Han vil vite kjønnet. Det vil ikke jeg. Hva gjør vi?

[Endelig på vei :-)]

Hei.

Noen som hatt det samme problemet?

Samboeren min vil gjerne vite om vi venter gutt eller jente, men jeg vil ikke vite det før den dagen han/hun kommer. Hvordan løser vi det? Jeg er helt sikker på at han ikke hadde klart å holde det hemmelig, hvis han fikk vite det før meg.

Skal ikke på UL på noen uker enda, men diskusjonen er igang...

Hvem skal "gi" seg??

[Gjest amandine]

Tja, hvis dere ikke blir enige får dere ikke vite det, de forteller ingenting hvis ikke mammaen vil... Dessuten kan det jo hende man ikke ser noe eller tvert om at det er så tydelig at du ikke unngår å se det... Og kanskje har du lyst likevel når du først er der... Det er ikke alltid lett å vite på forhånd! Lykke til!

[Ellebettemor]

Dere får spille saks, stein, papir om det Begge har like rett til å få viljen gjenneom, og da får man spille eller trekke eller slå terning eller annet om det.

 

Enten må begge vite eller ingen. Det fungerer ikke at bare en vet.

[Gjest]

Hei.

Min meninger er at enten begge eller ingen.

 

Lykke til!!!

[Gjest]

Jeg syns at han bør bøye seg, og vente slik som du vil.

Det er klart at det er vanskelig å ikke røpe seg når den ene vet det, så derfor er det ikke så smart at han får vite det og ikke du.

Lykke til

 

[Gjest]

I mine svangerskap har jeg latt mannens mening veie tungt hvis vi har vært uenige. Jeg er den som er gravid og får automatisk et nært forhold til barnet, han får være med på å ta små avgjørelser underveis og det gjør at han føler at han er mer med.

 

Det er ikke han som vanligvis bestemmer hjemme hos oss (vi er ganske likeverdige), men når det gjelder graviditet og spebarn har han fått en del avgjørende stemmer.

 

Lykke til

[KaWi]

Her er det omvendt! Jeg skulle gjerne ha visst hva det blir, men han vil ikke vite. Og på ordinær UL, så spurte jordmoren om vi ville vite, og jeg sa som sant var, at jeg gjerne ville, men han ville ikke. Da sa hun ganske enkelt "at da får du heller ikke vite det, for da vet han det før dere kommer til parkeringsplassen" Og må nok innrømme at det hadde stemt...

 

Men opplevde ett lite sjokk her i henhold til å vite kjønn. Har en venninne som gjennom hele svangerskapet har fått vite at hun skulle få en liten jente. Så barnerom ble malt rosa, og klær handlet inn, navn funnet osv. Sjokket var stort for alle når hun var en aldeles skjønn liten gutt!

 

Så akkurat nå er jeg enig i bestemmelsen som mannen min har tatt at vi ikke skulle vite kjønn... Men håper på vekstulen i uke 32 at vi får ett barn som ikke er sjenert! Og at vi kan få se noe sånn "by the way" ... Kan jo være optimist!

 

Lykke til med diskusjonen!

 

 

[corleone]

Er litt enig med protea over, tror jeg hadde forbarmet meg over faren, akkurat i denne saken. Et argument er at han kanskje får litt nærere forhold til det ventede barnet som du bærer på og har et tett forhold til uansett.

[Endelig på vei :-)]

Takk for alle svar. Vi er nok ikke ferdige med besluttningen enda, men jeg har i hvert fall fått litt hjelp på veien...

:-)

[Miss Foster]

Hmmm ser ikke helt problemet her. Under mine to forrige svangerskap så ville jeg vite det, men ikke min samboer. Var ikke noe problem for meg å holde det hemmlig for ham til ungene kom ut hva det var. Så jeg skjønner ikke helt konseptet med at en må gi seg. Synes begge har rett til det de vil i dette, og hvis samboeren din vil vite det så la ham få lov til det. Men gi klar beskjed om at han ikke får komme hjem med typiske leker eller klær til det ene kjønnet.... finnes jo mye fint i gult og hvit og andre farger enn rosa og blått liksom.....