Lykken og gleden er allerede over....

[Lykkelig mor til tre]

Har vært en tung dag. Fikk beskjed i dag om at hcg var gått ned fra 299 til 249 (eller så var det 229), og da er vel alt håp ute? det dkulle jo ha vært mer eller mindre en fordobling i dag.

 

Så i dag har jeg grått noen tårer. Og mange tanker raser gjennom hodet. Jeg har lyst til å grave meg ned, være sinna og forbanna.. men hva hjelper det?

 

Jeg er heldig. Jeg har allerede to skjønne unger. En som ble til på den naturlige måten, og en som ble til ved icsi.

 

Jeg har alltid drømt om mange unger. Helt fra jeg var veldig ung. Barn er livet for meg. Og vi vil så gjerne ha fler. Det er jo ett naturlig ønske, som de aller fleste mennesker som ønsker det, kan få til.

 

Jeg har tro og håp på at vi skal få fler. Desverre tar det tid. Vi har nå på søskenforsøk vært gjennom 2 icsi ferske forsøk, og to frys.

 

Kommer aldri til å gi meg, men gruer virkelig for en ny runde medisiner. Kroppen min er utslitt, men jeg klarer ikke å ta lenger pauser enn klinikken pålegger, for ønsket er SÅ sterkt. Men aner ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom ny periode med medisiner.. Tenker å kanskje snakke med fastlegen om sykemelding unnder hele perioden, fra start på medisiner. Kan ikke se at jeg skal kunne klare det på annen måte. Det har vært ett helvette å klare å komme gjennom disse fire forsøkene på under ett år.. og jobbe med alle de tunge bivirkningnene.

 

Ett år har snart gått.. og det er ett år lenger enn jeg hadde håpet på.. Men, vi gir ikke opp før vi på ny blir foreldre.

 

Jeg er glad jeg vet jeg KAN bli gravid.

Jeg er glad jeg har TO skjønne, fantastiske unger.

Jeg er glad jeg har en mann som elsker meg og som jeg elsker så mye tilbake.

Jeg har støttend evenner og familie.

Jeg har ett hus, ett hjem... jeg har jobb.

Vi har det godt, jeg må bare ikke glemme det.

Andre har det værre. Jeg har mye og burde føle meg rik, og jobber med å komme meg opp.. for opp skal jeg.. det er bare litt vannskelig i dag...

Jeg var jo gravid igjen,.. endelig... men det var ikke vår tur, denne gangen heller..

 

Ett lite hjertesukk fra

[Silje & prinsen<3]

Neeeei, så trist då.. Sender deg en god trøsteklem...

Du skal være veldig gla for alt du har, ikkje minst at du har 2 barn...

Er på rugedag 11, og fikk blødning i går...* Snufs *

Er veldig lei meg, bare griner og griner...

Verden er virkelig urettferdig.. ALT vi ønsker oss er en liten Baby!!!

 

 

 

Stor klem fra

[Nøtt]

Man skal være glad for alt man har, men man må likevel gi seg selv lov til å sørge.. Det er viktig i en prosess som dette.

 

Veldig trist å lese at det ikke gikk denne gangen heller. Håper ikke det tar for lang tid for deg å komme deg opp igjen og at du tross alt får en fin sommer.

[AniBer]

Jeg har tenkt masse på deg! Så trist å lese at det ikke gikk denne gangen heller.. Som de foran meg allerede har sagt, vi skal være glad for alt vi har og gi oss selv rom til å sørge.

I går da jeg lagde middag begynte tårene bare å trille, jeg kjenner at jeg er ikke så sterk psykisk som jeg skulle ønske jeg var. Det gikk hardere inn på meg dette forsøket enn sist, kanskje fordi jeg fikk positiv test og deretter begynte å blø..

Jeg blir hele tiden forbauset og imponert over den styrken dere damer viser når dere går på forsøk etter forsøk! Det må være en forferdelig tøff belastning å oppleve negative forsøk gang på gang.

Vi har nå 3 egg på frys og jeg håper inderlig at ett av de er gullegget som klorer seg fast!

 

Lykke til videre Venter på mirakel og jeg krysser fingrene for at det blir vår tur til høsten!!

 

En god trøsteklem