Gå til innhold

Dikt om livet? Noen?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hjelp...

Fortsetter under...

Skrevet

Olav H. Hauge:

 

HER HAR EG BUTT

 

 

 

Her har eg butt meir enn ein mannnsalder.

 

År med vind og stjernor i høg rigg

 

har siglt framum.

 

Tre og fuglar har slege seg til her,

 

men eg har ikkje roa meg.

 

 

 

Olav H. Hauge: DET ER DEN DRAUMEN

 

 

 

Det er den draumen me ber på

 

at noko vedunderleg skal skje,

 

at det må skje -

 

at tidi skal opna seg,

 

at hjarta skal opna seg,

 

at dører skal opna seg,

 

at berget skal opna seg,

 

at kjeldor skal springa -

 

at draumen skal opna seg,

 

at me ei morgonstund skal glida inn

 

på ein våg me ikkje har visst um.

 

 

Skrevet

ØYEBLIKKET av André Bjerke

 

Det var ditt beste og eneste dikt

det som du aldri skrev

men som plutselig var i deg selv

en dag da du gikk og drev.

 

Hva var det som kom?

Hva var det som vokste og ble til en flom?

En svale i luften? Et minne om fryd?

En regndråpes lyd?

 

Det var ikke ord,

men bare et brus gjennom nerver og blod.

Et svimmelt sekund som du ikke forsto

var du ett med den hellige, evige jord.

 

Men prøvde du grådig å fange det inn,

og holde det fast,

den glede som seilte igjennom ditt sinn,

det lyssnare kast

av en drøm, av en duft-

Da var det det brast.

Da grep dine hender den tomme luft-.

 

Livet er fritt.

Det kan ikke temmes til vakre ord.

Du kan ikke gripe sekundenes kor

og gjøre dem om til sange.

Og øyeblikket er ikke ditt.

Du kan ikke ta det til fange!

Skrevet

Forviklinger.

 

 

Der stod i en have et æbletræ;

det var dryssende fuldt af blomster-sné.

 

Der vimsed i haven en liden bi;

en æbleblomst han forelsked sig i.

 

Så misted de begge sin hjertero.

Men så forloved de sig, de to.

 

Bien fløj vidt på sin sommerfart.

Da hjem han vendte, var blomsten kart.

 

Bien sørged og karten led!

men det var nu intet at gøre ved.

 

Tæt under træet, i murens grus,

leved en fattig men dydig mus.

 

I løn han sukked: du kart så fin,

min kælder var himlen, hvis du var min!

 

Den trofaste bi gik atter på flugt.

Da hjem han vendte, var karten frugt.

 

Bien sørged og frugten led;

men det var nu intet at gøre ved.

 

Tæt under tagskægget hang, som en kurv,

et fuglerede; der bode en spurv.

 

I løn han sukked: du frugt så fin,

mit rede var himlen, hvis du var min.

 

Og bien sørged og frugten led,

og musen kæmped og spurven stred.

 

Men alt gik stilt; der fik ingen besked; –

den ting var jo intet at gøre ved.

 

Så trilled frugten fra grenen og sprak.

Og musen faldt død i et halvkvalt ak!

 

Og spurven faldt ligervis; – i sit skjul

lå han da kornstangen rejstes til jul.

 

Da bien var fri, stod nøgen hver hæk,

og alle sommerens blomster var væk.

 

Så gik han i kuben; der fred han fandt,

og døde omsider som voxfabrikant. –

 

Se, al denne jammer og nød var spart,

var bien bleven mus, da blomsten blev kart.

 

Og alt kunde endt så godt og smukt,

var musen bleven spurv, da karten blev frugt.

Skrevet

Takk :-) Men ingen som treffer helt det jeg er ute etter, så kom gjerne med flere... Skal være til typen sin 30-årsdag, skrive på kortet...

Skrevet

Henrik Ibsen sitt, fikk ikke med det visst..

Annonse

Skrevet

Takk, men... Sorry, er litt kresen ja. Tenkte mer på et litt kort, to-tre vers. Skal sjekke ut de tipsene dere skrev på forrige tråd, og sitter med en sangbok foran meg, hehe...

Skrevet

har tenkt på akkurat det samme jeg å (typen blir 30 på lørdag). Huske det var noen som skreiv et skikkelig fint et her en gang..skal prøve å fiske det opp:)

Skrevet

Hadde jo lagret det på pc'n jo:p

Ikke akkurat om livet, men veldig fint alikevel:)

 

Footprints

 

"Walk a little slower daddy," said a child so small.

"I`m following in your footsteps and I don`t want to fall.

 

Sometimes your steps are very fast,

sometimes they`re hard to see;

so walk a little slower daddy,

for you are leading me.

 

Some day when I am all grown up,

you`re what I want to be;

then I will have a little child

who`ll want to follow me.

 

And I would want to lead just right,

and know that I was true;

so walk a little slower, daddy

for I must follow you."

 

Skrevet

Kan du ikke legge ut det du velger, hadde vært morsomt å se. Nei, ikke kresen (kanskje ellers, men ikke pga dette:))

Skrevet

Mente at jeg er kresen, hehe...

 

Tror jeg går for "Vi skal ikkje sova bort sumarnatta" :-)

Nå er han visst snart hjemme, så må skynde meg, hjelp...

Skrevet

Forsto at du mente deg selv, men jeg var ikke enig:) Fin sang forresten. Lykke til med kortet og dagen!

Skrevet

Åja, sånn ja, hehe... Takk for det og takk for hjelpen!

Annonse

Skrevet

Nå er det kanskje for sent, men hva med "Ord over Grind" av Halldis Moren Vesaas? Om vennskal:

'

'"Ord over grind"

 

Du går fram til mi inste grind,

og eg går òg fram til di.

Innanfor den er kvar av oss einsam,

og det skal vi alltid bli.

 

Aldri trenge seg lenger fram,

var lova som galdt oss to.

Anten vi møttest tidt eller sjeldan

var møtet tillit og ro.

 

Står du der ikkje ein dag eg kjem

fell det meg lett å snu

når eg har stått litt og sett mot huset

og tenkt på at der bur du.

 

Så lenge eg veit du vil koma iblant

som no over knastrande grus

og smile glad når du ser meg stå her,

skal eg ha ein heim i mitt hus.

 

Skrevet

Å VÆRE STERK

 

Å Være sterk er ikke

å aldri falle,

å alltid vite,

å alltid kunne.

 

Å være sterk er ikke

å alltid orke le,

å hoppe høyest,

eller å ville mest.

 

Å være sterk er ikke

å løfte tyngst,

å komme lengst,

eller alltid lykkes.

 

Å være sterk er

å se livet som det er!

Å akseptere dets kraft

å ta del i det.

 

Å falle til bunnen

slå seg hardt,

og komme igjen

 

Å være sterk er

å våge å håpe,

når ens tro er som svakest.

 

Å være sterk er

å våge se et lys i mørket,

og alltid kjempe

for å nå dit!!!!

Skrevet

Hm, det ligner litt på dette fine, av Inger Hagerup:

 

 

Den sterkeste er ikke han

som leende sprenger målsnorens hvite bånd,

ikke han som med flammende øyner

tråkker på sin fiendes nakke.

 

Den sterkeste er ikke han

som med sine ord eller pensel

binder tiden fast i evigheten.

Ikke han som elsket av kvinnene

vraker den skjønne og velger den skjønneste,

eller han som i opphøyet resignasjon

frivillig gir av kall på dette livs ting.

 

Nei.

...

Den sterkeste er han

som er fratatt drømmene

og som tror på dem.

Han som atter og atter blir vraket

og likevel kan elske.

Den sterkeste er han

som vet han er dømt

til nederlag og bare nederlag

og som enda vil strid.

ja,han er den sterkeste

for dagene og tingene og livet

er ikke hans,

men han eier lengselen.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...