Dere som går til behandling ift fødselsangst - hvordan foregår det?

[mooch]

Jeg går til behandling på sykehuset (rikshospitalet) og har vært der tre ganger nå. Men jeg blir mer og mer frustrert. Det er ingen fremdrift eller "tak" i de jeg snakker med. Det virker ikke som at de har noen plan. Føler at jeg står på stedet vil. Jeg er veldig motivert for å klare å føde vaginalt, og KS er kun en nødløsning. Men det kommer ikke til å gå hvis jeg ikke får mer målrettet hjelp.

 

Nå vurderer jeg faktisk å prøve å finne en psykolog som kan hjelpe meg å behandle traumet fra forrige gang og finne teknikker for å håndtere skrekken når den tar tak.

 

Hvordan jobber dere med angsten? Er det slik at jordmødrene bare sitter og smiler/ser forståelsesfulle ut og venter på at jeg som gravid skal drive det hele fremover? Holder på å bli sprø og har mest lyst til å riste liv i dem.

[Anonym bruker]

jeg er og på Riksen, og føler jeg får kjempe god hjelp. Jeg og jordmor prater egentlig masse rundt barnet, svangerskap og fødsel. jeg fører samtalen og hun kommer med innspill og spørsmål. jeg føler meg så heldig som får være der, så dumt å høre at du ikke opplever det samme.

Jeg er svært motivert for å føde vaginalt nå og har stor tro på at dette skal gå bra. Jeg får en hel time hver gang, så jeg slipper å føle at jeg må stresse/er til bry.

Har du samme JM hver gang? det har jeg.

Kanskje du bare må si at du ikke syns det funker og så kan dere sammen finne en ny strategi? er jo ingenting galt med å si rett ut at dette funker ikke, hjelp meg på en annen måte.

[Anonym bruker]

glemte å skrive at jeg går annenhver gang til JM og en av overlegene.

[mooch]

Hittils har jeg vært hos tre ulike siden hun første skulle slutte og den andre hadde veldig fullt program (men hun jeg var hos andre gangen hadde jeg ingen kemi med). Jeg var der en gang allerede mens vi prøvde å bli gravide, siden jeg måtte ha garanti for hjelp for å i det hele tatt kunne tenk meg et til barn.

Jeg kommer til å måtte gå hos et par ulike siden jeg er med i deres "kjent jordmor program" og man da må bli kjent med flere for å være sikker på at en av dem er til stede under fødselen.

[Anonym bruker]

ah, jeg har bare en jm jeg, for at jeg skal slippe å fortelle min historie til så mange. den har en viss nysgjerrighets verdi. ønsket ikke å måtte legge ut hver gang. så tyder på at de lager forskjellige opplegg utfra forskjellige behov.

 

men det høres jo veldig kjekt ut å få truffet flere jordmødre før fødselen, må være godt å ha ett kjent fjes tilstede når det "gjelder".

men kan du ikke bare bli henvist til en terapeut også da, så kan du ha begge oppleggene?

[Anonym bruker]

Jeg gikk til samtaler på Gaia-prosjektet under min første graviditet og har nå rukket å være der en gang i min andre graviditet.

 

Første gangen var det en del spørsmål fra jordmors side om det var noe spesiell grunn til angsten. Men ellers gikk det meste ut på å svare på mine spørsmål og snakke videre rundt det . Det hjalp jo en del, men det var allikevel vanskelig å gjøre meg mindre angstfull uansett.

 

Nå andre gangen har jeg kun rukket å fortelle om min første fødsel, og det virker som om opplegget videre blir å sammen jobbe med en ønskebrev ut fra de erfaringene og hendelsesforløpet jeg fikk under første fødsel. Dette virker mye mer konkret enn første gangen (noe som er naturlig selvfølgelig), og vil nok være til mer hjelp enn det var for meg med "løst prat"

[Anonym bruker]

Der jeg har gått har det meste gått ut på å få meg til å snakke og sikkert på den måten bearbeide det jeg er redd for. Det er jo så mange forskjellige ting man kan ha angst for, så jeg tror det er viktig at vi som er redde snakker mye sånn at de får skikkelig tak i nøyaktig hva som skremmer oss... Noen ting kan de jo faktisk garantere at de kan hjelpe med i forbindelse med fødsel.

 

Jeg snakker mye når jeg er til samtaler, men jordmor jeg går hos er flink til å stille de rette oppfølgingsspørsmålene sånn at samtalen flyter.

 

Det blir ks på meg, siden jeg ikke kan få garantier mot det jeg er reddest for; at det kan oppstå komplikasjoner som gjør at det blir mange folk i rommet - og ikke minst at de kommer med tang eller vakum, og at jeg må klippes *grøss*. Eller å revne skikkelig! Uansett bedøvelse hadde jeg ikke taklet å ha småstressa folk rundt meg og ikke minst å se instrumentene.

 

Men er du f.eks livredd for smerte i forbindelse med rier kan du få en avtale om tidlig epidural og annen smetelindring. Det ble jeg "lokket" med før det kom fram at det ikke er riene jeg er redd for. Antagelig har de mange ess i ermet, men mine ideer får de nok ikke gjort noe med.

 

Så konklusjon: Der er nok viktig at du snakker mye sånn at de kommer helt til bunns i hva som er problemet ditt. Hvis den du snakker med bare smiler og er forståelsesfull, skjønner jeg at det føles trått! Det kan ingen få noe ut av. Men trenger du råd og garantier, er jo jordmødrene de enste du kan gjøre avtaler med rundt fødselen din...

[Anonym bruker]

Synd å høre at du ikke føler du får hjelp. Men jordmødre og leger er jo ikke akkurat psykologer/psykiatere, heller da. Deres ekspertise er jo på fødsler og da er vel det man kan forvente at samtalene dreier seg om. Hva er du redd for, hva kan man evt gjøre hvis det oppstår etc etc. Lykke til!

[mooch]

Utfordringen min er at jeg vet nøyaktig hva jeg er redd for. Jeg kan skrive en liste til dem her og nå. Jeg kan også skrive en liste med krav for at jeg i det hele tatt skal vurdere vaginal fødsel. Er ikke bekymret for smerten, skal ha epidural, så det ordner seg på den måten. Men jeg er bekymret for kroppens reaksjoner på traumet fra forrige fødsel, og trenger hjelp til teknikker for å takle det. Og da hjelper det ikke med en dame som smiler til meg.

 

Skal dit igjen i morgen. Er det ikke bedre da så kommer jeg til å be legen min om henvisning til psykolog.

[Anonym bruker]

ja... jeg var inne til samtale på riksen i dag der jeg skal føde. Kom dit med forventninger om å virkelig bli hørt og beroliget. Det ble jeg IKKE! Jeg møtte som en annen her har skrevet en jordmor som var veldig blid og smilende, men som jeg ikke følte at jeg nådde fram til! Med andre ord ingen kjemi..

Jeg er vel en litt sjenert og tilbakeholden person, men følte alikevel at jeg fikk fram de viktige poengene mine.

Jeg har et sterkt ønske om å få keisersnitt og fikk også forklart hvorfor nok så nøye.. jeg har hatt veldig traumatiske opplevelser i barndommen både på hjemmebane og på sykehus. Det eneste hun hadde å svare til dette var " At de erfaringsmessig hadde gode erfaringer med kvinner som hadde født vaginalt da og ikke lagt lokk på følelsene sine"

Og at jeg skulle gå på sovemedisin i en uke og komme tilbake til henne da. føltes helt unaturlig for meg...

men det er vel bare sån at enkelte får mann bare ikke kjemi med..og i dette tilfelet føler jeg meg overkjørt!

jeg synes også at det er trist at jeg må kjempe så mye i min situasjon.

 

Er totalt forlatt av barnefaren, Har fødselsangst, og har herpesutbrudd!

Er deprimert, ensom og har kun mamma igjen i familien til å støtte meg litt på.. ikke for å klage men...føler at jeg har gode nok grunner til å slippe å gå her med angst de siste 5 ukene av svangerskapet!

[Anonym bruker]

Huffameg! Føler med deg nå...

Akkurat som sovemedisisn hjelper! Det ville jordmor på helsestasjonen faktisk prakke på meg også fordi hun mente at jeg kom til å tenke mer klart etter at jeg hadde fått sovet litt. Jeg nektet, siden fødselsangst er noe jeg har slitt med siden lenge før jeg ble gravid... Da ble det greit og jeg fikk henvisning til samtale på sykehuset i stedet for piller. Nå gikk heldigvis møtet med sykehuset mye bedre for meg enn for deg. Jeg møtte ei jordmor som var streng og knapt smilte, men som til gjengjeld virkelig lyttet.

Bare ikke gi deg og stå på ditt når dere treffes igjen om en uke!

Det ordner seg sikkert - sannsynligvis ved neste møte når jordmor er sikker på at du er "klar i toppen", men det er fryktelig urettferdig at du skal måtte slite sånn.

[Anonym bruker]

Takk for støtten! Jeg valgte også å ikke ta sovetablettene.. hmmm..nå er jeg litt i tvil om jeg bare skal si at jeg har tatt dem selv om jeg ikke har det... vil jo ikke bli "feilvurdert" igjen!

Vel får bare krysse fingrene for neste uke da!

Lykke til med alt du også!

[Anonym bruker]

Jeg hadde sagt ifra at jeg ikke hadde tatt dem.

Det skal ikke være nødvendig å matte lyve for å få hjelp!

Bare å si det som det er, at du ikke forstår hva tablettene skulle kunne gjøre for deg. Sovetabletter kurerer ikke angst...

Jeg heier på deg og skal ha mitt ks til uka Gruer meg litt, men ikke mer enn at jeg gleder meg også!

[Anonym bruker]

OJ!! masse lykke til da! Hadde nok også kunnet gledet meg mer hvis jeg visste at det gjikk i orden med KS...

Skal skrive her på Tirsdag og fortelle deg hvordan det gjikk!

[mooch]

Ring inn og si at du vil ha en samtale om keisersnitt pga fødselsangst. Sett deg inn i fordelene og ulempene ved KS på forhånd slik at du kan argumentene. Sett deg også inn i risikoen ved vaginal fødsel hvis man har herpes. Skriv ned argumentene hvis du er redd for å ikke huske dem. Gjør det klart og tydelig at vaginal fødsel ikke er en aktuell mulighet. Hvis du kommer til samme dame, og hun ikke endrer holdning så si at du vil snakke med en annen.

 

Og ta gjerne med deg noen til samtalen. Da blir det vanskeligere å overkjøre deg.

[Anonym bruker]

Ja da har jeg snakket med jordmor på riksen i dag og hatt en veldig beroligene samtale! Hun mener at det beste for meg i mitt tilfelle vil bli å få KS, så da blir det vel det! Skal bare snakke litt med en lege der neste Tirsdag for å få konstantert det og for å fastslå dato! Er overlykkelig! For nå kan jeg inni meg bare glede meg over de siste ukene jeg er svanger og se fram til fødselen! Håper da inderlig og antar at legen nå etter anbefaling fra jordmoren ikke bestemmer seg for noe annet! Kan jeg ikke tenke meg men...

Tilater meg å sprudle litt ekstra nå ivertfall! )

Bare å stå på hvis man ønsker KS mener jeg! Man kjenner best selv om mann kommer til å takle dette eller ikke!!

Masse lykke til da jenter!

 

[Anonym bruker]

Ja da har jeg vært på den avgjørende samtalen på "riksen" og fått svar! Fikk KS! Er veldig lettet og nå gleder jeg meg bare! jeg var veldig klar på at jeg hadde lest alt som var omtrent om KS og at jeg var klar over konsekvensene ved det. Jeg valgte også å skrive et brev der jeg så detaliert som mulig forklarte hva jeg var mest redd for. (og det må være noe de ikke kan finne en annen løsning enn KS!! Fks: At du er redd for komlikasjoner eller at du ikke skal kunne sammarbeide med jordmor)

 

Jeg hadde masse jeg var redd for og beskrev dette så godt jeg kunne!

Du må også kunne vise at det er ANGST du har og ikke bare er litt usikker eller "vanlig redd" fordi dette er ukjent! Og sier mann at mann er redd for smertene sier de bare at dette kan de fixe!

Mitt beste tips må bli at du IKKE må gi deg! Og si tydelig i fra at du er redd for å ikke bli hørt eller tatt på alvor!

 

Vel dette funket ivertfall for meg og selv om det har vært litt anstrengende og nedværdigende så angrer jeg ikke et sekund på dette!

Masse masse lykke til da kjære deg/dere!

Håper alt går i orden og at fødselen og tiden etterpå blir noe vakkert for deg/dere!