prøve å finne dem, hun sa de var i skogen.

 

Dag 3: Vi kom ca 9 og etter ca 15 minutter får jeg beskjed om å forlate ungen min. Kontaktpersonen vil ha foreldresamtalen (allerede). Jenta mi sitter og leker med andre barn i mens, men forteller dem at mamma er borte. Etter samtalen får jeg beskjed om at jeg må gå ut igjen, og at vi skal prøve flere timer. Jeg spør om ikke det er litt vel tidlig, da jeg føler at det har vært lite introduksjonstid, og jeg er ganske sikker på at dette blir for brått for ungen min. Jeg får beskjed om at jeg ikke har holdt avtalen (jeg kom som sagt for sent i går) og at 3 dager er vanlig tilvenning...... så jeg føler meg PRESSET til å følge hennes "svart-hvit" regler, og jeg sier ja.

 

Barnet mitt på 2 1/2 år, har vært vant til bare meg siden hun ble født, ingen brødre eller søstre, og er derfor vant til bare meg rundt seg 24 timer i døgnet. Og å da tro at hun kan venne seg til at jeg er borte lenge av gangen med en gang, er å tro på julenissen. Det går så klart bra et par timer, men å begynne fullt kjør med en gang, er å kreve for mye!

 

 

Vi har til nå vært i barnehagen 2 dager. Det har gått OK. Jeg har bare barnehageplass 40%, så neste gang vi skal til barnehagen er ikke før om 4 dager (siden dette er en torsdag). Jeg spør om jeg kan være så snill å få komme iallefall en dag til før neste tirsdag slik at jenta mi får best mulig tilvenning, men jeg får et klart nei--jeg har ikke holdt avtalen, og det er 3 dager som er vanlig.

 

Hva skjer:

Tirsdag: Først måltid alene, og første hviletid alene. Vi ble ikke vist hvilkekroken tidligere, og har heller ikke spist der før. I hvilletiden får hun ikke lov å lese eller leke, blir puttet i en hvilekrok med gardiner sammen med noen få andre barn. Jeg ringte flere ganger for å høre hvordan hun hadde det, de sa hun var OK. Da jeg hentet henne rett etter hvilen, fikk jeg beskjed at hun hadde gråtet. Det skjønner jeg godt...å sitte i en ukjent krok uten å leke eller lese/titte i en bok med gardiner rundt seg og fremmede folk...kan virke ganske skremmende! Men vi fikk jo ikke tilvenning.....

 

Torsdag:

Vil ikke i barnehagen mere....det som tidligere var gøy...kontaktpersonen (som aldri har hatt noen unger på tilvenning før og er nyutdannet) leker først med ungen min, men når jeg skal bare levere matpakken og kommer tilbake begynner ungen min å skrike etter meg (hun tar henne oppå fanget og holder henne hardt fast, ungen min skriker og får ikke se meg når jeg går, ikke vinke...det ble aldri gjort forresten....)

 

Er dette vanlige rutiner!!!??? I dag er barnehage blitt et bannord for ungen min....jeg har en ekstrem sosial ungen, men hun har nå mere fremmedfrykt og er blitt mere tilbakeholden. Jeg fikk kjeft fordi jeg kom tilbake med matpakken, det var derfor ungen min begynte å gråte sa kontaktpersonen!!

 

Jeg føler selv at jeg ble presset altfor fort ut av barnehagen. Jeg føler denne nyutdannede ansatte hadde veldig liten fleksibilitet og ønsket bare å følge sine regler uten å kanskje spørre hvorfor jeg mente at ungen min trengte mere tilvenning...for meg var det en meget arrogant oppførsel....

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ville IKKE startet med bhg 40% for et barn som er vant til bare mor.

Innkjøring vil i slike tilfelle nesten alltid bli vanskelig. Ville tatt 100% plass, og etter et par mnd begynt å ha noen fridager.

 

Dag 2 ville jeg RINGT og sagt fra at vi kom litt sent på grunn av gyldig grunn. Det virker som du ble overrasket over at det ble tur likevel på de andre når du ikke kom til avtalt tid.

 

Torsdagen ville jeg IKKE kommet tilbake bare for å levere matpakken. Om jeg ikke hadde klart å levere denne sammen med ungen, ville jeg ringt og spurt om bhg klarte å ordne med litt mat.

 

 

 

Som ansatt ville jeg ønsket å droppe min pause for å kunne være med din unge og f.eks. se i bok under den første hvilestunden.

 

Det virker som du har plass tirsdager og torsdager. Som avd. leder ville jeg ønsket å tilby deg å komme fredagen eller mandagen etter den avtalte innkjøringen. Men plassen er nok delt med et annet barn som kommer ma-on-fr og bruker samme garderobeplass, bordplass etc. Og det KAN være regler mot å ha ansvar for en unge på en dag denne ikke offisielt skal være i bhg. (antall barn pr. pedagog, brannsikkerhet, forsikring...) Som godt voksen skulle jeg nok satt meg utover sliker regler for ditt barns skyld, men jeg vet ikke om jeg ville gjort det som nyutdannet pedagog.

[ruben]

Hei anonym,

 

tusen takk for svar.

 

Det var bare 40% jeg kunne få, men nå har jeg lært at 40% er ikke tingen for en to-åring.

 

Ja, jeg skulle nok ha ringt, men så trodde jeg det var litt "fleksibelt" med tilvenningen, at når ungen min ikke hadde sovet mesteparten av natten, at det var greit å komme litt senere, slik at hun ikke ble så sutrete

 

Vedr. matpakken. Jeg er jo kjempefersk selv i dette, og jeg har jo skjønt at man ikke skal komme tilbake, men helt ærlig så visste jeg ikke det. Og det jeg føler, er rett og slett at jeg som selv ikke vet noe, burde kanskje fått pen beskjed om det tidligere og at hun ikke kjefter på meg mens hun holder hardt i min skrikende unge, og at jeg må gå! Jeg er rett og slett ute etter en holdning. Jeg hadde aldri i livet kommet tilbake med en liten matpakke, hadde jeg skjønt at det ble trøbbel. Men jeg følte at hun behandlet meg som en unge også (dessuten anklager man ikke folk slik hun gjorde). Her kommer jeg i min beste oppriktighet og ønsker at ungen min skulle få mat, og får kjeft fordi ungen min griner, mens hun holder ungen min hardt inntil seg..... for meg er det noe som ikke stemmer.

 

Jeg tror hvilepausen kunne gått greit, hvis både jeg og ungen min hadde hatt det med i tilvenningen og vi begge hadde full info om hva det dreide seg om. Jeg burde også fått gått inn der med ungen min en av de første dagene...slik at ungen min var trygg på denne kroken med gardiner....ble litt for mye ukjent og innestengt. Har snakket med flere om denne kroken og alle reagerer på hvordan man kan sette en fersk unge inn i denne kroken, uten tilvenning og uten å få lov til å ha med seg en leke eller bok.

 

Vedr. de andre dagene, det var ikke snakk om at hun skulle være alene. Jeg ønsket å være tilstede, jeg ønsket at min unge skulle skjønne at dette var et trygt sted, og om vi hadde vært der mens det var leketid (uten bordplass, etc) så mener jeg at det ikke hadde gjort noe.... mye bedre enn at hun skulle bli kastet ut i det etter en og en halv dag...

 

Jeg føler ikke det er for mye å forlange, på sikt hadde det skapt en trygg tilværelse for ungen min. Jeg føler den kontaktpersonen hadde liten fleksibilitet og egentlig liten innsikt og vilje til å rette seg etter barns følelser og trang til å føle trygghet.

 

Jeg mener, går ikke mot deg, men som ansatt må man kanskje noen ganger ha litt livserfaring, og har man ikke det, iallefall viljen og ønske om å forstå hva som er best for å skape trygghet for barnet. Alt er ikke svart-hvitt og man kan ikke følge en 3-dagers regel for alle barn.

 

Ja, ja det var bare et sukk fra meg.....som er kjempeskuffet. Jeg er ikke en overhysterisk mor faktisk....men jeg ble utrygg når jeg så holdningen til denne ansatte....hun var nyutdannet, nyansatt og avdelingsleder! Kan ikke skjønne at det kan gå an!! De andre som jobbet der hadde jo bare så mye mere utstråling, hjerte i jobben sin, og så gode mot barna....

[Anonym bruker]

Hei, jeg synes det er dumt at den første barnehageopplevelsen deres ble slik, men jeg ser jo at du også kunne gjort ting alderledes. Det er helt naturlig at barn gråter i barnehagen i begynnelsen. Mange foreldre ønsker at vi da skal ringe dem med en gang, slik at de kan komme å hente på rappen. Det er å gjøre barna en bjørnetjeneste, de er smarte nok til å skjønne at om jeg gråter kommer mamma. Da ser de heller ingen grunn til å utforske barnehagen. For de fleste varer dette noen små dager, for noen varer det lenge og kan være svært hjerteskjærende.

 

Selv har jeg vært borti mange foreldre som ikke egentlig ønsker barnehage, de er svært vanskelig å samarbeide med fordi de ser negative ting der de ikke er. En mor hos meg påsto at hennes datter ikke trivdes i barnehagen fordi hun alltid gråt, jenta ble levert en gang hver tredje uke, og da var jo ikke det så rart. Det jeg skal frem til er at det kan være vanskelig å skille mellom egen og barnas opplevelse av barnehagen. For å bedre situasjonen synes jeg at du skal be om å få prate med ped-leder eller styrer alene neste gang. Si at du føler at dere kom litt skeivt ut, men at det du ønsker er det samme som dem. Nemmelig et godt samarbeid og en trygg barenhagehverdag for jenta di:-)

[Anonym bruker]

Hei, synd du hadde en såpass vanskelig tilvenning:(

 

Min begynte i familiebarnehage da han var 2 år. Fikk beskjed at tilvenning tok 3 dager, men siden jeg fortsatt skulle være hjemme en stund avtalte jeg med assistenten at vi skulle bruke litt lengre tid. Første dagen var vi der i 2 timer. Neste dag var jeg der en time, og så gikk jeg en times tur. Neste dag gikk jeg med en gang, og hentet etter to timer. Så sov han der, og jeg hentet rett etter soving. Osv, til full dag. Det har gått veldig bra med oss:) Har han der hver dag, var litt skeptisk pga at han har vært bare hjemme sammen med meg, men han liker seg godt og jeg syns han like godt kan være der hver dag så vi ikke må ta mini-tilvenning hver gang vi kommer.

 

Syns de var litt firkantet hos deg, med tanke på tilvenning. Hvertfall når vi har hatt en så fleksibel periode, hvor jeg hadde litt å si på tempoet.

 

Jeg har også måttet gå tilbake med matpakken, men da ringte jeg assistenten og så kom hun ut og hentet den. Jeg ville ikke at han skulle se meg, pga at han er vant til at han skal hentes når han ser meg igjen.

[Anonym bruker]

uff og huff.. Dette var ikke en snill barnehage "tante"

Selv kan jeg fortelle fra min opplevelse av tilvending.. hun starta i 60% (kunne ikke hatt mindre)

 

Onsdag 1dag: vi kom 10.00 og skulle gå ca halv 12.. Personalet satt på gulvet og lekte. men barnet mitt hadde SÅ lyst å være der under måltid at vi prøvde det også.. Vi gikk under måltid fordi barnet ikke klarte å håndtere de nye intrykkene. Jeg var med hele dagen.

 

Torsdag: Dag 2: Vi kom ca 10, jeg gikk meg en tur klokka 11..Barnet gråt da jeg gikk, men vinket i vinduet. (de skulle ringe om noe gikk galt) Barnet spiste der, og de prøvde å la barnet hvile i vognen sin ute. Jeg hentet mellom 1 og halv 2.

 

Fredag: Dag 3: jeg Leverte 10, gikk fra barnet 1015. Og det gråt. Vinke i vinduet.

Spiste lønsj og hvilte litt og hadde litt leketid ute, jeg hentet ca halv 2..

 

Pedlederen i barnehagen (ikke primærkontakt) spurte oss om hvilke dager vi ville ha fast, vi valgte mandag, onsdag og fredag.

 

Uka etter tilvending ville pedlederen at barnet skulle komme HVER dag for å tilvende seg best mulig!!! siden det ikke skulle gå fulltid!!! heller korte dager denne uka.

Barnet gråt mye når jeg gikk, men de ansatte sa det bare var noen minutter til etter jeg var "borte" ellers var det bli og fornøyd.

Tok ca 2-3uker med gråting hver dag før det var "kappløp" til dukkekroken eller tegnekroken med de andre barna.

 

Barnet mitt startet i barnehagen da det var 2 år og 2mnd,, og var bare vandt til meg..

 

Etter 2mnd fikk barnet 100% i barnehagen.. jeg er overlykkelig for plassen!!!

 

eg synes ikke denne barnehagen har behandlet deg med respekt!! De burde informert bedre! men du burde også ringt siden du ute ble dag 2..

 

[ruben]

Tusen takk for svar alle sammen Har vært kjempenyttig Bare en liten kort tilbakemelding fra meg vedr. noe av det dere skrev!

 

Jeg har ønsket barnehageplass siden lenge før jul, og jeg har startet på jobb igjen. Jeg var totalt avhengig at det skulle gå bra i barnehagen, jeg var kjempetrygg på barnehagen...helt til jeg møtte veggen med denne barnehagetanten (det gjelder ikke bare mitt barn, men hun gjorde noe med et annet barn som også er totalt imot mine prinsipper. Jeg har fortalt det til bestyreren og hun takket for at jeg sa det og jeg fikk beskjed at det var uetisk riktig å gå ut med det jeg har sett...det kan vel diskuteres...) Jeg har sett det på som viktig at jenta mi kan få leke med andre barn og få være i barnehagen, og jeg har "presset" på for å få plass...så jeg har egentlig ikke prøvd å lete etter feil

 

Jeg har lest både deres kommentarer og andres kommentarer på nettet her, og jeg skjønner at jeg har hatt maks uflaks. Vedr. dag 2, ja jeg burde ringt at jeg kom en halv time etter kjernetiden...men jeg trodde de var inne siden de sa de skulle det.

 

Blir rent på "misunnelig" på deg (siste anonym)....flott at du kunne ha så fin tilvenning!! Jeg håper på det samme snart

 

[ruben]

Bare en liten melding til deg, andre anonyme...

 

Åhh, så fin tilvenning du hadde, jeg likte "oppskriften" din!! Tror det er sunt og godt for barnet og ha en myk overgang!! Var sikkert mindre gråting også da, og så tror jeg det at de har "kort" ventetid i begynnelsen er fint, slik at de lærer at vi kommer tilbake

 

Vedr. matpakken....de burde jo fortalt det til meg allerede første dagen da, eller har det på skrivet de gir...helt ærlig tenkte jeg ikke på at det kunne gi problemer, det var tross alt bare "andre" dagen jeg skulle forlate han...og første dagen gikk fint uten gråt.

[Anonym bruker]

Dette blir litt langt.....

 

Oj oj oj. Dette var elendig tilvenning.

 

Ja, du burde har ringt den dagen du kom for sent, men det at du ikke gjorde det unnskylder ikke oppførselen til den ansatte. Dessuten er tilvenningen også for barnets skyld og en barnehageansatt som bruker en "feil" fra mor som grunn til å ikke ta imot det nye barnet på en skikkelig måte, burde strengt tatt finne seg en annen jobb.

 

Det er personalet som har ansvaret for å tilrettelegge tilvenningen på en måte som legger grunnlag for trygghet hos både foreldre og barn. Det er også personalets jobb å ta i mot ulike foreldre med ulike følelser, om du hadde vært overhysterisk skulle de i hvertfall gjort en minimum for å trygge deg. Du skal tross alt overlate et lite barn til fremmede mennesker.

 

De skal vise rundt, vise interesse for barnet, prøve å opprette god kontakt med både deg og barnet, vise seg som en person barnet kan få tillit til osv. Kontaktpersonen skal spørre hva barnet liker slik at de har noe å "bruke" for av barnet skal trives. Du burde vært med på måltid, hvilekrok osv. Personalet har ansvar for å legge opp til god og hyggelig kontakt. Du som mor har ansvar for å være hyggelig tilbake, men du har IKKE hovedansvar for å sørge for¨on god tilvenning. Alt dette skal skje FØR du skal forlate barnet. Dere har jo faktisk heller ikke fått tre dagers tilvenning ettersom de tre dagen ikke ble brukt slik de skulle.

 

Og ja, det er normalt at små barn gråter i begynnelsen, men da skal personalet trøste, avlede, være med å vinke til mor osv. Du skal også få vite sannheten hvis barnet har grått mye i barnehagen.

 

Du bør så absolutt stole på din egen magefølelse her. En god tilvenning betyr mye for hvor tryggheten i barnehage.

 

Vi fikk også en veldig dårlig tilvenning, litt lik deres og det har ødelagt mye for vårt barn. Fordi jeg selv har lang fartstid fra barnehage, visste jeg at slik skal det ikke være. Så jeg gikk ikke fra barnet for tidlig selv om personalet presset, det hadde jeg sikkert gjort hvis jeg ikke hadde hatt så mye erfaring med tilvenning selv.

 

Lykke til! Stol på deg selv! Stå på kravene!!

 

Hilsen mor og førskolelærer

 

[ruben]

Hei mor og førskolelærer

 

Åhhh tusen takk for hva du skrev, jeg føler at noen stempler meg som overhysterisk mor, men det er jeg faktisk ikke!

 

Og det er så sant det du sier, selv om jeg har gjort feil, så behøver ikke det å gå utover barnet mitt!

 

Og det er som du sier: man burde jo ha vist rundt i lokalet og også ute hvor de leker! Det ble aldri gjort! Og jeg føler rett og slett den personen har ingenting å gjøre i den barnehagen...

 

Jeg har også snakket med andre, og fikk faktisk beskjed at hvis jeg ikke selv går til bestyreren hadde de gjort og tatt det "videre"...så det blir observert nå. Jeg har nå tatt barnet mitt ut av den barnehagen. Aksepterer ikke slik oppførsel for mitt barn, og heller ikke for andre barn som skulle komme dit.

 

Hvordan går det med barnet ditt nå da? Har du barnet i samme barnehage, og er de OK med barnet nå?

 

 

[Anonym bruker]

Ja de burde helt klart gitt deg beskjed ang matpakken. At du ikke ringte den dagen syns jeg ikke er så farlig, de visste jo at det var tilvenning for deg de dagene. Burde vært fleksible...

 

Ja vi hadde fin tilvenning. Har faktisk hatt barnehagetilvenning uten en eneste dag med gråt når jeg gikk:) Han begynte såvidt ene dagen, men da var hun raskt ute med å avlede. Ellers gjorde de litt om på ukeplanen den uken, tok ikke så lange turer som de egentlig ville. Er veldig fornøyd:) Syns det var unødvendig strengt hos deg, må jo tenke på hvordan ungen opplever det også. Lykke til videre:)

[Anonym bruker]

Uff, føler virkelig med de som har en vanskelig tilvenning. Det virker nesten som om du ikke har fått særlig informasjon før dere startet? Det er jo vanlig å sende ut informasjon om det meste i barnehagen, både hva de bør ha av klær, mat og andre ting.

 

Har selv hatt nærmere hundre barn i tilvenning den tiden jeg jobbet i barnehage. Noen trengte 2 dager andre 14 dager. Der var vi alltid fleksible.

 

Selv har jeg hatt drømmesituasjon med mine egne barn. Min yngste kastet meg ut av barnehagen etter 30 minutter første dagen, da skulle hun klare seg selv. Vinket og sa ha det. Da var hun 11 måneder. Min eldste brukte nøyaktig 5 dager, og det var det aldri noen som sa noe på.

 

Jeg vet også at jeg har vært maks heldig med de ansatte i de to barnehagene våre. De er perfekte

 

Helt på siden: Nå er det siste uken min noen gang med barnehage, og det er faktisk utrolig trist.

[mamma til fire små]

kjære vene... detter var jo helt hårreisende! trodde ikke bhg kunne bestemme at alle barn bare trenger 3 dager tilvenning. alle barn er jo forskjellig. om foreldrene har mulighet, er det jo det beste for alle parter om barnet får tilvenning til det føler seg trygg på den nye plassen. greit at du gjorde noen tabber med den tilvenningsperioden, slik som det med å komme for seint og det med matpakken, men alle kan jo gjøre feil! blir helt oppgitt jeg av å høre sånt som du forteller. synes det tar litt av når de på en måte straffer ditt barn (må kastes inn i en utrygg hverdag) bare fordi du som mor gjorde noen tabber. har aldri hørt at bhg gir bare tre dager, er vel arbiedsgiver som bare gir tre dager perm for bhg tilvenning. jeg er kjempeglad for at jeg hadde mulighet til å være med på tilvenning flere dager. var mest jeg som tengte det i vårt tilfelle kanskje, gutten var jo forsåvidt trygg med en gang.. men hvis jeg ikke hadde fått de dagene jeg behøvde, hadde vel gutten min merket at jeg var skeptisk, og det kunne ført til at han ble uttrygg. en mnd etter han hadde begynt, fikk han en gråteperiode når jeg skulle dra, men iom at jeg visste han hadde det bra der, ga jeg han ikke noe oppmerksomhet på dette. jeg bare gikk ( men lyttet og hørte at det ga seg et par sek etter han ikke så meg..)

 

tror ikke de har lov å nekte deg å være tilstede for flere dager med tilvenning. snakk med de og si hvordan du opplever det. spør om dere kan ta alt forfra og åpne for god kommunikasjon.

 

men hadde det vært meg, ville jeg vært på utkikk etter ny bhg. ville ikke hatt ungen min der. hvordan kan de ikke behandle en unge da, når de tar seg tilrette med å behandle en voksen på denne måten???

[ruben]

Tusen takk nr 2 i juli Jeg er utrolig glad for tilbakemelding her! Jeg har bare følt meg så dum, og egentlig følt meg "fryst ut" av barnehagen! Jeg har sagt i fra meg barnehagen, og synes det er kjempetrist! Har funnet en annen barnehage nå, men er fortsatt irritert, skuffet og lei meg at vi skulle få en slik start, jeg fikk absolutt ingen papirer på hva slags klær, etc, som skulle være med. Jeg spurte en av de første dagene, men fikk det aldri!! Helt enig med alt du sier, og spesielt også det siste, derfor fulgte jeg magefølelsen min, selv om det hadde vært mest praktisk og ha ungen min der...men egentlig er jeg veldig frist til å rapportere det til barnehagekontoret i kommunen....slikt som dette bør ikke forekomme...

[ruben]

Nei, jeg fikk ikke mye informasjon, og ingen omvisning.

 

Er det virkelig normalt at moren/faren og baren ikke får omvisning. Jeg trodde det ville skape trygghet for barnet, at barnet har vært i de forskjellige rommene, iallefall hvilekroken som var inneburet med en gardin... og jeg føler også at jeg burde få være med hvor ungen min skal gå på potte, og være med å fortelle at der skal du gå på potte, der skifter du bleie...

 

Ungen min har vært hjemme helt siden hun ble født, og å da forvente at hun skal venne seg til nye ting på to dager, eller mere nøyaktig sagt, et par timer.....unnskyld meg det er for mye å forlange, og også utrolig lite pedagogisk riktig....Kontaktpersonen var altså den som skulle ha mest peiling (gått mest på skolen) men det var hun som jeg følte ikke hadde "hjertet" meg seg på jobben, det var hun som sa at jeg holdt ikke avtalen, og vi kunne ikke få mere tilvenning...de andre ansatte var mere hjertevarme og snille og kontaktsøkende!

 

Det tragiske er at ungen min kunne sluppet disse problemene hadde vi fått ordentlig tilvenning, men det ble for mange sjokkopplevelser, og jeg kan ikke tillatte meg at ungen min blir ødelagt der, den sjansen tar jeg ikke.

[Anonym bruker]

Hei igjen Ruben!

 

Jeg beundrer deg for at du har sagt i fra deg plassen! Og så fint at du fant en annen plass.

 

Skulle ønske vi hadde gjort det samme etter den dårlige starten, vi har prøvd og prøvd, men barnet vårt er fortsatt ikke trygg i barnehagen, etter ett år. Noen dager hilste de knapt da vi kom om morgenen, enda barnet vårt prøvde å få kontakt med dem. Den elendige tilvenningen var et symptom på de ansattes syn på trygghet. I stede for å bygge opp tillit og vise at barnehagen er et fint sted å være med interesserte og snille voksne som passer på barna, har de vist at dette er ikke trygt, du kan aldri vite om du blir overlatt til deg selv. Det er fortsatt slik at de ikke ser at det faktiskt er de som må sørge for at barna trives i barnehagen! Vi har tatt opp problemet flere ganger, men det er liten bedring. Man kan desverre ikke endre en kultur utenfra som foreldre. Det er ikke du som er overhysterisk. Hvis flere foreldre hadde vært som deg ville det kanskje vært høyere kvalitet i barnehagene. Jeg synes du legger vekt på viktige forhold, som trivsel og trygghet, både for barn og foreldre. De fleste foreldre som klager/sier i fra tar opp mer ufarlige temaer som egentlig ikke er så grunnleggende viktige for små barn.

 

Jeg er, som deg, trist og oppgitt over at dette ble vårt og ikke minst barnets møte med barnehage og en verden utenfor hjemmet. Det kunne vært en positiv opplevelse og en berikelse, men det ble det motsatte takket være personalets holdninger. Som sagt har jeg mye erfaring fra barnehage selv og vet at slik som dette skal det ikke være. Jeg vet også at det finnes mange barnehager som gjør det skikkelig. Hvis ikke hadde jeg sikkert latt personalet overbevise meg om at det er barnet vårt det er noe galt med og at alt løses vet at foreldrene viser en positiv holdning til barnehagen, for det er det de bruker som argument. Ja, foreldrene må ha en positiv holdning, men da må jo også personalet gjøre jobben sin, ta i mot på en god måte og vise interesse for barnet. Barna kan ikke leveres til et vakum.

 

Er så glad for at det er flere som stiller krav til barnehagen. Det er tross alt et sted barna skal tilbringe store deler av barndommen!

 

Hilsen mor og førskolelærer.

 

 

 

[Serah]

Jeg må si at det er ikke en ok måte å ta imot nye barn og foreldre på! Jeg får helt vondt i magen av det du skriver. Jeg jobber selv i barnehage og kjenner meg heldigvis ikke igjen og tror du må ha vært maks uheldig, det er iallefall det jeg håper.

 

Så fint for dere at dere slipper å forholde dere mer til den barnehagen, med en så dårlig start så tror jeg ikke det ville blitt noe ok senere heller. Samarbeid mellom barnehage og hjemmet er utrolig viktig!

 

Lykke til i neste barnehage.

[ruben]

Hei mor og førskolelærer

 

Tusen takk for svar, jeg er ikke så aktiv her, så jeg er litt sen med å svare!!

 

Oj, oj, jeg er sjokkert over hva du skriver! På en måte er det en "trøst" for meg at jeg ikke er overhysterisk, men jeg blir virkelig sint på din barnehage også!! Jeg er virkelig sjokkert, for jeg trodde at når de kom i barnehagen, så var det en hyggelig trygg plass! Og det skremmer meg virkelig hva du skriver at ungen din er fortsatt utrygg! Hvorfor iallverden kan ikke barnehagepersonalet skjønne at barn som er vant til å være hjemme, trenger en myk snill trygg varm overgang!! Noen tror at unger er som maskiner, 3 dager, og pang, da er de rede til å være i barnehage. Jeg er sjokkert over manges holdning at 3 dager er maks, ellers er jeg eller ungen min unormal. Jeg ringte senest til kommunen i dag, og fortalte situasjonen, og de sa: "Ja, men du må jo skjønne at 3 dager er normalt for å tilvennes i en barnehage". Vet du, den dag i dag forteller ungen min at hun vil ikke i barnehagen, for mamma er borte. Dette ville ikke skjedd, hvis hun hadde fått en god tilvenning, og ikke bli skremt inn i en hvilekrok, hvor man ikke kan se eller høre, bare ligge med fremmede mennesker, omringet med gardiner! Dette var første dag uten meg, og ingen av oss hadde blitt vist hvilekroken, jeg er sint den dag i dag, og jeg skjønner idag hvorfor det var flere unger som sutret der....og jeg fikk beskjed om å holde alt konfidensielt...ikke si det videre! Unnskyld meg

 

Jeg må si at det viktigste for meg er at barna får trygghet, varme og kjærlighet av de ansatte, ikke at alt skal være så utrolig pedagogisk og etter bøkene at de glemmer at barna allermest trenger å vite at de er trygge der! Og at jeg skal bli stemplet for overhysterisk...

 

Jeg må si at jeg er utrolig lei meg på barnet ditt sitt vegne, slike barnehager som dette skulle ikke finnes, og de ansatte burde skiftes ut på dagen! Hvorfor være i en barnehage, hvis man har slike holdninger som du forteller? De stempler deg og meg som "vanskelige" og "overhysteriske", men jeg føler faktisk dette er et tema som t.o.m. burde være tatt litt mere!

 

Jeg har snakket med den "eldre" garden av de som jobber i barnehagen og de er helt enige med meg, at det er totalt syk at et barn som har vært hjemme hele tiden med moren, og er blitt 2 år, ikke kan vennes på bare 2-3 korte dager.

 

I dag skjønner jeg at jeg skulle vært litt mere steil når jeg snakket med barnehagen, men når en ung nyutdannet jente, er blitt avdelingsleder, og forteller at jeg har brutt avtalen, og mere tilvenning kan ikke fås....så blir jeg kvalm...og skjønner at der skal ikke barnet mitt få opplæring...og jeg ønsker at barnet mitt skal få varme, tålmodighet og kjærlighet allerførst, så får det pedagogiske kommer i etterhånd.

[ruben]

Hei Serah!

 

Ja, jeg er kjempeskuffet! Jeg trodde først at det var meg det var noe galt med, men jeg ser det er flere som har hatt samme problem, så det er visst noen barnehager som har dette problemet....og det er synd.

 

Jeg er kjempeglad vi ikke er der mere....ser ovenfor her at det er en unge som fortsatt sliter etter et år, pga samme situasjon som vi hadde...det er forferdelig tragisk!

 

Går kjempefint hvor vi er nå Helt annerledes personell Er så kjempeglad vi skiftet barnehage!

 

 

[Anonym bruker]

Når jeg hører om sånt som dette her, blir jeg først sint, så blir jeg fryktelig lei meg. Lei meg for at det finnes så utrolig dårlige barnehager som ikke tar barn og foreldre på alvor. Jeg jobber selv i bhg og når nye barn skal begynne hos oss, sender jeg ut en info mappe til dem. Denne inneholder masse forskjellig informasjon, og blandt annet dette skrivet her:

 

En god start i barnehagen

 

”Det vi kaller begynnelsen er ofte slutten, og å nå slutten er en ny begynnelse”

(T.S.Eliot 1983:55)

 

Å begynne i barnehagen er en overgang for alle barn og deres foreldre, enten de kommer fra en annen barnehage, eller skal inntre på denne arenaen for aller første gang. For å gjøre denne overgangen best mulig for alle involverte, har vi ved xxx barnehage gjort oss noen tanker om hvordan vi på best mulig måte kan få dette til.

 

Tilknytningskontakt

I utgangspunktet er det de pedagogiske lederne som har hovedansvar for barna som skal gå på deres respektive baser. Men under tilvenningen, ser vi nødvendigheten av å tildele ungene en tilknytningskontakt. Dette fordi alle barn under tilvenningsperioden trenger mye voksenkontakt og en spesiell voksen å få knyttet seg til. Når barnet etter hvert finner seg til rette, er det tilknytningskontaktens ansvar å hjelpe barnet til å utvide sin horisont og bli kjent med de andre voksne på basen. Denne personen vil være en av de tre faste som jobber på ditt barns base. Dere vil få utdelt en tilknytningskontakt ved oppstart, men vær ikke overasket om barnet selv velger seg en annen i løpet av kort tid. Dette skjer ofte, og så langt det lar seg gjøre, respekterer vi barnets valg.

 

Tilvenningens forløp

Hvordan en tilvenning forløper, er helt individuelt. Men vi har noen grunntanker rundt dette som vi tar utgangspunkt i og tilpasser etter hvert som det er nødvendig:

 

Den/de første dagene, er barnet i barnehagen noe få timer sammen med en av foreldrene. Det er lurt å finne en tid på dagen da barnet er opplagt og klar for nye utfordringer. De aller fleste barn nyter denne tiden med alt som skjer her samtidig som de fremdeles har sin trygge base, en av foreldrene til stedet. Vi anbefaler uansett at man går hjem etter noen timer. Hva er vel bedre enn å gå mens ting er på topp og at barnet gleder seg til å komme tilbake?

 

 

Med bakgrunn i hvor fort barnet finner seg til rette, og hvor mange dager foreldrene har til disposisjon til tilvenning, så utvider man etter hvert timene barnet er i barnehagen. Dette avtales mellom foreldrene og tilknytningskontakten og man blir enige om når tiden er inne for at barnet skal få prøve seg litt her uten foreldrene tilstedet. Det gjøres klare avtaler om hvor lenge man skal bli borte og det er viktig at dere er tilgjengelige på telefon dersom det skulle være nødvendig å forandre på planene. Barn trenger å erfare at atskillelse fra foreldrene også fører til gjensyn og det er derfor viktig at man de første gangen ikke blir lenge borte av gangen.

 

Avskjeden

Det er viktig at dere er tydelige i forhold til barnet når dere skal gå. Si klart ”ha det”, vink gjerne eller bruk andre ritualer dere har fra før og så går dere. Det kan være at barnet gråter eller på annen måte viser at det synes avkjeden er vanskelig, men det er viktig at dere ikke drøyer det unødvendig og at barnet ikke opplever at mor/far synes dette er like vanskelig som dem selv. Dette vil bare forsterke barnets opplevelse av det leie og gjøre det forvirret. Vi som jobber her har opplevd dette mange ganger før, og gir barnet ditt all den nærhet og anerkjennelse det trenger og dere skal være trygge på at barnets behov blir ivaretatt. Skulle det vise seg at barnet ikke var klar for atskillelsen, til tross for våre vurderinger om det motsatte, vil vi ringe deg.

 

”Bli-kjent” -samtale

Vi ønsker at alle foreldre skal ha en ”bli-kjent”- samtale med sin tilknytningskontakt. Informasjon som utveksles her er viktig for oss og gjør det lettere for oss å forstå ditt barn og handle hensiktsmessig i forhold til dets behov. Deres vil også få nyttig praktisk informasjon om barnehagen, rutiner og den basen som deres barn tilhører.

 

Ellers har vi det som hovedmotto i tilvennignsperioden at det er barnehagen som skal tilpasse seg barnet og foreldrene og ikke omvent. Jeg opplever stadig at foreldre kommer senere enn avtalt til tilvenning uten at jeg tar med meg de andre ungene og går på tur! Vi vet at det å begynne i bhg innebærer at man må få seg nye rutiner og det kan ta litt tid å få disse innarbeidet. Derfor er det ikke uvanlig at man feilbergener tiden noe.

 

Synes denne barnehagen behandlet både deg og barnet ditt med utrolig liten empati, respekt og brukervenlighet.

 

Hilsen pedagogisk leder

 

Hilsen erfaren pedagoisk leder og småbarnspedagog.

 

 

 

 

[Agneta Charlotte]

det her er ikke vanlig rutine.. Det er det i hvertfall ikke i den barnehagen jeg jobber i.. Ja vi har 3 dager med tilvenning men vi er fleksible. i høst hadde vi 1 måned med tilvenning på 2 barn som skulle begynne hos oss som ikke var fylt ett år engeng.. Det er viktig at barna ser at mamma eller pappa går og får lov til å si hadet. Ja det pleier å bli litt skrik men det går som regel fort over igjen.. Du og barnet ditt har vært veldig uheldig med denne personen.. Jeg håper at det blir bedre.. Det er vikrig å respektere barnet og foreldrene.. Ikke alle barnehager og ansatte er sånn som denne personen tydeligvis er.. Jeg ville tatt opp dette med denne personen og sagt hva jeg mente om den type oppførsel. For det går bare ikke ann å oppføre seg sånn. Jeg ville ikke latt mitt barn bli igjen hos en sånn person. jeg ville ikke følt at ungen min vaR trygg. Det er viktig at vi som jobber i barnehage gjør foreldrene trygge. er foreldrene trygge så blir barna trygge også... lykke til! Ikke alle er som denne personen..