fortell meg din historie!!!

[*Idae123]

Hei, jeg er snart 20 år, har vært gravid en gang, men mistet ungen rett før uke 13, Jeg og typen min, også forlover og samboer, har det veldig bra sammen... Er ferdig utdannet hjelepleier og er nå ferdig med allmennpåbygning...

Jeg har veldig lyst på unge, jeg har tenkt nøye igjennom ting, og jeg har lyst på det ansvaret og hele pakken som følger med en baby, men av en eller annen grunn, så er jeg nervøs ang. økonomien, selv om jeg/vi har egentlig økonomi til det....

 

Jeg har veldig lyst til å høre din historie om hvordan du klarte eller har planer om å klare det økonomisk...

kanskje jeg kan få noe ideer eller kanskje det vil gjøre meg mindre nervøs?

 

Håper noen vil svare=)

 

Ida

[carina86]

hei hei.

historien min/vår er ikke så veldig spesiell. men forteller gjerne.

både samboeren og jeg var 21 da vi fant ut at jeg var gravid.

vi hadde snakket om å få barn en stund og prøvd uten hell.

Så vi ble enige om å vente sien vi planla ett bryllup, juli i år.

men når vi fant ut at jeg var gravid, med termin i juni 2008,

måtte vi utsette bryllupet.

 

Både samboeren og jeg er ferdige med utdannelsen

og har gode jobber,vi har til og med kjøpt leilighet.

sånn økonomi messig tror jeg aldri du kan vite helt hvodan det blir...

vi har jo huslån som renta stiger på hele tiden,

husleie som skal gå opp nå, strømmregning, tlf regning og div andre regninger..

 

Jeg tror aldri det passer seg økonomisk å få barn,

for det dukker altid opp ting som koster penger.

så økonomisk tror jeg du bare får ta det litt som det kommer.

Så legnge dere er ferdige med utdannelse og har jobb så ordner det seg:)

 

Det viktigste er jo om man er egnet til å ta vare på et barn,

det er jo ett ansvar man har i in 18år fremmover.

 

Føler dere at dere er klare.... go for it!

lykke til

[JuniMamma_jente08]

har nok ingen interessant historie.. bare en nedslående en hehe..

 

vel, jeg mistet i alle fall jobben da jeg var rundt uke 18, og det er ikke akkurat lett å få seg ny jobb når man er gravid. Så jeg har ikke jobbet (på papiret) siden den gangen (går i uke 39 nå). Dermed er den eneste økonomiske støtten jeg får engangsstønaden, som er på 33 000 kr.

 

Det betyr jo at det er sambo sin inntekt som holder liv i oss. Han har ikke mer enn ca 12 000 utbetalt i mnd, så det går nå bare så vidt rundt nå.. Heldigvis får han lønnsøkning i løpet av sommeren, så da tror vi at vi skal kunne klare oss allikevel.

Jeg har vært rimelig flink til å spare på forhånd, så vi har er lager å ta av om det skulle bli trangt.

Ellers vurderer jeg å jobbe som dagmamma ei stund etter at vår egen lille krabat har kommet til verden. Vi trenger tross alt pengene, og om jeg føler at jeg er klar for det, så tror jeg at jeg skal gjennomføre det

får jo litt dårlig samvittighet over å leve på sambo, selv om han tar det som en selvfølge....

[*Idae123]

Tusen takk for deres historier, syns det var interessant å høre, jeg tror den lille angsten min kommer av hvordan jeg er oppdratt, samtidig som jeg ikke har helt det samme "livs bilde" som foreldrene min, de er litt mer straite mens jeg er litt mer avslappet. jeg vet om en som ikke har noe utdannelse i det hele tatt og er gravid og lurer egentlig hvordan det vil gå der, går det for ho kan det jo gå for meg! 33 000 kan man på en måte posjonere ut når det trengs. men det jeg lurte på var om jeg skulle kjøpe endel unisex ting og alt annet som trengs av baby utstyr sånn at jeg har det, så får helle alt annet av penger jeg får gå til det aller nødvendige!

 

også sant som ho første skrev at det passer seg aldri økonomisk til å få barn!

 

 

Tusen takk =)

[Nesta_L med guttebebis]

Jeg har et uhell og venter uhell nummer to (jeg var 18 år og fem dager gammel da jeg ble mor, og fyller 21 i år), så økonomien var rett og slett bare nødt til å være på plass, og det har jammen gått helt fint med oss :-) Fikk permisjonslønn (eller hva det nå kalles, må vel oppdatere meg litt på det snart) med nummer en, og har hatt faren til datteren min med meg hele veien, så vi har klart oss.

 

Min nye mann, faren til barnet i magen, har en veldig godt betalt jobb, så vi lever egentlig ganske fett for tida.