Noen som har fint konfirmasjonsdikt her?

[Verdens peneste gutter er mine]

Foreldrene mine skal i konfirmasjon i helga og vi skal gi en liten gave. Men hva skal jeg skrive på kortet?

[Pysa]

VÅG Å VÆRE

 

Våg å være ærlig

våg å være fri

våg å føle det du gjør

si det du vil si.

Kanskje de som holder munn

er reddere enn deg.

Der hvor alt er gått i lås

må noen åpne vei.

 

Våg å være sårbar

ingen er av stein.

Våg å vise hvor du står,

stå på egne bein.

Sterk er den som ser seg om

og velger veien selv.

Kanskje de som gjør deg vondt

er svakest likevel.

 

Våg å være nykter

Våg å leve nå.

Syng, om det er det du vil -

gråt litt om du må.

Tiden er for kort til flukt,

bruk den mens du kan.

Noen trenger alt du er

og at du er sann!

~Hans Olav Mørk~

[Ravna]

Nordahl Griegs "Til ungdommen".

Det brukes ofte i forbindelse med borgerlige konfirmasjoner, men det er ikke noe i veien for å bruke den i en kristen konfirmasjon heller.

 

Kringsatt av fiender,

gå inn i din tid!

Under en blodig storm -

vi deg til strid!

 

Kanskje du spør i angst,

udekket, åpen:

hva skal jeg kjempe med

hva er mitt våpen?

 

Her er ditt vern mot vold,

her er ditt sverd:

troen på livet vårt,

menneskets verd.

 

For all vår fremtids skyld,

søk det og dyrk det,

dø om du må - men:

øk det og styrk det!

 

 

 

Stilt går granatenes

glidende bånd

Stans deres drift mot død

stans dem med ånd!

 

Krig er forakt for liv.

Fred er å skape.

Kast dine krefter inn:

døden skal tape!

 

Elsk og berik med drøm

alt stort som var!

Gå mot det ukjente

fravrist det svar.

 

Ubygde kraftverker,

ukjente stjerner.

Skap dem, med skånet livs

dristige hjerner!

 

Edelt er mennesket,

jorden er rik!

Finnes her nød og sult

skyldes det svik.

 

Knus det! I livets navn

skal urett falle.

Solskinn og brød og ånd

eies av alle.

 

Da synker våpnene

maktesløs ned!

Skaper vi menneskeverd

skaper vi fred.

 

Den som med høyre arm

bærer en byrde,

dyr og umistelig,

kan ikke myrde.

 

Dette er løftet vårt

fra bror til bror:

vi vil bli gode mot

menskenes jord.

 

Vi vil ta vare på

skjønnheten, varmen

som om vi bar et barn

varsomt på armen!

 

 

[Verdens peneste gutter er mine]

tusen takk for diktene, er det noen som har flere å komme med som kanskje bærer preg av litt kristendom eller noe sånt. Gutten skal studere teologi eller hva det nå heter. Han skal bli prest.

[Ravna]

Litt langt på et kort, kanskje, men det går an å velge ut noen vers.

[Herlige barn har jeg fått]

Det er den draumen me ber på

at noko vedunderleg skal skje,

at det må skje -

at tidi skal opna seg,

at hjarta skal opna seg,

at dører skal opna seg,

at kjeldero skal spinga -

at draumen skal opna seg,

at me ei morgonstund skal glide inn

på en våg me ikkje har visst um

 

 

Vær ærlig gutt, i all din ferd!

Alene det gir livet verd.

Se selv kun løgneren bedrar!

(det mener du vel ikke far?)

 

Jeg kan forsikre deg, min sønn,

At godhet er sin egen lønn!

Den kjærlighet, din far og mor

(tenk, om du brukte andre ord!)

 

Jeg selv var også ung engang,

Så full av tro og håp og sang!

At det gikk skjevt alikevell……

(det kunne du ha sagt deg selv!)

 

Tro ikke, bare du har rett,

Og at din far er dum og slett!

Man mener bedre enn man gjør.

(det burde du ha sagt meg før!)

 

Dyrk ikke hat, øv ikke vold;

Det gjør deg hyklerisk og kald!

Bruk mer forstand og mindre makt!

( - enn hvem? Det skulle du ha sagt

 

Du skal ikke høre på mennesker

som har overlevd to verdenskriger

De må ha små hjerter

og masse tålmodighet

De må ha regnet ut hva det koster

å slippe unna gratis

De må være veid på morderens vekt

Han sa: Dette blir ikke noe

La dem gå

 

Du ska ikke høre på mennesker

som preiker nå

De er redde og tar derfor feil

av natt og dag

Hvis mine ord er meningsløse

tro meg: Kanskje fordi jeg er ærlig

Kanskje fordi det er en løgn

å se en sol i hver stjerne

 

Du skal høre på mennesker

som ennå er fjerne

Kanskje blir i morgen

en bedre dag enn i går

Du skal høre på mennesker

som lever som om de levde

om hundre år.

 

Ære det evige forår i livet

Som allting har skapt!

Oppstandelsens morgen det minste er gitt,

Kun former går tapt

Slekt føder slekt, stigende evne den når

Art føder art i millioner av år.

Verdener forgår og oppstår.

 

Intet så smått, at det ei finnes et mindre, ingen kan se

Intet så stort, at ei finnes et større bortenfor det

Krybet i jord, bærge jo bygge det kan.

Støvet, som for, eller det skyllende sand

Riker har grunnlagt en gang.

 

Uendelig alt, hvor det minste og største løper i et.

Ingen skal skue det siste, - det første ingen har sett

Ordenes lov

Bærer det alt i sin favn,

Frukt og behov føder hverandre, vårt savn møter det salmenes gavn

 

Evighetens avkom og frø er vi alle.

Takene har røtter i slektens morgen, da faller –

Spørsmål med svar, fulle av sæd over den evige grunn

Derfor dig glæd, at du en svindende stund øgede evighets arv.

 

Bland deg i livsfryden, du som fikk være blomst i dens vår,

Nyt et døgn til det eviges ære i menneske kår,

Yt din skærv inntil det eviges verv

Liten og svak

Ånde et eneste drag

Inn av den evige dag

 

 

 

 

[Ravna]

Dette, da? Passer fint til en kristen ungdom, men du må nok kjøpe et stort kort!

 

FOTSPOR I SANDEN

 

En natt drømte jeg at jeg gikk sammen med Herren på en strand.

Mens vi gikk der, kom mange bilder fra livet mitt til syne som lysglimt på himmelen over oss.

I hvert av bildene så jeg avtrykk av føtter i sanden.

I bildene av de gode stundene kunne jeg tydelig se avtrykket av to par føtter som gikk ved siden av hverandre.

Men i de vanskelige stundene, da jeg hadde det vondt og var redd, eller var fylt av sorg og mismot, var det bare ett par fotavtrykk i bildet.

Dette forstod jeg ikke, så jeg sa til Herren: Du lovte meg, Herre, at hvis

jeg fulgte deg, ville du alltid gå sammen med meg. Men da livet mitt var aller vanskeligst, var det bare ett par fotspor å se. Hvorfor var du ikke hos meg da jeg trengte deg aller mest?

Herren svarte: Mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og ville aldri forlate deg. De gangene det bare var ett par fotspor i sanden, det var da jeg bar deg i armene mine.