hjelp!!

[Anonym bruker]

er det noen som tviler på at dere er ei god mor på grunn av depresjonen? eg fortalte helsesøstra at eg var deprimert..og ho sier at eg må bevise at eg kan ta vare på ho. sier skjøl at ho er usikker på om eg greie det. spør om eg er glad i ho.,og om eg vil at ho skal ha det bra..søstra mi er gravid og ho spør om eg er glad på hinnes vegne..dette gjør det ikkje det bedre..trudde ho skulle hjelpe meg.,men virker som ingen vil det:( føler at folk bare vil lage eit helvette for meg på grunn av at eg er deprimert..dei sier og at ungen min ikkje har det bra på gunn av at eg er deprimert..at samspille ikkje er bra..,men snakka til ho heile tiden.men hjelpe ikkje at eg sier det, ho tror ikkje på meg..og vist eg gjør en liten feil.,så blir det en stoooooooooooooor feil..føler at uansett ka eg gjør blir det feil..får liksom ikkje hjelp..og kver gang eg blir litt bedre blir det liksom værre. e ho har ikkje grunnlag for å si sånne ting bare at eg er depromert det er den einaste grunnen..skjnønner ikkje koffor ho er så usikker..er redd for at ho skal ta ho fra meg..føler enn sånn uro for det! er så glad i ho! vil ikkje leve uten ho..koffor kan ingen se at eg er ei god mor?? alle tviler på det.virker som folk leter etter grunn til å ta ho fra meg! noen gode råd til meg?? ho snakka til å med med mamma om meg for å sjekke om eg kan ta vare på ho.

[selma07 og engel]

Jeg tror jeg hadde valgt mine samtalepartnere med omhu dersom jeg var deg. Jeg har hatt posttraumatisk stress etter fødselen, snakka med hs om avlastning siden jeg var sykemeldt fra permisjonen, og dethadde hun aldri vært bortti før.. så hun måtte sjekke det.. da jeg kom tilbake neste gang hadde hun funnet et opplegg gjennom kirkens bymisjon som om handlet samspill mellom barn og psykisk syk mor.. var det det jeg hadde spurt etter??? NEI, jeg ble ganske provosert.. hva er man mest redd for og passer mest på når man sliter etter man har blitt mamma?? Jo omsorgen og samspillet med eget barn!!!

 

Du burde kanskje finne noen du kan snakke med? Snakk med fastlege om det, han kan videreformidle hjelp til deg! Det å være deprimert er jo en lidelse som mange har iløpet av livet, og det finnes jo god hjelp! Ikke gi opp, og ikke still deg selv i en posisjon der andre kan vurdere din omsorgsevne!! Helsestasjonen har ingen kompetanse på dette, og de har heller ingen myndighet til å ta omsorgen for barnet ditt!! Ta ev kontakt med familievernkontoret der du bor! De er veldig dyktige og hjelpsomme!! Det å være i din situasjon har ingenting med hvorvidt man blir fratatt omsorgen å gjøre! Lykke til! Klæm fra mæ!!