Ped.leder vil ha møte med oss *bekymra*

[Anonym bruker]

Fikk vite på fredag at gutten vår på 5 år har vært så annerledes den siste uka. Lei seg og inneslutta, veldig opptatt av voksenkontakt. Hun ønska møte med oss nå til uka. Jeg kjenner ikke igjen sønnen vår i det hele tatt i det hun beskriver, men har merka at han ikke så gjerne har villet dra i barnehagen de siste dagene. Hva kan det være?

 

Skjønner at det ikke er lett å si noe om dette, og det er det jo ikke for oss heller...

 

*bekymra*

[Anonym bruker]

Prøv å ikke bekymre dere, det er ganske sikkert ikke noe alvorlig og barnehagen er ikke ute etter å "ta dere".

Grunnen til at dere ikke kjenner dere igjen i det de beskriver kan være rett og slett fordi det ikke er noe forskjell å merke på ham hjemme.

Det er fint at barnehagen er så observante og tar det på alvor, det betyr jo at de er flinke og følger godt med.

Årsaken til at de opplever gutten deres som mer innesluttet og søkende etter voksenkontakt akkurat nå kan være alt mulig. Kanskje har han hatt en konflikt med et av de andre barna som de voksne ikke har oppdaget? Kanskje er han litt sliten om dagen? Har han vært syk nylig f.eks? Det hender at barn kan være i litt redusert form uten at man merker så mye til det hjemme fordi det ikke kreves så mye av barnet hjemme. Mens i barnehagen er det full fart og stor aktivitet hele dagen og da kan man bli litt sliten og matt hvis ikke formen er på topp.

Sover han godt på nettene for tiden så han er uthvilt nok? Det kan være så uskyldige ting som at han sovner sent nå som det er lyst og varmt ute og dermed er litt trøtt og klengete på dagene.

 

Barn kan også gå rundt å tenke og gruble på mye rart som de ikke sier. De kan ofte misforså ting de har sett eller overhørt og gå å bekymre seg for noe som egentlig ikke er noe farlig i det hele tatt. Er det noe som er nytt eller annerledes hjemme hos dere for tiden? Har dere flyttet eller han noen dødd i det siste?

Da jeg jobbet i barnehage for noen år siden hadde en gutt på 5 år mistet farmoren sin. Det så ut til at gutten tok det veldig fint, han snakket litt om det den første tiden og siden ikke så mye.

Alle trodde da at han ikke tenkte så mye over det eller ikke hadde skjønt så mye av det.

Flere måneder senere var jeg sykemeldt en lengre periode og da jeg kom tilbake var denne gutten kjempeklengete på meg, ville bare gå å holde meg i hånden i utetiden og virket redd for å være borte fra meg.

Etter mye om og men så kom det fram at noen barn hadde sagt til denne gutten at jeg var død, og siden det tok lang tid før han så meg igjen så trodde han det. Det var jo sånn det var med bestemoren hans, først var hun syk og så var hun død. Det var en tankevekker for meg om hvordan ting kan være forvirrende og vanskelige for et barn.

Jeg synes dere skal ta i mot tilbudet om samtale og ikke være redde. Dere kommer sikkert til å finne ut hvorfor sønnen ders er litt annerledes for tiden, og det er sannsynligvis ikke noen stor og skummel grunn for det. Masse lykke til!

[Lovemelikeyoudo]

har det skjedd noe endring i livet til gutten? problemer mellom dere voksne? noen som har dødd? kanskje han har krangla med noen i b.hagen?

[Anonym bruker]

Ikke noe vi vet om. Vi har det helt fint her hjemme, ingen som er verken syke eller døde. Men han snakker om en gutt i barnehagen som han "kjente før", men "ikke kjenner lenger". Og så snakker han litt om turer, at han ikke vet hvem han skal holde i hånda eller hvem han skal sitte sammen med på bussen (det siste var en episode på onsdagskvelden, de skulle på tur på torsdag, som vi fikk løst ved å ringe en kompis av han og gjøre avtale). Har bare aldri hørt han har bekymra seg for slikt før...?

[blond]

Han er en liten gutt og noen ganger blir de virkelig små, om du skjønner. Tror alle barn går gjennom slike perioder, det er en del av utviklingen. Høres positivt ut at ped.leder vil snakke med dere, så slipper dere å lure. Lettere når man har åpen kommunikasjon så begge parter kan gjøre det som er til det beste for gutten deres.

[blond]

Hvordan har det gått?