Å, som jeg angrer (innimellom..... men oftere og oftere)!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Uff, for et liv. Må si jeg angrer meg innimellom på at jeg faktisk er gravid igjen. Har et mini-monster på 2 år og 3 mnd, som gjør meg GAL om dagen. Hvordan i alle dager skal jeg ha krefter til alt maset når det ny familiemedlemmet kommer, når jeg ikke har krefter (eller tålmodighet) allerede nå?

 

Min søte lille frøken, har nå den siste tiden blitt et skikkelig mini-monster!!! Hun er skikkelig stri og vanskelig, og ofte ender det med grining (for oss begge), da jeg har gått tom for tålmodighet og vare ord. Orker ikke det her jeg..... og jeg tenker med gru på hvordan det vil bli når den lille melder ankomst.

 

 

 

 

[Gjest Dobernut]

Pust inn, og pust ut. Hormonene dine løper løpsk!

Godt tips: når du føler at huet sprenger, og lillemor er alt annet enn sørt. Så bevilg deg selv en time out!

GÅ ut, skrik mot himmelen, få noen andre til å ta henne og gå en tur i skogen. Ta en dusj. Hva som helst. Bare kom deg vekk.

Ting er nok ikke så ille når du har fått roet deg litt. Og unger på 2,5 år SKAL være vanskelige. Selv om vi mammaer blir litt gale i hodet av og til. Jeg vet hvordan du har det. Mange går vel rundt med en illusjon at verden skal være så perfekt og ungene er bare søte og snille. Bullshit.

Pust inn, pust ut. Dette går bra.

Du er ikke alene.

Hilsen medlem av frustrerte småbarnsmødre!

[venterpådeg:-)]

Tenk på at mye kan forandre seg desse månd. Kanskje trassalderen er over til januar:-) Da vi fikk barn nr to var jenta vår 1,5 år. Hun var utrolig opptatt av dukker på den tiden- og bæsj! Første gangen broren bæsjet- hvinte hun av glede. Jeg er sikker på at du ikke ville byttet henne vekk for noe i verden ( i alle fall ikke når hun sover;-) ) Tenk på at du snart skal få dobbelt opp av alle gleder. Dobbelt av all kjærlighet! Dette går bra!!! Du får helt sikkert en fantastisk rolig baby- og en stolt storesøster!!:-) Håper du får et flott svagerskap- med mye overskudd. Lykke til:-)

[Pappalille]

Det blir vel kalt "The Terrible Twos" av en grunn =) Nå har ikke jeg barn selv enda, har en i rugekassa, men mange venninner med barn som har blitt sendt til meg av og til når de var som mest uspiselige og mor trengte en pause. De er _ufyselige_ når de vil, hvilket de ganske ofte vil i perioder, men så er de jo så utrolig _gode_ innimellom!

 

Barnearmer som legger seg rundt halsen din og hvisker våte, uforståelige ord i øret på deg så det kiler ned i tærne... Kan det bli bedre =)?