Skremmende situasjon her...

[Gjest]

Tideligere i uka var jeg hos legen for å sjekke noe kvalme som jeg hadde konstant....

Selvsagt tenkte han på at jeg kunne være gravid, mens jeg avfeide dette fordi jeg hadde tatt angrepillen som var 95% sikker.... Men han ville ta en urinprøve og han kjente på magen min...

 

Siden han trodde jeg kunne være gravid, begynte tankene å svirre i hodet mitt også.... i dag klarte jeg ikke vente lengre, og kjøpte en dobbelt test... jeg tok den en og den viste to streker!

Skal ta den andre i morgen tidelig, men det ganske sikkert nå.

 

Jeg er altså i uke 7, og har alle de plagene en kan få! Kvalme, murring i magen, sulten, øme brystvorter og har noe sure oppstøt i form av raping:S

 

Men så var det klart da.... jeg er gravid.. Egentlig er jeg veldig glad, og har alltid hatt lyst på barn og vil gjøre det beste ut av situasjonen....

Jeg har ikke fortalt det til en levende sjel enda, utenom på forum, da. Men folk hadde sikkert ikke reagert så mye om det viste seg at jeg hadde et fast forhold, men det har jeg ikke--- Det som plager meg er at søskenbarnet mitt og ei anna på litt over min alder har begge fått barn, men de har type, og nå føler jeg folk kommer til å se stygt på meg fordi jeg var så uansvarlig! Men jeg gjorde det jeg kunne få gjørt etterpå, tok jo en angrepille........

Er glad for dette, men lurer på hvordan folk vil ta dette....

 

Situasjonen min er ikke så ille som det kunne vært heller, i dag hadde jeg avsluttende eksamen på andre året mekanisk, og fikk en 5'er, jeg har fått lærlingplass og begynt på billappen... Har også jobbet utenom skolen i langt over et år.

 

Men nå må jeg finne meg en leilighet, og mamma som alltid har ønsket at jeg bodde hjemme.... men hvordan er det med dere andre unge mødre, bor dere hjemme eller flyttet dere ut med en gang-og var det av fri vilje eller fordi foreldrene mente det?

 

 

 

Må bare si at det var godt å få ut litt nå, er ett stort sjokk det her for meg, litt tungt å være den eneste som vet også...

[Rockstarmom&SuperIngrid]

Først og fremst.. Gratulerer med graviditeten.

 

Det høres jo ut som (etter hva jeg leser) at du er ei oppegående jente som tar massevis av ansvar. Det å bli uplanlagt gravid kan skje alle, uansett alder. Min mor og min far planla ikke min søster.

 

Men jeg skjønner situasjonen din. Nå var jeg 23 da jeg fant tu at jeg var gravid, men jeg var også alene, bodde i en tiny leilighet i Oslo, og visste egentlig ingenting om barn. Hadde såvidt skifta ei bleie før. Men det gikk overraskende bra. Nå bor jeg om min datter (som nå er 13 mnd) i en 70kvm leilighet i nabobygda til mamma og pappa. Jeg får masse hjelp av dem, og til høsten begynner jeg å studere, så jeg blir ferdig snart.

 

Selv om gjennomsnittsalderen for førstegangsfødene er 30 år, så finnes det mange unge enestående mødre. Det finnes også mange støtteordninger.

 

Jeg er sikker på at du klarer dette kjempefint. Så sant man bare bestemmer seg for at jeg vil ha barn, og dette skal jeg klare. Så går det. Jeg skal ikke lyve for deg, det kan være uhorvelig tøfft til tider, men det er den mest takknemmelige jobben du kan påta deg.

 

Masse masse lykke til.

[Storegull og lillegull i magen]

Jeg skjønner at dette kom som et sjokk på deg, vi er flere som har vært i den situasjonen;)

For det første så vil jeg si at du hvertfall et problem mindre, når du vet at du skal beholde barnet. Tenk, du skal bli mamma;)

Jeg synes ikke du skal bekymre deg så mye om hva andre tenker..

Selv om jeg har gjort det mye selv..

Jeg er nå 13 uker, og de fleste rundt meg vet at jeg er gravid. De vet også at jeg har et komplisert forhold til bf, og er utrolig støttende!

I en situasjon som dette ser du virkelig hvor mye de rundt deg bryr seg! Det har jeg gjort hvertfall..

Fortalte det til mamma og pappa nesten med en gang jeg fikk vite det, ca uke 5.. De fikk seg litt av et sjokk, og sa at jeg måtte tenke nøye igjennom hva jeg ville gjøre. De sa også at de visste at hvis jeg bestemte meg for å beholde barnet, så kom jeg til å klare det! Og at de ville støtte meg 1000%

 

Nå vet ikke jeg hvordan forhold du har til foreldrene dine, men jeg synes du burde fortelle dem hva som foregår. Kanskje de allerede har lagt merke til at noe er galt, foreldre er utrolige sånn;)

Kanskje de vil at du blir boende en stund til, kan være greit å ha noen rundt seg den første tiden, når hormonene raser rundt i kroppen..

Hvis du ikke vil snakke med foreldrene dine eller en god venninne, så har jeg hørt at amatea er et supert sted å henvende seg. Det er viktig at du får pratet med noen i den situasjonen du er i nå!

 

Lykke til!

Detta ordner seg vettu;)

[Linzz]

Må si jeg kjenner igjen meg selv i mye av det du skriver. Jeg er 22 år og skal ha min første nå i september. Det var absolutt ikke planlagt, og det hele skjedde i Australia. Det første jeg gjorde var å si det til mamma. Fikk 100% støtte der uansett hva jeg bestemte meg for. Det var deilig å ha noen å snakke med. Jeg var også i kontakt med Amathea, det anbefaler jeg deg også.

Nå er jeg hjemme i norge og er 25 uker på vei. Bor hjemme hos mine foreldre, og det er jeg egentlig glad for. og komme hjem til et tomt hus, når du er gravid og føler deg alene kan være deprimerende. Det har også hjulpet meg å lese om det lille vidunderet som kommer, og hva du kan vente deg. Bli med på BIM-treff og fokuser på det positive oppi denne uplanlagte situasjonen.

Lykke til videre!

[Gjest]

Ja, tror jeg skal klare dette, men håper på støtte fra de rundt meg... Veldig spent på hvordan mamma reagerer... Ho er veldig glad i barn, og når vi ser på jordmødrene på NRK, så griner hun etter hver fødsel..

Så etter at sjokket har lagt seg, kan det være hun søtter meg...

Hun har selv 5 barn med 5 forskjellige fedre, og jeg har ikke hatt så mye kontakt med pappa, og storesøstra mi hadde nesten aldri møtt sin far. og mamma var selv 15når hun fikk sitt første barn...

 

 

Men over til et anna spørsmål her, jeg tok en test i gårmorges, -og den viste en sterk strek, og en VELDIG svak strek...

Og den første tok jeg jo på ettermiddagen, men to streker på en, og en svak andrestrek på den andre, hva betyr det?

Skal jo til legen på tirsdag, så håper på ett endelig svar der da...