4 åringen vår.

[Gjest]

Jeg la denen ut på anonymforum først, men nå driter jeg i å være anonym..:-)

 

"Hvorfor sier dere at mamma ikke har baby i magen når hun har det?!" Sier sønnen min..

Vi har ikke fortalt han at vi skal ha nummer to siden det er veldig tidlig.

 

Andre ting; han kan plukke ut feks. Pokemon-baller i butikken og si "Det er han blå inni" og så er det det.

 

Han har noen små esker med forskjellige menn oppi, han ba meg åpne alle, men først den med Spiderman. Jeg sa; " Men jeg vet ikke hvilke av disse Spiderman er inni"

Og han gir meg en av de 6 eskene og sier "Det er denne!"

Og så var det det..

 

Og så leser jeg litt her nedover og noen sier barn kan ha "venner/hjelpere". Vår gutt begynte å snakke om en gutt da han var to år, denne gutten har fulgt ham i disse to, snart tre, årene. Med tiden er det kommet to gutter til som han snakker om. De leker sammen, og de er med ham i barnehagen osv..

 

 

 

Nå er jeg bare mer forvirret jeg.. :-) Trodde det var bare "Skybert" som fulgte ham, og de andre tingene trodde ejg var kanskje tilfeldigheter.. Hva tror dere?

[ScaryMama]

Jeg tror at det er tilfeldigheter. Eller så vet han det ved at han har sett opp i eskene tidligere?

[ScaryMama]

Det med at du er gravid har han nok overhørt, barn får med seg det meste.

[To fine jinter ;o)]

Jeg skjønner akkurat hva du mener. Jeg tror ikke det hører hjemme her på "Begavede barn"-siden, men forstår akkurat hva du mener.

 

Ting som går igjen hjemme her er f.eks:

-Uansett hva vi driver med (spiser, leker, ser på tv osv) så kan jenta vår plutselig si, "Nå kommer XXX snart, mamma" Og da blir hun kjempeglad, og fortsetter "gleder meg sånn til XXX kommer!"

Da sier jeg, "Nei, vi får ikke besøk i dag desverre, men kanskje XXX kan komme en annen dag det passer litt bedre".

Og 5-10 minutter etterpå så kommer det enten en onkel, tante eller besteforeldre på besøk. Og det stemmer ALLTID!

 

-En dag vi var på vei til bhg så sa hun, "ååå, nå ringer de med bjella i bhg. da er det ryddetid, men jeg vil ikke rydde nå mamma. det er så kjedelig..." og når vi kom i bhg så gikk de å ringte med bjella og sa "nå er det ryddetid!"

Før begynte jeg å jobbe til forskjellige tider på dagen, så ungene ble levert alt fra kl 08-11 på morgenen. Vi hadde aldri kommet akkurat i ryddetiden før, så det var ikke naturlig at hun skulle tro at det ville skje denne dagen heller. Jeg fikk helt bakoversveis når jeg kom i bhg.

 

-Og for ikke lenge siden sa hun, "snakket med en mann i dag jeg mamma, han sa han hadde bodd her før", også smilte hun. Så spurte jeg "hvor snakket du med han??" da sa hun, "på kjøkkenet, vel".

 

Jenta vår er 4 1/2 år og ganske langt fremme i utviklingen, så hun ville ikke fantasert om slike ting. Vi ser på henne som veldig troverdig...

 

Er bare veldig pussig...

[samboer87]

det er mye der ute man ikke forstår tror det vil bli mer "forstått" i fremtiden" Jeg var akkurat liten som barn og er sånn enda litt kreepy noen ganger men sånn er det bare:)