Tør du ta en pause fra ivfkarusellen?

[Drømmefall]

Jeg vil gjerne komme med noen betraktinger som kanskje kan hjelpe andre. Jeg mener, flere legere sier - at stresset i seg selv, kan gjøre at vi med ulike utfordringer ikke blir gravide ved ivf. Som "vanlige" prøvere ikke får det til når de stresser. En pause kan være gull verdt!

 

Mann & jeg har vært gjennom ivfkarusellen med alt av opp- og nedturer. Hormoner hit og dit, håp, bekymring, glede og sorg - mest det siste. Da jeg bestemte meg for å ta en pause, var det fordi jeg kjente at dette ikke var bra for meg. Dette hadde hverken kroppen min eller hodet mitt bra av. Modigere og mer forberedt for hvert forsøk, en tålmodig & snill mann, og heiagjeng, men NEI. Dette kjøret som jeg selv har vært med på -- dette ville jeg bort fra. Jeg tenkte "la den stakkars kroppen min få hvile. Gjør noe annet, la livet gå videre". Det var helt herlig å "slippe taket" for en stund. Jeg kommer til å fortsette å ha en pause. Til jeg får lyst igjen. Skal til og med begynne på skole til høsten. Tiden har jeg brukt til å ta godt var på meg & mann og andre elementer i livet. Bla. har jeg gått ned 15 kilo og slappet helt av hva gjelder min forsvunne eggløsning. Og vips, på ordinær gu-kontroll i går, og ut fra det jeg selv har merket - var jammen eggløsningen min tilbake! Om det så er det nærmeste jeg kommer graviditet - så skal jeg nyte og ta vare på følelsen leeeenge.

 

Anbefaler andre som sliter å ta en "time out". Hva hindrer akkurat deg? Kjenn etter om dette er bra for deg. Selv er jeg 37 og har brukt lang tid på å være redd for å bli for gammel. Ta en pause fra BIM?

 

Her er det flotte mennesker, både triste og fine historier - men jeg ble hvertfal ganske stresset av dem også. Jeg må tenke, kjenne og erfare selv - og ta det derfra. Og lurer jeg på noe, tar jeg det med ivflegene eller gynekolog. Tårer & grubling får Mann. Det er kjempekoselig å vite om BIM, lese det jeg har lyst til, i passe mengder. Men jeg anbefaler litt mailkontakt privat, slik jeg har med et par av dere her.

 

god klem til alle slitere her inne

 

[proppeloppen]

Hei Drømmefall.

 

Godt sagt!!!

For de som klarer å "slippe litt taket", slik som du har gjort, så må det bare være positivt for både kropp og sjel. Må jo si jeg beundrer deg litt med å gjøre dette med tanke på at du er 37 år.

 

Jeg er selv 39 år og kjenner meg godt igjen på det du sier.....det med å ta vare på livet mens du har det og prøve å leve i nuet.

 

Ønsker deg lykke til på veien og håper du får et godt liv ........selv om det viser seg at dere ikke kan få barn.

 

Ha en fin sommer

[snøfilla - mamma til 2]

Vi tar en pause nå - for å adopter! Men det kan godt være at vi prøver ICSI igjen om noen år for å få søsken til hjerteknuseren vår :-)

[kirsty*2barnsmamma]

Jeg har b are hatt 1 forsøk, som ble avbrutt. Var veldig utålmodig på å komme igang igejn i begynnelsenm, men nå, 1 mnd senere, har jeg egentlig bare lyst på en pause, snakket med masnnen om det isted, han vil igang, men han skjønner meg godt. Skal tenke litt på det. Gruer meg for nytt forsøk, har kommet igang med trening og et nytt liv, vil bare leve litt en stund... Men samtisig er jeg utålmodig. Får tenke litt på dette. Godt å vite at man har lov til å ta pause! :-)