oppdragelse

[oktobermamma82]

Jeg har en sønn på 11 mnd, som kan være veldig sta. Når han vil noe han ikke får lov til, hyyyyler han og ser sint på oss. Hva kan vi gjøre for å avvenne han med sånn oppførsel? Han skjønner jo ikke hva vi sier, og jeg er redd for at hvis vi overser han eller tar han bort fra situasjonen og lar han sitte for seg selv og sutre så vil han føle seg utrygg. Jeg føler det er litt tidlig med sånn type oppdragelse. Hva gjør dere?

[MissKitty]

Vi har det på samme måten med vår 10 mnd gamle sønn. Han hyler som besatt hver gang jeg tar noe fra han som han er bestemt på at han skal ha. Noen ganger bare setter jeg han bestemt ned midt på gulvet og lar han skrike, andre ganger prøver jeg å avlede oppmerksomheten. Kommer litt an på situasjonen. Noen ganger klyper jeg han i hånden, særlig hvis det er farlige ting han tar etter (vedovner feks).

 

Med min snart voksne datter, så funka det utrolig bra med laaange, kjedelige forklaringer på hvorfor hun ikke fikk lov. Jeg er av den oppfatning at de har krav på en forklaring, til tross for at de ikke forstår den enda. De er vel i det alderssjiktet nå, at de skal teste oss for å se om de får den reaksjonen de forventer av oss.

[Karabimbi]

Hei!

Ja er det ikke utrolig at de kan ha sånn temperament selv om de er så små! Trøst deg med at det er helt naturlig, og bra at de klarer å uttrykke seg. Jenta mi på 10 mnd blir også sint dersom jeg tar fra henne noe hun vil ha. Heldigvis glemmer hun det fort hvis jeg avleder ved å gi henne noe annet og ufarlig.

Det er nok altfor tidlig å avvenne de små med "en slik oppførsel" som du skriver. Det er helt naturlig at de viser at de har vilje. De gjør det ikke for å irritere oss.

Det enkleste og beste er helt sikkert avledning. Det er jeg helt sikker på. de er for små til å skjønne nei. Gjør de noe de ikke får lov til så Fjern barnet fra tingen (feks tv, ovner ol) eller ta tingen fra de og gi noe annet spennede og lovlig. Du kan selvfølgelis si nei, men de forstår ikek hva nei betyr.

Har snakket mye med min mann om dette - han er barnepsykolog. Vi har vært gjennom dette med en gutt som nå er snart 5 og nå er det på'n igjen med lillesøster!

Barneoppdragelse er jammen ikke lett!

 

Lykke til!

[Karabimbi]

Hei igjen! Har limt inn noe som sto her på DIB - under "Første leveår"- 11 mnd. Syns dette var så godt skrevet. Jeg ble ihvertfall inspirert. Håper dere også blir det!

 

Grensesetting

 

Hvordan får man barnet til å høre etter? Hvordan håndterer man alle situasjonene som kommer i løpet av en dag? Hva gjør man når krabaten tar sikte på den nye blomstervasen i seksjonen eller når storebror skal ha igjen leiken sin? Kanskje blir det til at man sier nei til barnet i veldig mange situasjoner i løpet av dagen? Grensesettingen kan da bli mindre effektiv.

 

Det kan derfor være lurt å bestemme seg for noen få grenser som man bruker sterkere virkemidler på. Når barnet må gi fra seg leken til storebror, er avledning en grei metode. Ved å gi barnet en annen leke, får man avledet barnets oppmerksomhet. De gjenstandene man er redd for, kan man heller sette unna. Så kan man heller prioritere å stoppe barnet når det er fare for sikkerheten til barnet. Da unngår man i alle fall å si nei hele tiden.

 

Det er i hele tatt viktig å justere reaksjonene etter hvor alvorlig grensesettingen er. Barnet leser nemlig godt kroppsspråket ditt: Ansiktsuttrykkene dine og tonefallet i stemmen din forteller barnet mer enn det du sier med ord. Slik lærer barnet allerede nå at enkelte ting er mer alvorligere enn andre ting.

 

Men tingene må gjentas. For barnet opplever det som trygt at du gjentar de samme tingene. Du blir da tydelig for barnet, og det vet hva det har å holde seg til. Når så barnet prøver å teste ut disse grensene med et glimt i øyet, så er det for å få bekreftet at ting er som det trodde.

 

Du er den viktigste modellen for barnet ditt nå. Snart vil du se at barnet imiterer det du gjør. Og det vil bli på både godt og vondt. Gir du barnet vennlighet og viser det hvordan du vil ha det, er det store sjanser for at barnet blir også både tillitsfullt og vennligsinnet