abort eller beholde?? HJELP!!!

[Anonym bruker]

Jeg er nå i uke 8+5, og er veldig i tvil på hva jeg skal gjøre... Jeg må jo besteme meg nokså fort.

Saken er den at bf og jeg er ikke sammen lenger, vi var kjærester i 2år bodd sammen i 1år ene halvdelen som kjærester og andre ikke. Grunn til at de bele slutt er at vi var på fest og han drakk seg veeeeldig full, og da vi kom hjem skulle jeg hjelpe han i seng men da klikket han fullstendig, slo og beit meg. Så på mandag skal vi i retten for jeg ringte politi etter han bet meg i ansiktet og jeg blødde veldig. Det er kansje teit, men vi har bodd sammen etter at dette sjedde rett før jul i fjor og dermed har vi endet opp i senga igjen for vi har alltid hatt utrolig god sex!! Han har og vert utro et par ganger, men jeg valgte da å gi han en ny sjanse, noe jeg egnetli angrer på for jeg har hatt store problemer med å stole på han etter det.

Det er i følge han fullstendig slutt mellom oss, og er absolutt ingen mulighet for noen ny sjanse for oss.. Noe jeg mener er galt, for vi har det egentlig veldig fint sammen. Ene dagen så sitter han å maserer og stryker på meg, mens neste så snakker han ikke til meg og er bare hjemme og spiser før han stikker igjen.

Jeg har veldig lust til å beholde det, jeg har alltid vert glad i unger. Men saken er at jeg er 17år ( 18år i august) og har 2år i lære igjen. Jeg vet at det kan gå fint for jeg får god støtte av foreldrene mine. Jeg har egen leilighet som er nokså stor og har nettopp kjøpt meg bil. økonomien er så som så men det er en ting jeg tror ikke er det største problem.

Det jeg tenker mest på er om jeg er klar til å binde meg på denne måten, om jeg er klar for å bli alenemamma. Han skal på skole på andre siden av fjelle (7 timer kjøretur) og jer tviler på at han kommer hjem mer en når det passer han best. Han er 21år men ikke særlig moden når det kommer til dette.

Det jeg igjen frykter er at han skal komme å ¨ta ungen fra meg¨ når han er ferdig med sin utdanning og klar for å slå seg til ro og alt det der.

 

Jeg tror også at jeg kommer til å angre veldig vis jeg tar abort, for jeg er en veldig følsom person og har en tendens til å passe på at alle andre har det bra før jeg tenker på meg selv. Jeg er eldst av mine 4 søsken og 16 søskenbarn, er 6år mellom meg og han nermeste. Så jeg har mine erfaringer med barn. Mamma har fortalt meg at hun tok abort da hun var 18år, og angret veldig som er grunnen til at jeg er her. Men hun anbefaler at jeg tar abort og venter med unger til jeg er ferdig med utdanning og har funnet meg en mann som vertfall kommer til å stille opp og er glad i meg. Jeg forstår henne godt og, men så har jeg veldig angst for den aborten og det som eventuelt kommer etterpå men veldig lust og beholde det.

 

Hva synest dere?

Noen synspunkt på saken??

 

[Anonym bruker]

Jeg er veldig enig med mamma'n din. Jeg ville sagt det samme til datteren min.

[Barnkanskje? m liten prinsesse]

For meg høres det ut som et trist utgangspunkt å bringe et barn inn i et slikt kaotisk forhold. Barnefar vil når som helst kunne kreve å delta i barnets liv (neppe ta fra deg ungen som du er redd for men ta viktige beslutninger i barnets liv om skole, barnehage ol). Og denne barnefaren virker ikke stabil! Jeg ble helt sjokkert over å lese at noen på 21 år kan gå amok og bite????? en han er sammen med og skulle være glad i? Og så da, sitte der i en rettsak og væære gravid med denne mannens barn?

 

Abort er en tøff avgjørelse og den er din. Det er ditt valg og du må selv velge hva som er rett for deg. Det som er rett for deg vil gi deg grobunn videre for å enten komme over en abort eller klare deg som alenemor. Ingen av oss her inne kan bestemme hvordan du føler det. Men hadde jeg vært deg så hadde jeg valgt å satse videre på mitt eget liv og kommet lengst avgårde fra denne mannen som mulig. Nå har du jo sjansen i og med at han skal på skole langt vekk...? Du er ung og har så mange andre muligheter videre i livet ditt, ikke glem det! Man lever bare en gang...

[Anonym bruker]

For å si akkurat det jeg mener, så synes jeg du bør beholde barnet... Skjønner situasjonen er vanskelig, men som jeg skjønner det du har skrevet trur jeg du kommer til å angre. Og det er absolutt ingen god følelse, og henger ved resten av livet. Jeg er sikker på at når du kjenner de første sparka kommer du bare til å glede deg...) Det er så mange som får barn i vanskelige forhold osv. Og det går som regel bra. Jeg tok abort som 19 åring. Og jeg tenker hele tiden på at jeg skulle ha hatt en 9 åring her hos oss nå. Var sammen med en barnslig og umoden fyr. Var eldre en meg, men jeg visste at han ikke var den rett for meg. Tok abort uten at han visste om det, og han vet det ikke den dag i dag. Fatter ikke at det er meg jeg skriver om nå, føles som en helt annen person. Men jeg angrer, sitter som en ekkel klump i meg. Har nå to nydelige gutter og venter nummer tre. Å gå gravid er for meg det beste i verden. Og det å vite at i oktober kommer det en ny liten baby, får meg til å krible og det føles så utrolig lenge til!! Gleder meg sinnsykt!

Selv om du er 17 år høres du veldig reflektet og voksen ut. Du vil det beste for ungen din. Og du får samme morsfølelsen nå, en om du velger å vente med barn til du blir eldre.

Håper dette var et godt svar til deg, og at det kankje var det du trengte å høre.

Lykke til!! Klem fra anonym guttemamma;)

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Må si meg enig med mamman din egentlig pga din alder og situasjon. Men det er DITT valg;)

[Anonym bruker]

Ser ut som du får god hjelp av familien din da, om du beholder. Og din mor kommer jo til å forstå deg bedre en noen annen om du beholder, siden hun angrer på at hun tok abort. Om bf er umoden nå, kan det jo hende at han blir en kjempegod pappa.... Og uansett kommer jo ungen til å ha verdens beste mamma!

 

LYKKE TIL!!!!

[Anonym bruker]

helt enig med hun som skrev inn 10:29..

Men for å være litt kynisk: behold babyen din, og skriv ukjent far på papiret (hvis dere ikke trenger å møtes igjen) .. hvis han er en sånn drittsekk som slår og biter, så ville ikke jeg hatt han som far.

Men babyen er en del av deg, og det er ditt valg. Du virker som ei ressurssterk og fornuftig jente. Det viktigste er at valget du tar er noe du kan leve med, og leve godt med valget..

 

Et godt råd: snakk med en utenforstående, amathea f.eks

 

lykke til vennen

 

klem