Da har jeg også vært gjennom en MA

[Anonym bruker]

Har hatt litt småblødninger i de siste ukene, så har vært bekymret for at det ikke skulle gå bra. Men både legen min og venner har fortalt at det er ganske vanlig å blø litt i begynnelsen av svangerskapet. Fikk allikevel ikke fred fra bekymringene så jeg bestilte innvendig UL privat på Volvat. Hadde time på tirsdag og da så vi det jeg hadde fryktet. Et hjerte som ikke slo, og et lite embryo som hadde sluttet å vokse i uke 7. Jeg var da 8 pluss 4. Jeg ble henvist videre til sykehuset for utskrapning. Var det i går. Det gikk heldigvis greit. Hadde gruet meg veldig. Nå sitter jeg igjen med mange tanker og følelser. Det var mitt første svangerskap, og jeg føler meg så tom. Er allikevel glad for at jeg lyttet til kroppen min, og at jeg bestilte time til UL. Hvis ikke hadde jeg kanskje gått enda flere uker uten å vite at det ikke var liv inne meg. Sender mange klemmer til andre som har opplevd det samme. Godt å kunne dele det med dere.

[Anonym bruker]

Så trist for deg! Føler virkelig med deg! Jeg håper du gir deg anledning til å sørge, men forhåpentligvis gir du ikke opp, og prøver igen om ei stund. Det må vel gå bra neste gang - det sier jeg til meg selv også ;-)

 

 

Klem til deg

[Anonym bruker]

Det var veldig trist å lese. Det var da enda godt du fikk oppdaget det såpass tidlig. Jeg gikk selv helt til uke 13 før vi fant ut at jeg hadde en MA. Fosteret døde rundt uke 9. Tror det blir verre og verre å miste et foster jo lengre en går gravid.

Du kan ihvertfall bli gravid. Du får ha lykke til med neste forsøk når kroppen er klar.

 

Trøsteklem

[Thessa og Bebbis]

Leit å høre historien din. Kjenner meg veldig igjen i det. Har bare hatt trøbbel med mine 4 svangerskap, noe som sier seg selv når jeg fremdeles ikke har noen barn lissom.

Jeg kjenner til den tomhetsfølelsen. Bruk tiden til hjelp og bruk den tiden du trenger på å sørge. Og prøv igjen! Sjansene er store for at det går bra neste gang!!

 

Stooor klem

[KevinsMams venter nr2,110109]

akkurat det samme skjedde med meg i dag, har en fra før og vi gledet oss veldig, men kom på ul i dag var 8+3 men fosteret hadde slutte og vokse var bare en plommesekk og et lite "foster" på 9mm.. kjipt

siden det ikke kommer av seg selv fikk jeg tabelett i dag på sykehuset og må fullføre aborten på onsdag.. huff..det er ikke noe gøy!

vet ikke om jeg tørr å bli gravid igjen heller nå selv om sjansene for at det skal skje igjen er små..

[Anonym bruker]

Fra hovedinnlegger: Takk for alle oppmuntringene!! Det varmer skikkelig. Jeg tar tida til hjelp, og føler jeg får sørget. Mannen min har vært enestående til å støtte meg, og har bestilt en tur til syden neste uke. Blir godt å komme seg litt bort. Trenger andre omgivelser og nye impulser.

Lykke til til dere andre som har mistet, og spesielt til deg Kevins mamma. Var trist å høre at du også har opplevd det samme. Jeg tror vi skal vente noen måneder med å prøve igjen. Syns som deg at det er skummelt å prøve å bli gravid igjen, men jeg er bare 25 år og har har så lyst til å bli mamma så skal bare ta tida til hjelp. Når man får det litt på avstand blir det kanskje lettere å prøve igjen.

 

Hilsen håpefull

[Anonym bruker]

Hei der! Jeg er nå på mitt tredje forsøk og denne gangen ser det lovende ut, er i uke 18. Har altså mistet to ganger. Det gikk litt tid før vi prøvde igjen begge gangene og det tror jeg var godt for det er bra å tenke på litt andre ting også. Man blir veldig ensporet av å gå gravid "alltid", det er jo en belastning både fysisk og ikke minst psykisk, særlig når man er redd for å miste. Nei ta tiden til hjelp og særlig når du er bare 25 og har så god tid!

Lykke til, det går bra til slutt for nesten alle!