Medisin og turnus

[Anonym bruker]

Hei,

Er det noen av dere som er/var medisinstudent? Jeg tenker så mye på hvordan det skal bli med turnus og når det er lurt å planlegge baby. Ettersom SHD har kommet med forslaget om 3 års turnus, betyr det at jeg er over 30 når jeg er ferdig med det. Og jeg som alltid har tenkt at jeg vil være ung mor, og hvertfall ikke over 30 når jeg får første barn.. Men ettersom særplass ikke gjelder små barn, og de uansett kanskje skal fjerne den, kan man jo risikere å måtte flytte langt bort. Hvordan vil det da være å ha et barn i den tiden? Både med tanke på hektisk jobb og fremmed sted. Jeg er så rådvill. Synspunkter mottas med takk. Gjerne fra noen med førstehåndserfaring!

[Erisa*]

Heisann!

Jeg er en litt overarbeidet medisiner på 4.året i bergen, med ei lita tuppe på snart 5 mnd. Vi fikk altså førstemann nå (og jeg vil anbefale å ta et halvt års permisjon, ikke begynne på igjen etter 3 mnd slik som jeg gjorde...), og planlegger nestemann når jeg er ferdig med 1 år turnus ca.

 

Det nye forslaget kommer aldri til å slå gjennom. Det er jo helt utrolig lite gjennomtenkt! Jeg regner med at det blir turnus som vanlig når jeg er ferdig om 2,5 år. Men hvis du ettopp har begynt på medisin, så er det jo mulig... Uansett: reglene er jo at hvis du har jobbet siste 6 av 10 mnd, så får du fødselspenger fra nav. De kan jo ikke nekte oss det - tenk så mange kvinner som er turnusleger! Skal de ha oss til å ta abort hele gjengen - folk blir jo gravide rett som det er...

 

Så det var mine tanker: jeg kjører mitt løp, og håper det ordner seg:)

 

Er forresten veldig kjekt å være mamma, er bare ikke så veldig kjekt å lese til eksamen mens man fremdeles ammer ganske ofte. Men jeg tror det vil gå veldig fint til høsten;) Mannen min har permisjon, og han og tulla har det fint sammen. Er bare litt stress for meg - nok å gjøre som det er;)

 

Når det gjelder det med flyttinga: mannen min er sykepleier, så vi kan få jobb samme sted. Det hjelper jo veldig, da. Jeg håper på å få turnus i Ålesund, der jeg kommer fra, og tror det kan gå. Det er visst ikke så veldig populært sted;) Hvis du absolutt må bo i en av storbyene, så sliter du jo litt, men hvis du er litt fleksibel, så går det vel fint for en liten en å bo et annet sted? Mange syns det er lettere å bli kjent med nye folk hvis de har barn.

 

Lykke til med funderingene:)

 

Bare send melding til meg hvis du lurer på mer:)

[Anonym bruker]

Jeg hverken er eller har vært medisinstudent, men jeg har tatt et studium som ikke er så ulikt, og bor sammen med en lege.

 

Jeg har ikke så mye annet å komme med enn foregående innlegg, men et par ting å tenke på:

- å flytte med små barn er ikke noe problem. Mer stressende for foreldrene, ja, men barna klarer seg utmerket.

- mer interessant er kanskje mannens mulighet til å få jobb der hvor du havner, enten det nå er Oslo eller Kirkenes? Husk også halvåret i distrikt, da kan du bli nødt til å flytte til et enda mer perifert sted, i verste fall langt unna sykehuset hvor du er i turnus!

- hektisk jobb: Ja, det vil det bli, men det varierer også mye fra sted til sted. Det er store muligheter for mange og lange vakter. Det er der mannen din kommer inn i bildet... Noen må nødvendigvis passe barnet. Ergo blir punkt nr to viktig.

- nå vet jeg ikke hvor langt du har kommet i studiet... Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg gikk på en skole og et studium som var så arbeids- og tidkrevende at det var veldig vanskelig å kombinere med barn (adskillig flere lesetimer per uke enn medisinstudenter i Norge, iflg statistikken). Har du tenkt over dette? Hvordan vil studiehverdagen din se ut med barn? Det er vel ganske mye praksis etterhvert også?

 

Tror nok helt sikkert det vil gå bra hvis dere begge har den riktige innstillingen, men ikke heng deg opp i det at du "må" ha barn før du er 30... Jeg vet av mange turnusleger med baby/små barn, men det er en STOR fordel å ha en fleksibel mann med på lasset.

[Anonym bruker]

Må bare legge til at jeg tror heller ikke det fullstendig vanvittige forslaget med treårig turnus vil gå gjennom. Man kan bare ikke tvinge folk til å bo et sted de ikke ønsker å bo i TRE ÅR bare fordi man trenger flere leger i allmennpraksis i distriktene + i psykiatrien!