Vår litt skumle fødselshistore :)

[lonelea]

14.april hadde jeg time til en uke over termin-sjekk. Jeg hadde forhåpninger om at di ville sette meg i gang, men hadde ikke forventet det. Legen på sykehuset tilbydde seg å dra i livmortappen min, for at fødselen kanskje kunne komme raskere i gang. Dette tok jeg selvfølgelig imot med stor takk, lei som jeg var. Noe jeg angrer bittert i ettertid..

To timer etter legen dro i tappen bynte riene. Svake rier med passelig lange mellomrom. Visste tydelig at det var i gang. Da var klokken blitt tre på ettermiddagen.

Tre timer senere tok det seg opp og ble hyppigere. Klokken 21.00 skjekket vi inn på sykehuset.

Vi fikk den største og fineste fødestua med dobbeltseng og badekar. Vi var godt fornøyde begge to, og jeg var i overaskende godt humør!

Jordmor skjekket åpning, og den var blitt 3 cm.

Jeg var litt skuffet etter seks timer med rier, men hadde lest flere plasser at det kunne åpnes fort, så var likevell i godt mot!

Fikk lystgass mot smertene, og kosa meg med den utover kvelden.

3 timer senere kom jordmor å skjekket åpning igjen. Fortsatt 3 cm!

Skjønte ingenting, og bynte nå å bli stresset..

Ingenting å gjøre med det, så vi fortsatte som før. Riene kom tettere og tettere, og ble vondere og vondere!

Tre om natta skjekket jordmor åpning igjen, og hadde fortsatt ingen hell. Begynte å bli sliten og lei, men trøstet oss med at hun snart måtte være ute. klokken 9 om morgenen dagen etter klarte jeg ikke mer, og måtte bli med inn på et annet rom for å få epudiral. Dette var fantastisk deilig, og fikk nå sove litt. Hadde etter 12 timer bare fått 5 cm åpning, og legene bestemte seg for å sette meg på drypp.

Det viste seg at alle timene med rier bare var maserier pga legen som dro i livmortappen! Kan du tenke deg hvor oppgitt vi var..

Dessverre hadde all lystgassen vært nok for lille jenta vår, så når di satt meg på drypp, reagerte hun med at pulsen falt ned til 50. Kjempe skummelt, og legene ble tydelig stresset.

Da bestemte di seg ganske fort for å gjøre ett keisersnitt!

Ble gjort rolig og greit for seg, og jeg fikk heldigvis være våken.

Nå var klokken halv tolv, og jeg hadde ligget med rier, eller maserier i 20 timer. Med andre ord, jeg var mer enn klar for keisersnitt!

Fikk ha med samboer inn, og han fikk henne i hendene når hun var ute. Var et utrolig øyeblikk jeg aldri vil glemme

NÅ kommer det skumle.

Keisernitt er keisersnitt, og vondt var det etterpå!!

Tre dager etter operasjon fikk jeg plutselig feber.. Legene skjønte ikke, så di tok en ct røngten av magen min. Det viste seg at jeg hadde en 20cm x 10cm lang blod ansamling oppover venstre side av magen.

Dette måtte bort, så jeg ble lagt i narkose og ble åpnet på nytt 4 dager etter ks. Di åpnet samme såret.

Dagen etter operasjon var jeg like dårlig. Hadde crp på rundt 300, og var skikkelig elendig. Legene ga meg hestekur med antibiotika, og ventet på resultater. Ingenting skjedde, og ingen skjønte hva som var galt. Jeg var veldig veldig redd, og trodde flere ganger jeg skulle dø.. Komisk å tenke tilbake på, men siden legene ikke visste hva som gjorde meg syk, var det ganske skummelt.

Di tok ct røngten igjen, og denne gangen mente di å vite hva det var. Di lovde meg med 99% sikkerhet at NÅ ville jeg bli frisk, så jeg krysset fingrene. Oppe på operasjonsbordet i narkose igjen, åpnet di meg opp skikkelig denne gangen. opp med livmora, og under musklene og opp over magen. Di fant ingenting utenom litt puss, og fant ut at det di hadde sett på røngten bare var en hoven muskel..

Dette gjorde meg og familien både redd og irritert, og visste fortsatt ikke om jeg kom til å bli frisk og når..

Dere som har tatt keisersnitt, vet at det ikke er bare å komme seg etter en. Jeg måtte komme meg tre ganger..

Heldigvis, bare noen dager etter operasjonen bynte feberen å gi seg! crpen gikk ned, og jeg bynte å bli frisk!

For å avslutte en lang tekst litt fortere, kan jeg si at jeg ble helt frisk igjen, og alt gikk bra til slutt! Er som sagt litt komisk å tenke tilbake på at jeg trodde jeg skulle dø når det gikk så bra

Så takk til antibiotika, legene og jordmødrene på nordlandsykehuset og verdens beste familie

Endte opp med et fantastisk resultat, så var selvfølgelig verd det.

Men til dere som ønsker dere keisersnitt; Ikke

 

 

[*mamma t mathea - *fødeklar*]

huff, skjønner godt du ble redd ja. gratulerer ed baby og lykke til:)

kunne selv aldri tenkt meg å ta ks med mindre det er 100% nødvendig. er min 2 baby nå så vi går for vanlig igjenn:)