Off, så oppgitt..

[Anonym bruker]

Jeg har på en måte så lust å beholde det.. Men det føles så galt å gjøre det..Jeg og bf er ikke sammen, men har verdt.. Og er uaktuelt å prøve igjen fra hans side pga så mye som har sjedd mellom oss..

Han vil jeg skal ta abort, og har sakt det fra første stund, sier til meg ¨håper du forstår at abort er det eneste rette nå¨..

Jeg tenker på etterpå, for jeg vet ikke om jeg takler det når han finner seg ny dame og vis det sjer før jeg har født.. I og med at jeg fortsatt har følelser for han, og gjerne vil prøve igjen til tross for alt som har sjedd..

Jeg er ikke helt ferdig med utdanninga mi heller, men det trur jeg ikke er noe prob. Vet at det kommer til å bli vanskelig på en måte..

Jeg har vokst opp med både mor og far, men vet og hvor vanskelig det kan være for en annen å komme inn i live mitt å i tillegg måtte få en unge.. Det vet jeg for min biologiske farfar stakk fra farmor da pappa og 2 av mine tanter var små, og hun giftet seg på ny med en annen. Pappa har fortalt at det var vanskelig for han pga at ungene visste godt det ikke var deres far osv er en lang historie..

 

Nå skriver jeg mest for å få noe av tankene ut av meg..

Er så lei, sliter med søvn selv om jeg er døds trett.. Jeg går å tenker abort eller ikke hele tiden!! Fikk utsatt eksamen pga kvalme.. Er i uke 9 forresten, så det begynner å haste og.. Jeg har kontakt med amathea, hun dama er veldig grei men er jo fortsatt vanskelig..

For en del av meg har sååå ekstremt lust på den ungen, men ikke i denne situasjonen.. Bf sier at jeg kan jo bare ta abort og få den ungen senere, men det er lettere sakt for han..For jeg kan ikke få DEN ungen senere, og jeg kan ikke BARE ta abort.. Jeg blir gal av å sitte å tenke på alt dette!!! Er skikkelig forvirra nå for jeg har tenkt så mye på det + at jeg er kvalm og kaster opp veldig mye og nå som det er så varm er ikke det bra.. Dagen jeg skulle hatt eksamen ville legen min helst sende meg på sykehuset siden jeg ikke fikk i meg mat eller drikke, jeg prøver hele tiden men det kommer bare opp igjen.. Og det sliter veldig på kroppen.. Blir visst langt og dette.

Men er det noen som har en mening om hva jeg bør gjøre??

 

[Anonym bruker]

Det er nok bare du selv som kan finne ut hva du bør gjøre dessverre.

 

Men du sier ikke noe om hvor gammel du er, hvordan bosituasjonen din er, har du jobb, god økonomi, utdannelse, støtte i familie og venner?

 

Der er så mye det kommer ann på synes jeg - og dersom du har alle de overnevnte punktene, i tillegg til å ikke være for ung, så er det jo ingen grunn til å ta abort...

 

Dersom du derimot er ung, uten utdannelse, med dårlig råd, osv, så tror jeg at jeg ville tatt abort og heller ventet til ting lå litt mer til rette, og til du har funnet mannen du ønsker å dele resten av livet med

[Anonym bruker]

Jeg blir 18år i august. Har snart lappen, har bil og leilighet.. Vurderer å starte på ny me utdanninda på helse og sosial eller frisør vis jeg skal beholde nå.. Sånn utenom har jeg jobb på et kontor der jeg tener 120kr timen.. Så jeg tror det går bra økonomisk..

[Anonym bruker]

Jeg synst faktisk at du skal beholde jeg, etter slik jeg leser innlegget fra deg virker det ikke som du har lyst til å ta abort i det hele.Du skal ikke la deg tvinge til noen abort.

Skal du ta abort er det for din del ikke for bf.

Lykke til uansett hva du velger, men jeg tror allerede du har tatt ditt valg jeg....

Be om hjelp ang kvalmen beholder du..

[Anonym bruker]

Jeg håper inderlig at du ikke beholder barnet pga bf.... bare for å ha kontakt med han....

Jeg tok selv abort da jeg var 21 år, følte meg ikke voksen nok til oppgaven. Selv om jeg hadde økonomi, venner og familie til å hjelpe meg og støtte meg.

 

Men dette er kun ditt valg, lykke til uansett