Et spørsmål til dere unge mødre/gravide :)

[LilleBolla :)]

Jeg blir altså 16 år i sommer. Ferdig med ungdomsskolen, og skal begynne på videregående.

 

Men så har jeg et spørsmål.

Jeg & min kjære har tenkt på baby.

Vet det er tidlig, men dette er noe vi har tenkt på i faktisk 2 år.

Vi flytter sammen i leilighet nå i sommer. Han blir 20 i september, og får seg ny jobb etter sommer, siden vi skal flytte helt til nord norge fra akershus.

 

Men jeg hadde noen spørsmål ang penger.

Om hvordan pengestøtte man får, siden jeg ikke har jobb eller fast inntekt. Jeg skal få meg ny jobb etter sommeren, men vet ikke helt hvordan det blir med fast inntekt osv.

 

Hvis jeg ikke får meg jobb, hvordan blir det med penger da?

Får jeg noe slags bidrag?

 

Takk for alle svar

[Tonjepuus89]

Hvis du går skole og får stipend fra lånekassen i 6 mnd før du får babyen får du fødselsstipend=) Kan jeg spørre hvor i nord.norge du skal flytte? bor i nord-norge selv=)

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Spør du meg så ville jeg virkelig ha venta! Hadde også lyst på baby i den tida men det er fordi vi jenter somregel får et morsinstinkt etterhvert som vi er i et forhold! det mest gunstige er uansett å ha jobb når man skal barn slik at man får betalt permisjon, Økonomien kan tære fælt på et forhold hvis man lever veldig "trangt."

 

Men vil anbefale på det sterkeste å vente! Dt er ingen alder å planlegge et barn i.. Man kan seff være uheldig, men kan man unngå det burde man drøye det litt.. Babyen blir stor en gang den også, og det er en utfordring å ha barn. Den e ikke alltid liten og søt. Snakker av egen erfaring, ikke fordi jeg har barn fra før (venter min første til høsten.) men fordi jeg er i et lanvarig forhold selv. Vi har vært sammen i 6 år når babyen kommer, og tro meg, jeg har hatt lyst på barn i mage år! Men kan tro jeg er glad for at vi ikke prøvde selv om vi hadde lyst. Man vokser utrolig fra man er 16-20;) Det var min moralpreken for dagen, ikke for å være stygg, men fordi jeg regerte så voldsomt på alderen din og har vært i denne baby-dilla-fasen lenge selv.. Lykke til uansett!

[Dr. Google]

Hei Michelle

Jeg er femten år, å jeg er gravid.

Jeg har hatt lyst på baby siden jeg var 13, men nå når jeg faktisk er gravid så kom det som ett stort sjokk.

Stabilt forhold med bf, vi har vært sammen i over to år når den kommer.

Jeg vil anbefale deg av hele mitt hjerte og vente.

Jeg var så utrolig opptatt av baby osv, å var på bim å sjekka å var så babysyk at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg.

Men nå er jeg som sagt gravid, å er redd..

For bare det å være gravid er faktisk ganske tøft, man tenker på HELT andre ting enn man skulle trodd pluss at humørsvingningene er helt ekstreme, hvor lenge har du å kjæresten din vært sammen?

Hvis du har lyst å prate på msn så kan vi det

[email protected]

[Gjest]

Jeg fikk engangs stønad som er på 33tusen å noe fordi jeg ikke hadde jobbet lenge nok(må jobbe minst 6mnd før termin for å få fødselspenger hver mnd) 33tusen høres mye ut, men tro meg, de forsvinner raskt når man skal kjøpe inn utstyr!

[LilleBolla :)]

Hehe, jeg flytter til Narvik

Hvor bor du da?

 

De fleste sier at vi burde vente, men mange 16 åringer har klart det før oss, og begge er klare for det. Så vi har stort sett bestemt oss for det nå

[blå og rosa+lillebror]

hei

jeg vet akkurat hvordan du har det. hadde også veldig lyst på barn når jeg var på din alder, hadde et stabilt forhold, ble samboere osv. men det holdt ikke i lengden, og nå er jeg glad for at vi ikke fikk barn sammen, man må faktisk da forholde seg til barnefar resten av livet. du har så mye du skal lære og finne ut for deg selv og ditt liv enda, du har jo ikke begynt på vgs engang. jeg vil på det sterkeste anbefale dere å vente, omså bare et år eller to. er økonomien trang så kan det bli vanskelig å forsørge dere selv og barnet skikkelig, et barn trenger mye. men det er deres valg, så hvis dere velger å få barn nå så vil jeg bare ønske dere lykke till

[Therese~endeleg~mamma~]

om du har jobb kan du få svangerskapspenger om legen sykemelder deg, tror det er det samme som vanlig lønn, og om du har jobbet 6 av 10 måner før fødsel så får du fødselspenger og permisjon i enten 44(?) uker med 100% lønn eller 52 uker med 80% lønn:) tror jeg:P

[Therese~endeleg~mamma~]

har også villet hatt baby tidlig, men disse var ikke planlagt på noen måte, og kunne jeg valgt, ville jeg ventet til jeg var ferdig med utdanningen min. men er selfølgelig veldig glad for at jeg fortsatt ser ut som en ballong på magen:)

[linepetrine]

Det er veldig hyggelig at du ønsker deg barn, men som andre her påpeker mener også jeg at du bør vente noen år. Noen tenåringsmødre klarer det fint, andre ikke, og du vet ikke på forhånd om du vil klare det. Dersom du hadde blitt uplanlagt gravid hadde jeg støttet deg 100% og ønsket deg hell og lykke til, men ikke gjør dette med vilje.

 

Lykke til uansett hva som skjer i livet ditt

 

Klem

[tingeling87]

jøye meg.. du er like gammel som lillesøsteren min du. var konfirmant i fjor ikke sant? jeg vil anbefale deg på det sterkeste å vente noen år.. du har ikke jobb, ikke utdanning.. og en baby er ikke som kjæledyr.. du synes sikkert jeg er veldig krass nå, men i mine øyne er du fremdeles et barn, og barn bør ikke få barn. hva med utdanning? som du selv sier så er du ferdig med ungdomsskolen.. hva med vidergående? du må ikke bygge et barn på hvor mange år dere har vært sammen, eller hvor dere skal flytte. du virker veldig bestemt, men håper virkelig du vil vente noen år før du prøver å få barn.. jeg er ung jeg også, og ville ikke vært gravid den dag i dag om det ikke hadde vært for et "uhell". om du/dere er så bestemt på å få et barn, så ønsker jeg deg masse lykke til. men tenk veeeldig nøye igjennom det du nå begir deg ut på.. tenk på fremtiden din. vet foreldrene dine hva dere planlegger? hva ville de sagt? om det skjærer seg mellom deg og kjæresten? det er en grunn til at man som regel planlegger å få barn. det koster vanvittig masse, og er veldig slitsomt, og du er kun 15 år.. men som sagt, om dette er det dere ønsker og vet dere klarer det, så er det ingenting som skal stå i veien. men tenk nøye igjennom dette!! babyer er kjempesøte, men de vokser og blir til mennesker.. ønsker dere masse lykke til.

[tingeling87]

og en ting til.. du er under 18 år og derfor kan du ikke regne med å få høy timelønn. permisjonspenger går ut i fra hva du tjener i mnd..

[Gjest]

Jeg vil anbefale deg å vente til dere har jobb og bolig på plass, og dere vet at dere kan forsørge barnet.

 

Jeg synes ikke det er spesielt modent å planlegge barn før man vet at man har økonomi til å ta vare på barnet. Uhell kan skje, det blir noe annet, da mener jeg det er et tegn på at man er moden å gjøre det beste man kan for barnet, men å planlegge barn uten å ha økonomien i orden er uansvarlig.

[baby igjen]

jeg beklager men jeg er nødt til å si til deg at ut i fra innlegget ditt så virker du svært umoden!

 

du kan vel ikke planlegge å sette et barn til verden om du ikke har økonomi til å ta vare på det?

 

hva om du får et sykt barn? va tror du det koster?

 

dessuten så skal du flytte unna slekt og familie, hvem i all verden skal støtte dere?

 

nei nyt ungdomstiden din, og stå på noen år og ha fokus på at du skal klare å bygge deg opp en plattform slik at du er nokså sikker på at du faktisk kan ta vare på barnet ditt.

 

jeg er helt sikker på at du blir en flott mor på alle mulige måter, men ikke la barnet ditt vokse opp under uverdige vilkår såfremt du kan unngå det.

 

penger er ikke alt, men en trygghet er det.

[Nesta_L med guttebebis]

Må si meg enig med de over her. Nyt heller ungdomstiden din fremfor å få baby så tidlig. Jeg ble selv mor noen dager etter 18-årsdagen min, og det er mye jeg skulle ønske jeg fikk gjort før jeg "satt fast" med ungen.

 

Det er et sinnsykt ansvar å få over seg, særlig når man er så ung. Dessuten er det dyrt, tidkrevende og utrolig slitsomt å ha en liten baby. Jeg vil anbefale deg å vente.

[Endelig mamma!]

Heihei du.

Først dette om penger. Tror desverre at du har krav på svært lite. Dere vil så klart få barnetrygd fra staten på kr 970 (?) per måned, og i tillegg vil du få engangsstønad på overkant av kr 33 000. Dette høres, som noen nevner, mye ut, men er ikke det. Men om dere kjøper mye brukt, vil dere kunne sitte igjen med en god slant penger likevel, som dere kan spare på.

Du har vel også rett på stipend, men tror også dette er meget lavt på VGS.

Så en liten moralpreken (beklager!):

Jeg er førstegangsgravid og venter i september, og med mindre den lille kommer før termin, rekker jeg akkurat å fylle 19.

Mitt barn er veldig uplanlagt, og kommer til å bli alenemor. Jeg rekker selv akkurat å fullføre VGS, og skal da ta et friår fra lærerstudiet jeg hadde tenkt å begynne på.

Min situasjon er sikkert litt ekstra vanskelig siden jeg er alene, men likevel. Det er ikke gøy å være 18 år og gravid! Du må regne med å "miste" mange av vennene dine. Som 16 åring har man så vidt begynt å feste og være "vill", og de fleste er ikke da klar til å bli voksen. Selv mine venner, som har festet i 2-3 år og begynner å bli voksne, avviser meg mer.

Siden vi begynte på VGS ser jeg ikke alle på skolen, og er derfor i helgene på fester vi ses. Når jeg ikke drikker, synes mange at jeg er kjedelig. Alkohol og fest er ikke alt i livet, vet det, men følte meg utenfor da jeg var edru i hele russetiden. Sliten var jeg også, så orket ikke nattevåking og sene kvelder. Venninneturen til Malorca måtte også avlyses.

I tillegg må man som mor slutte å tenke på seg selv, det er barnet som kommer først. Det er noe jeg ser først nå: at som ungdom har man all frihet, og ingen forpliktelser. Som mor har man lite frihet, og mange forpliktelser.

Men om du virkelig vil ha barn, skal ikke jeg stoppe deg. Om dere begge vil ha barn og er klar for det, blir dere gode foreldre. Men er ikke gøy å måtte bekymre seg for økonomi i en alder av 16 år!

Så mitt råd er å vente i all fall 6 måneder. På VGS møter du kanskje mange nye mennekser og ønsker å bruke tid på dem og deg selv.

Men for all del, ei jevngammel venninne av meg venter sin andre, og klarer seg kjempefint.

Lykke til i all fall, vi unge (kommende) mødre må holde sammen.

 

[Dr. Google]

Håper virkelig du venter !

Jeg ville så gjerne ha venta, selv om jeg har hatt lyst på baby siden jeg var 13.

Dere har ikke bodd sammen ei gang, de fleste lærer hverandre å kjenne når man flytter sammen ..

En vet ikke om en klarer å holde sammen når man er så ung

jeg vet jo ikke om forholdet til bf ryker om en uke liksom.

 

Vær så snill å vent, om ikke for din egen skyld så gjør d for din fremtidige baby's skyld.

Det er utrolig mye mer ansvar en man noen gang kan forestille seg!

 

Fortell oss videre da, om dere skal ha å sånn ..

[sekke]

hei hei. du som har lyst på barn.

jeg er snart 30 år,har samboer og ei datter på 2,5 år(og en i magen)

min datter var veldig planlagt og jeg selv har hatt lyst på barn i mange mange år,men fornuften har stoppet meg. det er jeg glad for fordi jeg har to brutte langvarige forhold bak meg. utrolig glad for at jeg ikke har barn med mine x er. jeg må si jeg er evig glad for at jeg ventet til jeg var 27 år med å få min første og i min krets var jeg tidlig ute.jeg har en god utdannelse,fast jobb og et stabilt forhold og økonomi. min datter sies å være en snill og rolig jente. men allikevel er jeg ofte sliten og min verden har blitt totalt forandret.

det er slutt på å sove lenge,reise til flotte steder verden rundt og bo på backpacker, det er ikke mulig å legge seg på sofaen på ettermiddagen etter arbeidstid eller trene/delta i konkurranser som før. alt man skal (i allefall det man skal uten barn) må planlegges nøye. festing blir det mindre av fordi jeg rett og slett ikke prioriterer det.

 

men jeg er snart 30 år og for meg er det på en måte greit at livet er forandret fordi jeg har opplevd den ungdomsepoken. jeg snakker ikke her om bare festing ol,men det å leve fritt og kun ha ansvar for seg selv.

 

jeg arbeider i barnevernet og ofte er jeg i kontakt med unge jenter som enten er gravide eller som ønsker å bli det. mange er fortvila og vil ha råd om de skal beholde eller ei. jeg kommer da verken med råd om å fjerne det eller beholde det. jeg er en samtalepartner som belyser flere områder.

 

men når det kommer til unge jenter som ønsker seg barn kommer jeg alltid med det samme rådet. vent. i allefall 1 år eller 2. er ønsket like sterkt da og forhold til den kommende barnefar fortsatt like stabilt og godt så kan det være mer riktig. det er kjempe viktig å ha bodd sammen en stund for å bli ordentlig kjent.

 

ofte i mine samtaler med de unge kommer det fram at den unge på ulike områder har blitt forsømt som barn/ungdom. de trenger noen å ta vare på for å selv få dekket behovet for omsorg. mange finner også eldre gutter som de får dekket behovet for en farsfigur fra.

 

jeg sier ikke at dette gjelder deg,men mange...

 

jeg synes og så du bør tenke over om du får støtte fra familie og venner. familie blir veldig viktig når man selv får barn.

 

ettersom du bor sammen med barnefar blir det bare en engangsum og barnetrygd du vil ha krav på. det kan være flere støtteordninger med barnehageplass ol hvis man er under barnevernet ,men jeg har ikke inntrykk av at du befinner deg der.

 

dette ble litt langt ,men følte det nødvendig å skrive det ned.

 

lykke til uansett hva du velger