Hjelp?!? Streptokokk B....

[Anonym bruker]

Har akkurat fått beskjed om at det er funnet streptokokk B i urinprøven min som de sendte til dyrkning tidligere. Er i uke 39 nå.

Beskjeden fikk jeg via telefon med beskjed om å komme innom legekontoret på mandag for å avlevere en ny prøve.

Det skal visstnok ikke være farlig sa hun som ringte og de skulle ikke sette meg på noen pencilinkur med mindre den neste prøven også var positiv...

Nå har jeg derimot vært så dum å googlet det hele og funnet alt fra at man kan risikere tidlig fødsel, dødfødsel osv osv...tidlig fødsel er utelukket for min del naturligvis siden jeg har termin om en uke.

dette med dødsfall derimot stresser meg veldig...

og hvis dette er en reel risiko,burde jeg ikke bli satt på penicilin bare for å være sikker? Spurte hun ene på legekontoret igår om det ville innebære noen risiko for ungen om man ble satt på noen type kur, da de i utgangspunktet mistenkte UVI. Dette fikk ejg da beskjed om at på ingen som helst måte ville påvirke barnet.

hvorfor vente helt til mandag for så å sende enda en prøve til dyrkning før man gjør noe? jo lenger tid man venter, jo større er jo da sjansen for at noe skal gå galt!!

Har også lest noen som sier at dette kan være årsaken til uvanlig mye utflod under svangerskapet.. Burde de ikke da reagert på ett eller annet tidspunkt tidligere? Nå har de mistenkt uvi siden i mars på meg,men har aldri tidligere sendt inn noen prøve til dyrkning.

selv har jeg mistenkt soppinnfeksjon eller liknende pga sårhet og myyyye utflod.. (aldri hadd soppinfeksjon eller noen typer infeksjon tidligere,men det virket logisk etter å ha lest mye her inne)

Og en liten ting til..

I begynnelsen av svangerskapet jobbet jeg i hjemmesykepleieren. Var blandt annet fast hos en med gule stafylikokker eller noe slikt. Tok alle forhåndsregler selvfølgelig,men kan det ha noe med saken å gjøre?

Ble mye dette,men etter å ha bli vekket av en slik beskjed så raser det tanker gjennom hodet mitt nå..noen som har noen hjelpende ord??

[<3 coccinelle]

For det første. stafylokokkene har ingenting med dette å gjøre. Det er en annen bakterie. Gbs finnes i skjeden hos 30% av alle gravide så man kan ikke behandle det hos alle for da vil det bli et voldsomt antibiotikabruk som heller ikke er nødvendig. Bakterien ville også kunne komme tilbake fordi mange har den i tarmen og en kan ikke gå på antibiotika hele svangerskapet. Det er veldig sjelden det fører til dødsfall i forhold til hvor mange som her det. Masse antibiotika vil kunne føre til at vi får resistente stammer av denne bakterien og det vil man i hvert fall unngå. Da virker ikke penicillin og det er jo ikke noe bra hvis en evt må behandle barnet. Men en UVI som du har kan jeg ikke skjønne hvorfor de ikke vil behandle. Vanligvis blir barn som er født hvis moren har GBS fulgt tett opp etter fødselen spesielt hvis det er prematur fødsel eller en fødsel med lenge mellom vannavgang og fødsel som øker faren for smitte til barnet. Hadde kanskje insistert på behandling for uvi'en men vet jo ikke hvorfor de vil utsette behandling. Vet ikke om det er noen større fare for barnet at du har UVI men tror det tyder på en større mengde bakterier. Men hvis du har gått med det siden mars er det vel ikke større sjanse for at det skal skje noe den siste uka.

[Tvillingenekomiapril]

Årsaken til at de vil sende inn ny prøve er antakelig at de er usikre på om du har UVI, eller om urinprøven har vært forurenset av utflod. Det er temmelig vanlig. Hvis du har urinveisinfeksjon forårsaket av GBS så skal du både behandles med antibioka nå i svangerskapet, og ved fødsel iht. retningslinjene. En tablettkur nå, og intravenøs Hvis du bare er bærer av GBS, uten spesielle komplikasjoner får du normalt ikke antibiotika.

Siden du vet at du er bærer av bakteriene, bør du likevel være obs ved fødsel. Sørg for at alle jordmødre og leger du har kontakt med før, under og etter fødsel vet at du er bærer, ikke stol på at de har lest journalen.

 

Som nevnt over her, så har det ingenting å gjøre med at du har jobbet i hjemmesykepleien. Det er svært vanlig å ha disse bakteriene i underlivet, og for de aller aller fleste lager det heller ikke noe bøll.

[ivf-79]

Her finner du mye god info om gbs http://www.gbs-info.net/

[2 fine små]

Jeg har ogsaa dette. Fikk foerst neg paa urinproeve ca for 6 uker siden. Saa pos paa skjedeproeve for 4 uker siden. Saa pos paa urinproeve for to uker siden. Fikk disse svarene i gaar og ble satt umiddelbart paa antibiotikakur. Har tatt den i et doegn naa og skal ta den ca 10 dager, 4 piller hver dag.

 

Er i uke 33+4 og forholdsvis rolig maa jeg si, men glad jeg har faatt kur ja. Skal ogsaa vaere supernoeye med aa fortelle de paa foedeavd at jeg har dette og at jeg SKAL ha antibiotika intravenoest under foedsel.

 

Har setebarn ogsaa, som ligger litt i tverrleie, og da skal man jo legge seg rett ned hvis vannet gaar og da handler det om aa komme raskt til foeden vil jeg tro...

 

Men stresser ikke og satser paa at baby holder seg inne en stund til.

[Anonym bruker]

Takk for svarene..blir så fryktelig usikker på hva som egentlig skjer..

har nå fått bekreftet nok en gang at det er en infeksjon med rikelig vekst slik jeg har forstått det..så skal ha antibitoka under fødselen.

Legene virker litt bekymret..klarer ikke sette ord på det,men er tydelig at de tar det alvorlig samtidig som at de prøver å ikke stresse meg opp over det hele..

Det virker som at enten kan man velge å slappe helt av og stole på legene eller få panikk..Prøver å stole på dem..håper virkelig de vet hva de gjør for noe..har ikke turt å sagt for mye til mannen min heller om det hele i frykt for å skremme han opp om noe som ikke er noe å bli skremt av...har fortalt han alt legene har sagt,men ikke alt jeg selv har lest på internett.. legene er så vage på det hele at...

var innom sist idag for å få påskrevet at jeg skal ha anitibiotika intravanøst..legen fortalte da at både han samt to av de andre legene på legekontoret hadde vært i kontakt med sykehuset ang meg og sammen hadde de konkludert med at jeg skulle ha Ant. intravanøst.. så de tar det jo tydeligvis alvorlig. Er vel akkurat det som gjør meg litt skremt...Og hva hadde skjedd om jeg ikke hadde byttet fastlegen nå for to uker siden? da hadde de nok aldri oppdaget det hele..

Og hvis.. HVIS ungen får kontakt med bakterien under fødsel..hva skjer da? hva er det som e den "normale" resultatet av det? dødsfall?alvorlige sykdommer?? (man hører jo gjerne bare om worst-case-sennarioer,så må bare spørre..)

Og er det farlig å ha sex?? Ikke det at det er så veldig stor fare for at det kommer til å skje,men hvis jeg blir gående lenger hjemme nå så vurderer jeg litt forskjellig...

og hva slags oppfølging vil barnet få i ettertid? vil de sjekke h*n lenge for å sikre seg at ungen er frisk? eller vil vi bli sendt hjem etter to døgn mens de krysser fingrene for at alt går bra??

[Vi har tre mirakler!]

Hei!

Legene er veldig uenige når det gjelder GBS (streptokokk . I USA blir alle gravide testet for dette i skjeden under svangerskap og får antibiotika underveis. Dette er ikke vanlig i Norge, men dersom en har blødninger, vannlekasje eller liknende får man ofte behandlig, hvis man tilhører et sykehus som gir slik behandling. 30% av norske kvinner har denne infeksjonen under svangerskap, og de fleste uten å vite det, og det går helst bra Jeg hadde et svangerskap med store blødninger sist svangerskap og gikk derfor på tre antibiotikakurer underveis i svangerskapet. Barnet ble født prematurt, og fikk derfor antibiotikabehandling etter føsdel.

Denne graviditeten jeg er i nå er helt komplikasjonsfri. Jeg har fått påsivst sterk vekst av GBS og kommer til å få antibiotika under fødsel. Jeg kan leve et normalt liv, med sex og det hele Dersom barnet kommer til termin som jeg håper og regner med vil det ikke ha behov for behandling etter fødselen. Jeg føler meg veldig trygg på den infoen jeg har fått på sykehuset ettersom den ene legen der har studert mye rundt GBS.

Slapp av dette kommer til å gå bra!

[Anonym bruker]

da satser jeg på at det stemmer...er det samme jeg i utgangspunktet har fått inntrykk av fra legen også...men så har jeg jo vært "dum" nok til å gå inn på http://www.gbs-info.net/ og der ligger selvfølgelig skrekkhistoriene..

skrekkhistorier burde egentlig ikke vært lov å offentliggjøre..

angrer ihvertfall selv på at jeg leste et par av dem...

 

hi

[Anonym bruker]

De som har skrevet disse skrekkhistoriene har opplevd noe helt fryktelig som de formidler viderere til andre som er i samme situasjon. Det som er fint er jo at de fleste av de prøver igjen og da forteller solskinnshistorier som ofte har fine utfall med gode tips og råd på veien. Du som skriver at du angrer på at du leste de, det skjønner jeg godt. Men det er som med alt annet. Selv om "noe" ligger foran deg må du ikke lese, prøve, smake osv.... Ønsker du objektiv informasjon vedr et tema så hold deg til fagsider og sjekk hvem som har laget en nettside før du leser. Du må ikke lese alt du kommer over.

 

Skrekkhistoriene er nok til for oss som har opplevd disse forferdelige historiene! Jeg tilhører en av de som har mistet et barn pga GBS, men ikke skrevet ned noe på en slik side. Jeg har dog funnet mye støtte i triste stunder når jeg har lest om andre og ikke følt meg så alene om sorgen.

 

GBS er dessuten veldig omstridt og det utøves stoooor forskjell i behandling ved de ulike sykehus og leger. Jeg har en fabelaktig og faglig dyktig lege og det er vel ikke uten grunn at jeg har vært til kontroll 3 ganger i måneden siden uke 8?

 

Mye av grunnen til at det i Norge ikke er jevn praksis på området er jo at det er dyrt å begynne med behandling av alle de som har GBS og dessuten at ikke alle trenger behandling under svangerskap. Under fødsel derimot..... I fødselsveilederen gitt til Staten står det i klar tekst at de kvinner som har testet positivt på GSB skal behandles med antibiotika under fødsel. Til tross for dette velger enkelte leger å kjøre sitt eget løp og droppe dette. Det er ikke annet enn å gamble med barnets liv?

 

Det riktige tallet for kvinner med GBS er heller ikke 30 % men et sted mellom 20% og 30%. De leger som ønsker å dysse ned problematikken opererer med 30% for da ser det mye vanligere ut!!

 

 

[Tvillingenekomiapril]

Det er dessverre ikke riktig at retningslinjene sier at alle skal ha antibiotika under fødsel hvis man tester positivt. Det er kun hvis man får oppvekst i urinen at man får antibiotika i svangerskap og fødsel. De som "bare" har påvist oppvekst i skjede/endetarm får antibiotika ved langvarig vannavgang eller prematur fødsel. De som har mistet barn eller fått sykt barn pga. GBS i tidligere svangerskap eller som har tegn på infeksjon får selvsagt antibiotika under fødsel.

 

http://www.legeforeningen.no/asset/35079/1/35079_1.pdf

 

GBS er skikkelig skummelt, og jeg synes det er forferdelig at ikke alle gravide testes. På grunn av utvikling av antibiotikaresistens skjønner jeg at man ikke kan behandle alle bærerne, men det er ihvertfall uhyre viktig at man er klar over at man er bærer. Jeg har selv fått to GBS syke barn, og ved første fødsel visste jeg ikke at jeg var bærer, mens ved andre fødsel (KS) ble alle hensyn tatt, men barnet ble smittet likevel. Han ble alvorlig syk til tross for tidlig antibiotikabehandling.

 

 

 

[Anonym bruker]

hei...

håper virkelig du ikke missforstod hva jeg mente med "skrekkhistorier"...

Savner nok bare mer informasjon om det hele..er skummelt nok når du får en beskjed om at du har noen bakterier som er skumle..men når man da søker informasjon om det hele og kun hører om dødsfall så..ja.. det sier seg selv at man blir redd.. Men virker som om at det er verste utfall og ikke nødvendigvis et vanlig resultat??

Nei,nå må jeg bare holde meg positiv og håpe på at legene/jordmødrene vet hva de gjør...

Er bare vanvittig glad for at de oppdaget det hele...aldri hørt om det hele tidligere..Skulle vært mer opplysninger om det hele der ute..

Legen min sa at i verste fall ville ungen kunne få en "stygg innfeksjon". Men hva menes egentlig med det?? Han nevnte aldri sykdommer eller dødsfall... og hvorfor blir noen behandlet under svangerskapet og andre først under fødselen?

Huff... nei,det blir bare fler og fler spørsmål for hver dag som går..

Virker som at veldig tidlig fødsel er relativt vanlig for dem med gbs?

eller?

Og hvordan vil de teste ungen i ettertid for å vite om h*n er blitt smittet eller ikke`??

Stod også på ene siden at ungen også kan bli smittet via morsmelk?

Burde jeg da med andre ord ikke amme???

 

Nei,nå vil jeg bare at fødselen skal starte slik at man kan begynne å få noen svar istedenfor bare spørsmål...

[Anonym bruker]

Ser det er ei som har skrevet inne på 3.trimester ang GBS.

Hun skrev noe om mye kynnere??At man burde få sjekket for gbs om man hadde mye kynnere,utflod og liknende...

kynnerene er vel ikke noe tegn på at noe er galt??????

Har konstante kynnere,og har hadd det i flere måneder..utfloden hun beskriver er som om det skulle være meg det var snakk om..godt å se at det er en forklaring på det..for utfloden har vært et MARERITT...

men..kynnerene...

det er en ting om det bare kan være et symptom eller liknende..men det er vel ikke et faresignal??

hun skulle legge seg øyeblikkelig ned om vannet gikk..men nevnte også at ungen ligger i tverrleie..dette gjelder ikke oss andre nei??

 

og jeg har fått påvist gbs i urin..ikke i skjeden..dvs..de har ikke testet det...men hun sa at man da skal ha behandling under svangerskapet og?? at det er farligere enn om man bare har det påvist i skjeden??

som sagt..jo lenger tid det går, jo flere spørsmål får jeg....

[Anonym bruker]

Jeg fikk påvist GBS i forrige svangerskap (i fjor). Leste som deg mye om det for å finne ut hva dette var. Fastlegen, jordmor og flere på fødeavd lokalt hadde lite eller ingen kunnskap om GBS og flere bad faktisk om henvisning til linker jeg hadde vært inne på for å bli orientert.. Gjennom egen research fant jeg ulike råd og meninger blandt legene. Det som da ble viktig for meg var ekstra test for å sjekke om det var oppblomstring av GBS mot slutten av svangerskapet og hvis få antibiotika intravenøst under fødsel. Da følte jeg at jeg hadde gjort det jeg kunne for å redusere den risikoen jeg følte. Ble ikke akkurat møtt med velvilje på lokalt sykehus kan en si.. følte at et par av legene der var nokså arrogante ("har ikke tid til å springe rundt å teste urin til alle gravide heller".. var et av utsagnene jeg møtte ). Litt utrygg på hele situasjonen. Tok derfor kontakt med spesialister på St Olav i Trondheim som orienterte om deres rutiner og at jeg kunne føde der om jeg heller ville det. Tok den informasjonen videre til legene på lokal fødeavdeling og de aksepterte samme rutiner som ved St Olav og jeg valgte da lokal fødsel pga enklest. Fikk intravenøst under fødsel. Og de fulgte med hvordan det gikk med gutten min de neste dagene. Ingen komplikasjoner/problemer i det hele tatt! Men det var betryggende å få samme oppfølging som de gir ved St Olav - ettersom de på mange områder er å regne som spesialister på fostermedisin.

[Gutt nr 2 i magen]

Sist svangerskap gikk vannet plutselig i uke 36 og da tas det rutinemessig GBS prøve. Jeg fikk påvist dette og det er meget sannsynlig at GBS'en var sterkt medvirkende til at fødselen kom en mnd for tidlig. Alt gikk bra, men jeg husker ikke om de ga antibiotika intavenøst under fødselen. Dette skal jeg sjekke opp på neste jordmorsamtale på sykehuset.

 

Jeg er nå gravid igjen og de er veldig obs på at jeg har hatt GBS. Denne infeksjonen er ikke noen man går rundt med permanent, den kommer og går. Jeg ble testet i uke 27 (fra skjeden) og da hadde jeg det ikke. Er nå i uke 31 og vil bli testet igjen om ikke så lenge da jeg har truende for tidlig fødsel igjen, pga sviktende livmorhals.

 

Det gikk iallefall fint sist, og denne gangen regner jeg også med at det går fint.

 

Lykke til!!!!