5 dager på overtid var det endelig vår tur

[lisstupp]

5 dager på overtid gikk endelig vannet kl 0035 natt til 30.05. Jeg hadde håpet og kunne vente lenge hjemme før vi dro til sykehuset, men føden ville vi skulle komme for en sjekk. Hadde 3 cm åpnning da vi kom dit, ble positivt overrasket. Men det skulle vise seg at det hele utviklet seg sakte. tok en evighet å komme fra 3 til 7 cm. På 7 cm fikk jeg beskjed om at alt var klart så det var bare å presse. Jeg jobbet så godt jeg kunne, men følte ikke at det skjedde så mye. Det var vaktskifte og jeg fikk en ny jordmor. Etter en tid undersøkte hun meg. Da fikk jeg beskjed om ikke å presse det var jo ikke full åpning ennå..... Men da hadde jeg jobbet så hardt at jeg haddde laget en hoven kant. Hun skulle fjerne kanten, jeg måtte bare supe inn så mye lystgass jeg kunne så klemte hun den bort. Fy f...... det var vondt. Men etter det gikk fødselen raskere. Var fryktelig sliten på slutten. Hadde bestent meg for å gå og stå mye under fødselsforløpet, men nå måtte jeg ty til sengen. Men etter å ha presset en stund, følte jeg at kraften i riene begynte å tape seg. Jordmor lurte på om jeg orket å stå, egentlig ikke tenkte jeg med meg selv, men jeg kom meg da på bena. Jeg hadde ikke før satt føttene i gulvet, før det kom en kraftig rie, nå kommer han brøler jeg og holder meg fast i sengen. Men samtidig føler jeg at jormor ikke er klar, så jeg legger en hånd mellom bena for å hindre at gutten faller i gulvet. Kjenner hodet hans i fødselskanalen. Så kommer det en rie til og jormor må mer eller mindre kaste seg mot gulvet for å ta imot gutten. Men du store for en befrielse det var å få han ut. Men så hører jeg ingen gråt. Sier til jordmor " få han til å gråte da" han er veldig blå. Pappan som har vært min store helt under hele fødselen, så overlatt til seg selv og er vitne til det som skjer neste. Barnepleier og jormor klipper navlesrtengen og barnepleier tar med gutten ut. Alarmene går og det virker som en evighet før de åpner døren å sier: Hør, nå gråter gutten deres. Pappaen får komme ut og se på han. Han er frisk og rask, trenkte bare litt ekstra oksygen pga av at siste etappen av fødselen skjedde så utrolig kjapt. Men fy det var noen skrekkelig lange minutter. Pappaen var sikker på at vi hadde mistet babyen vår. Det var nok mest sremmende for oss foreldre, enn for de som jobber på føden. Mens jeg ble sydd ganske så mange pynte sting, lå gutten på pappas bryst. De to koste seg veldig. Fødselen ble hardere enn jeg hadde forventet, men med akkupunktur ( anbefales) og lystgass ( anbafales også, ble flere serdels komiske øyeblikk, man sier vist mye rart.....) så kom jeg meg igjennom den. Og når jeg ser det fantastiske undret som ligger i vugga, så har jeg fgjort det om og om igjen. Sindre som gutten vår heter var 4240 g og 54 cm lang og 38 rundt hodet.

Etter 1 og 1/2 døgn på føden reiste vi hjem. Veldig godt og komme hjem. Nå koser vi oss hjemme lillebror og storesøster, mor og far :-)

[Anonym bruker]

Gratulerer så mye med den flotte gutten og det flotte navnet:)