Hjelp! Dårlig tid!!

[Anonym bruker]

Hei. Jeg er alene med barnet mitt på 10+ mån i ukene. Nå er jeg gravid i uke 8. Barnefar er veldig imot ett barn til NÅ. Og han mener det vil bli for tungt for meg.. Jeg er VELDIG usikker, Jeg er livredd og får nesten angst bare jeg tenker på å beholde, men det får jeg også når jeg tenker på og ta abort....Har tatt abort når jeg var yngre og mista for ca 1 år siden. Så jeg har alltid sagt -Aldrig mer. Men nå er jeg så veldig i tvil...Jeg tenker på hva jeg skal gjøre med utdannelse osv nå hvis jeg skal ha 2 tette.

Jeg tenker på den eldste, om han kommer til å bli lidende hvis han ikke får nok oppmerksomhet? Jeg er rett og slett livredd for å ikke klare dette å være alene med 2 tette. Samtidig som jeg er livredd for å ta abort, fordi jeg allerede ser att dette livet er unikt....Og kommer aldrig mer igjen, skjønner? Jeg bestemte meg for abort her om dagen å dro til legen, men hun ville ikke skrive under for abort når jeg var så usikker, pluss att hun mente att jeg kom til å klare dette helt fint med litt hjelp fra familie...Jeg fikk en frist på 1 uke ( da er jeg i uke 9) for å ringe å få skrivi under. Det var det seneste sa hun. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre....jeg er 26 år, Noen som kan gi meg andre synspunkter på ting her?? Stor takk på forhånd.....

 

[ToAvHvertSlag:)]

JEg ble gravid da førstemann var 10 mnd. Svangerskapet var litt tyngre, med tanke på at jeg aldri rakk å komme i form, trene magemuskler osv. Men det gikk så bra! Og siden de kom så tett, ungikk vi søskensjalusien, for eldstemann har jo lillemann alltid vært der. Kan jo ikke huske noe annet;) Og nå som lillemann er snart to år leker de seg mye ilag, og er veldig knyttet til hverandre. Jeg blir så rørt når jeg ser de to trolla mine sitte i sofaen å se barnetv. Og så har de så morsom forståelse mellom hverandre.... For oss har det bare vært supert å få så tett. Selv om vi satt ganske bleike og matte da testen viste positiv.

Vi skal faktisk få nummer tre nå, så det blir tre tette barn her i huset. Og gjett om sjokket var stort da!!! Det tok laaaaang tid før bf innsåg at han skulle bli pappa igjen så fort en gang til... Trur fortsatt han sliter litt med ideen om ny baby i huset, men er litt mere på gli;) Jeg bare gleder meg!!!

Lykke til!!

Klem

[Anonym bruker]

Jeg skjønner att jeg vil jo ikke komme til å angre hvis jeg først beholder og den nye kommer. Men jeg blir helt matt og kvalm ved tanken på å beholde OG tanken ved abort....Huff...Att jeg klarte og "rote" meg opp i dette....Jeg er jo alene allerede med barnet mitt nå og Det å bli alene med 1 til er mer en jeg klarer å tenke på. 2 av allt og og dobbelt av allt. ( Ja...jeg ser temmelig mørkt på det akkurat nå...kansje fordi jeg prøver å overtale meg selv til EN av delene, )Jeg hadde også planer om å studere i 3 år fom. neste år før jeg mister retten til overgangsstønad....Men samtidig så blir jeg helt syk av tanken på abort som sagt...jeg er helt fortvivla og vet ikke mine arme råd....

[ToAvHvertSlag:)]

Huff, skjønner det må være frykteli vanskeli, siden du også er alene med førstemann... Men du er så usikker, og føler deg helt syk på tanken om abort, trur du virkelig du kommer til å få det bedre om du tar abort? Sett deg selv i en liten tanke jeg har...

 

Sett at du får barnet.. Du sitter der i rotet, to unger som maser og drar deg i hendene, hodet ditt sprenges av umulige følelser og motløshet.. Du har studiene som presser på, og som du vil bli ferdig med. Og på toppen av alt du er alene....

 

Sett at du ikke får barnet.. Du sitter der med en følelse som aldri helt kommer til å slippe taket. Du ser på den ungen du har og tenker, her skulle det vært en til...

 

Altså... De to ungene kommer en dag til å bli eldre, motløsheten vil gå over, du har to unger som du elsker over alt i verden og de elsker deg tilbake. Hvis du bare prøver å tenke gjennom motløsheten og mørket du er i nå, og prøver å se for deg hvordan det vil bli om du velger å beholde? Jeg trur du greier det kjempebra!! Jeg trur du vil bli en fantastisk mor! OG du kommer til å elske babyen din like mye som den første! Hjertet ditt kommer til å flomme over av kjærlighet for det nye livet som du har hjulpet til verden. Det er så fantastisk å få barn! Og det vet du så inderlig godt:)

Håper virkelig du kan prøve å overvinne alle disse negative følelsene og begynne å bare tenke positivt!!

 

Trur ikke det kommer til å bli så ille som du ser for deg, det er så mye hjelp å få!!

 

Klem til deg fra meg;)