Fikk vite i dag at jeg må ha keisersnitt..

[Anonym bruker]

Jeg vet absolutt ingenting om det, men leste den posten som holdes oppe på første siden der det står generell info om hvordan det foregår.

 

Jeg ble litt deppa nå med tanke på å ta keisersnitt etter at jeg leste en ting. Det er etter de har fått ut babyen og at jeg da ikke får noe annet enn se babyen litt før de tar hun vekk! Og så forsvinner både pappan og babyen opp til tre kvarter!! Jeg begynte å gråte med en gang jeg leste det (okay, så er jeg litt ekstra følsom for tiden også da..), men jeg VET at det er noe jeg kommer til å synes er forferdelig.. Ligge der alene, mens pappan får møte sitt første barn for første gang. Jeg vil jo gjerne ta del i det. Det betyr utrolig mye for meg..

Er det virkelig sånn det skjer assa?

[*Lykkelita*2barnsmor]

Jeg forstår deg utrolig godt! Det er lov å være skuffet over sånt, og det kan være vanskelig å fokusere på at det faktisk bare er en kort periode.

 

Regner med du får være våken under inngrepet, og da er det noen sykehus du kan snakke med om å få ha babyen hos det stort sett hele tiden. Dersom jeg må ta KS nå, skal jeg be om dette på forhånd. Det er mulig jeg må.

 

Sist var jeg i narkose, og fikk ikke se babyen min på mange timer, og det opplevde jeg som helt forferdelig. Lå på post-op og bare lengtet etter babyen, selv om jeg var helt i ørska.

 

Snakk med sykehuset på forhånd, og still krav. Jeg har lest om flere her inne som har fått ha babyen hos seg så godt som hele tiden, så sant alt er i orden,. Noen minutter må vi nok bare finne oss i at den blir borte uansett...

 

Ønsker deg lykke til uansett!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!

Jeg får vel bare smøre meg litt med tålmodighet og vente til samtale med sykehuset om dette neste gang. Jeg skal helt klart si at jeg ønsker å ha barnet hos meg så mye som mulig - helst hele tiden

 

[*Lykkelita*2barnsmor]

Høres bra ut :-)

Det er min plan også, om jeg kommer til å måtte ta ks... får muligens vite det den 20.juni..

 

 

[ebenholts]

Jeg skjønner at det kan virke trist å tenke på på forhånd at man kanskje ikke får ha babyen hos seg hele tida etter keisersnitt. Det er jo flott hvis det som noen over her skriver er mulighet for å ha babyen hos seg stort sett hele tida, det er klart jeg også helst håper det når jeg nå skal ha planlagt keisersnitt snart.

Men ellers så vil jeg si at jeg sist jeg fødte, vaginal fødsel, ikke fikk ha babyen hos meg mer enn noen sekunder den første timen, pga ting som skjedde. (Det kan nemlig være sånn ved vaginal fødsel også!)Babyen var hos pappaen. Etter en time eller så fikk jeg prøve å amme litt, men så forsvant babyen og pappaen ut igjen for stell, måling osv, uten at jeg kunne være med. Noe ordentlig tid med babyen fikk jeg ikke før det var gått flere timer. Men jeg opplevde ikke dette som trist i det hele tatt! Mye skjedde, og jeg hadde vel nok med meg selv. Jeg har aldri savnet det i ettertid heller, dette at jeg "gikk glipp av" akkurat de første timene med baby! Jeg har jo fått være med han i massevis i ettertid! Og pappaen var jo med babyen, fikk et nært bånd med det samme, det ser jeg som positivt! Pappaen filma litt i løpet av de første timene, det har jeg jo fått sett, og føler derfor at jeg vet litt om hva som skjedde selv om jeg ikke var der. Det var også pappaen som måtte ta seg av stell av babyen stort sett hele den første uka, pga min form, men tenk så fint for de to da, å få så nær kontakt. Jeg fikk jo det gjennom amminga i alle fall!

Så OM du ikke får ha babyen så mye hos deg de første timene, så er det jo ikke sikkert du heller blir å oppleve det som så ille?

Lykke til :-)

[Sarah70-har 2 gull]

Da jeg tok ks, fikk jeg se babyen når de løftet ham ut. Så tok sykepleier ham til et siderom (pappan var med) hvor han ble tørket, veid og målt, så fikk jeg ham på brystet. Han var borte fra meg i mindre enn 5 minutter. Mens de sydde igjen lå han med hodet i halsgropen min hele tiden, og pappan satt ved siden av. Da jeg ble trillet ut og over på overvåkningsrommet, var babyen hos meg hele tiden.

Jeg hadde et flott fødselsopplevelse med ks, og vil gjerne ha ks igjen. Du kan glede deg! :-)

[trilletralle]

Jeg fikk ha barnet hos meg etter mitt ks. Han måtte selvsagt ut for en liten vask først (fikk se han kort etter at de hadde hentet han ut), men det tok ikke mange minuttene før han var tilbake og ble lagt på brystet mitt. Kjempefint å få ha ham der, kose og få testet amming.

 

Dette måtte avtales på forhånd, for det var litt ulik praksis fra jordmor til jordmor, fikk jeg beskjed om. Så ta det opp med den jordmora som skal være med på inngrepet ditt! Bare spør om du ikke kan få ha barnet hos deg mens de syr igjen, dersom det lar seg gjøre.

 

For meg var ks en super opplevelse! Lykke til!!!

[Anonym bruker]

Takk for oppmuntrende svar!! Jeg hååper veldig at både pappan og bebisen kan få være samme meg etter ks.. selv om jeg vet at sykehusene praktiserer ting litt forskjellig. Men, jeg skal ytre STERKT at jeg ønsker dette. Håper det kan la seg gjøre bare :S