Lykken og gleden er allerde over

[Lykkelig mor til tre]

 

Har vært en tung dag. Fikk beskjed i dag om at hcg var gått ned fra 299 til 249 (eller så var det 229), og da er vel alt håp ute? det dkulle jo ha vært mer eller mindre en fordobling i dag.

 

Så i dag har jeg grått noen tårer. Og mange tanker raser gjennom hodet. Jeg har lyst til å grave meg ned, være sinna og forbanna.. men hva hjelper det?

 

Jeg er heldig. Jeg har allerede to skjønne unger. En som ble til på den naturlige måten, og en som ble til ved icsi.

 

Jeg har alltid drømt om mange unger. Helt fra jeg var veldig ung. Barn er livet for meg. Og vi vil så gjerne ha fler. Det er jo ett naturlig ønske, som de aller fleste mennesker som ønsker det, kan få til.

 

Jeg har tro og håp på at vi skal få fler. Desverre tar det tid. Vi har nå på søskenforsøk vært gjennom 2 icsi ferske forsøk, og to frys.

 

Kommer aldri til å gi meg, men gruer virkelig for en ny runde medisiner. Kroppen min er utslitt, men jeg klarer ikke å ta lenger pauser enn klinikken pålegger, for ønsket er SÅ sterkt. Men aner ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom ny periode med medisiner.. Tenker å kanskje snakke med fastlegen om sykemelding unnder hele perioden, fra start på medisiner. Kan ikke se at jeg skal kunne klare det på annen måte. Det har vært ett helvette å klare å komme gjennom disse fire forsøkene på under ett år.. og jobbe med alle de tunge bivirkningnene.

 

Ett år har snart gått.. og det er ett år lenger enn jeg hadde håpet på.. Men, vi gir ikke opp før vi på ny blir foreldre.

 

Jeg er glad jeg vet jeg KAN bli gravid.

Jeg er glad jeg har TO skjønne, fantastiske unger.

Jeg er glad jeg har en mann som elsker meg og som jeg elsker så mye tilbake.

Jeg har støttend evenner og familie.

Jeg har ett hus, ett hjem... jeg har jobb.

Vi har det godt, jeg må bare ikke glemme det.

Andre har det værre. Jeg har mye og burde føle meg rik, og jobber med å komme meg opp.. for opp skal jeg.. det er bare litt vannskelig i dag...

Jeg var jo gravid igjen,.. endelig... men det var ikke vår tur, denne gangen heller..

 

Ett lite hjertesukk fra

 

[Mummimamma;-)]

Så trist at det gikk galt! Vi som har barn fra før har liksom ikke lov til å være lei oss for at vi ikke klarer det igjen, synes det er litt vondt at de nærmeste ikke anerkjenner at det er veldig trist selv om vi er så heldige å ha to skjønne barn fra før.

Jeg håper dere klarer det til slutt, men pass på hverandre dere fire i familien underveis!