Gå til innhold

Huff, vet ikke om jeg vil bli mor likevel jeg...


Endelig mamma!

Anbefalte innlegg

Er nå i uke 26 og har hatt et ganske tungt svangerskap. Ikke fysisk sett, men psykisk. Blir alenemor med et komplisert forhold til barnefar. Fra uke 6 til uke 20 ville jeg egentlig bare bli kvitt hele greia, men orket ikke abort. De siste ukene har vært kjempefine, men nå begynner det å gå nedover igjen. Føler meg så alene! Alle vennene mine ser frem til en sommer med sydenturer, interrail og fester, mens jeg skal gå her å ruge på en unge.

Savner sånn det å være ung og uavhengig! Finne på masse sprell, uten å tenke på andre enn meg selv. Gleder meg så klart til den lille kommer, men er likevel livredd... Herregud, jeg skal bli mor!

Noen andre som føler det sånn? Har heldigvis 14 uker til på å venne meg til dette da.. :)

Fortsetter under...

tror du kommer til og klare det fint jeg;)

jeg venter selv nr 2 nå med termin i morgen,og selv har jeg sånne tanker inni mellom,lurer på åssen det her vil gå.

gutten vi har fra før er blitt så stor så han ordner seg selv og kan fortelle hva han mener og vil..

alt kommer nok til og falle på plass,og du vil venne deg til det og være hjemme.

du går glipp av masse,men du opplever også masse som vennene dine ikke opplever.

vi hadde barnevakt i natt og både i går og i dag satt vi her og lurte på om vi skulle dra og hente han or det var så stille her hehe...

 

masse lykke til ihvertfall...

Gikk på p-piller. Hadde et forhold til barnefar tidligere, men det tok slutt nesten et år før barnet ble til. Var jo utrolig dumt å ligge med ham, men vi ble enige om å gjøre det for "gamledagers skyld". Hehe.. Men det er helt uaktuelt å bli sammen med ham igjen.

Hvordan det?

Eg og har de sånn som deg, føla meg aleine og e redd for de som ska skje. Tenke heile tida "Vil eg kunne klare det?" og slikt.

Eg savne veldi de å kunne ve fri og frank og gjere å akkurat de som eg ha lyst te. Plutseli ska eg få masse ansvar og bekymringa og de skremme meg. Føle sjølv at eg ikkje e klar for detta. Eg ha berre 5 veke att...

 

De som ska skje oss e fantastisk, og som dei andre her ha sagt, de du går glipp av, vege ikkje i nærheita opp te de du ska få oppleve! Eg trur du ve klare deg supert, de e berre å komme litt "inn i de" liksom ;)

 

Håpa du får eit flott svangerskap vidare! Du vil nok få mykje glede når nurke ditt kjeme! Detta klare du fint! :D

Annonse

Å gubba! Dette kjente jeg meg igjen i når jeg var gravid me første. Det er nå 5 år siden. Gutten min er 4,5 år.

 

Men uansett... Jeg gråt sikkert et HAV når jeg var gravid! Jeg orket ikke ta abort, men håpte at noe kom til å skje. Slik at jeg slapp å ha han. Jeg syntes det var grusomt å gå glipp av festivaler, reiser, å alt det som vennene kunne gjøre!

 

MEN. Da gutten min kom, var alle di tankene BLÅSt bort!

DEt gikk kjempe fint, og så klart kan det være tøft av og til. Men det er fann meg verdt ALT!!!

 

Du får oppleve noe som er mye, mye større enn det vennene dine gjør. Du og sjarmtrollet ditt kommer til å få enormt mange gode øyeblikk i lag, som du kan glede deg i hel til.!!! :)

Til Mellissa:

 

Skjønner hva du mener der, har selv tenkt sånn noen ganger. Men ingen grunn til det.. Og får barn kommer til og bli den største gleden;D

Og du kan fremdeles reise, ta en kveld med venner og finne på masse sprell som du sier. Det finnes nok av folk rundt deg som garantert vil passe din lille:) Du kan jo selvførgelig ikke gjøre hva du vil når du vil, men hva gjør vel det? Da er det jo ekstra morro de gangene du gjør noe;)

Selv skal jeg og samboer reise til syden neste år, da er vår lille gutt nermere 1 år og kan fint passes over en liten periode:)

Trist det med bf hos deg, men du klarer deg nok kjempe fint alene:)

Det er bare og tenke positivt, ingenting er negativt med og få barn:)

Lykke til:)

Skjønner deg kjempegodt!

 

Har til tider vært skikkelig tungt å være eneste edru personen på fest, eller å si nei til ting som skjer pga bekkenløsning osv.

 

Er i uke 38+4 nå, så får vel en liten tass snart. Blir nok ikke så mye konserter og festing på meg i sommer, men litt skal jeg nok klare å få med meg..:P ikke bikinisesong heller, ser ut som en flodhest, og kommer nok ikke til å se så mye penere ut etter at tassen er kommet ut. Lurer jo også på om jeg virkelig er klar for dette, blei jo liksom bare "kasta ut i det".

 

Men likevel, tenker positivt, det som skjer det skjer:P

  • 2 uker senere...

syns d var drit bra av a og ikke ta abort jeg! Viser at du ikke bare tenker på deg selv, jeg fikk unge når jeg var 19, og gråt så masse for alt ble så annerledes. Men nå er jeg gravid igjen 1 år etterpå sist fødsel, d er kjempegøy, du mister ikke livet ditt, du blir bare mer voksen og får en som er avhengig av deg. Pass godt på den lille babyen din, den merker hvis du ikke ønsker den, derfor tenk positivt. Du kommer til å bli kjempe gla for at det skjedde sånn, hvis ikke er det du som må forandres ikke situasjonen;-) Masse masse lykke til! Du vil få vennene mer tilbake etter hvert, i know. Bare ta en dag av gangen, prøv og finn en barnevakt så du kan gå ut litt av å til, og inviter til film kveld. Gode venner vil jo kunne sitte litt sammen med deg å!! Vedder på at du blir kjempe gla når babyen kommer!! Håper barnefaren får bli med på fødselen, da vil han vokse noen år i løpet av den fødselen, og kanskje ting faller på plass! Du trenger hvertfal en rundt deg... Under fødselen og litt etter!

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...