Gravid og rådvill

[Anita37]

Jaja, da var det min tur igjen.......

 

Har akkurat funnet ut at jeg er gravid igjen, det er nå snart 7 år siden forrige gang og jeg har også rukket å bli 37 år gammel. Men, dette har nå skjedd og jeg sitter her og veit ikke hva jeg skal gjøre!!

 

Sambo sier at han støtter meg uansett hva jeg velger, men han ønsker helst at jeg velger å ta abort. Han er 40 år og har tre barn fra før i tillegg til felles barn med meg på 6 1/2, så vi føler i grunn at vi har nok fra før......

 

Uff, dette er så vanskelig. Jeg føler meg dratt i alle retninger, tenker på konsekvenser i forhold til både det ene eller det andre valget og jeg vet ikke hva jeg skal ta meg til! Abort virker så skremmende og jeg vet ikke om jeg orker å gjennomføre noe sånt heller........

 

Er det noen som kan komme med noen råd? Hva ville dere ha gjort i min situasjon med tanke på alder osv. Føler meg egentlig litt for gammel til å begynne på nytt igjen.....

 

Trenger bare litt støtte og input her:)

[Gjest yrild]

Tja... abort er et utrolig stort valg å ta. Først og fremst så må du nok tenke på om du kan leve med det hvis du velger å ta vekk barnet. Dere kommer helt sikkert til å takle det å få et barn til, selv om du (og kanskje han og) føler deg for gammel til å begynne på`n igjen. Kanskje det er hyggelig for deres felles barn å få en helsøster/bror?

Uansett er det fantastisk at du har en sambo som støtter deg uansett :-)

 

Lykke til med valget! Og følg magefølelsen :-)

 

Klem

[Anita37]

Tusen takk for svar yrild:)

 

Ja, han støtter meg uansett:) Men, det er utrolig vanskelig dette her syns jeg. Vi begynner jo å få store unger, og det er faktisk ganske deilig når de begynner å klare seg litt selv:) og at jeg og mannen kan få litt tid sammen. En ny småbarnsperiode kan bli tøft. Jeg vet ikke.

 

Men jeg tar meg også i det å se babyer overalt igjen, og tenker på for en fantastisk gave dette egentlig er. Har alltid vært imot abort, men nå tenker jeg faktisk på det som en mulighet også. Og ja, abort er et utrolig stort valg å ta, og jeg vet ærlig talt ikke om jeg kommer til å takle hele den prosessen der heller.

 

Nå er jeg nok bare 5 uker på vei, så det er jo nok tid til å bestemme seg enda. Har enda ikke somlet meg til å bestille time til legen for å få det helt bekreftet, men hjemmetesten viste klart positiv og jeg har alle tegnene.

 

Vet at det er mange "modne" mødre i dag, så det er jo heller ingen hindring. Uff, blei bare rot dette her:)

[Anonym bruker]

Jeg er 35 år og har ennå ikke rukket å bli gravid etter min første, som nå er 9 år. Jeg tenker at alder ikke er en hindring og at jeg fortsatt har litt tid til å få de barna jeg skulle ønske (er mannen og ikke viljen som mangler). Man klarer det man har lyst til tenker da jeg! :-)

 

 

[Gjest]

Hei.

 

Abort er et fryktelig vanskelig valg...har nettopp vært gjennom en selv og sliter fortsatt med det. Mannen min var mest sikker...jeg var ikke like sikker, men trodde jeg gjorde det rette.

 

Jeg vil ikke anbefale deg det ene eller det andre. Jeg kan absolutt forstå argumentene dine/deres. Mannen din har fire barn og synes det er nok - ja, det er forståelig...og også det at det vil bli slitsomt med en ny småbarnsperiode når minstemann er passert 6 år forstår jeg. MEN dere er slett ikke for gamle...37 og 40 er jo bare ungdommen! Et av våre argumenter var alder og vi er eldre enn dere ja...i tillegg har jeg et helseproblem som på en måte forsterker mannen min sitt aldersargument. Fint at mannen din støtter deg uansett!

 

Lykke til med valget!

[Anita37]

Neida, alderen er så klart ingen hindring OG man klarer det man har lyst til. Jeg kjenner flere som har fått barn senere enn meg, så det er helt klart mulig:)

 

Rart det der, mannen er ofte den som er sikker. Kan det ha med at det ikke er han som fysisk og psykisk må gjennom aborten? Kjenner at jeg blir litt irritert, men jeg er meget hormonell om dagen.

 

Nullet, kan jeg spørre om hvilken type abort du tok (med. eller kir)?

[Anonym bruker]

Tror det hadde vært godt for deres felles barn og fått ett "ekte" søsken til,en å dele dere sammen med når dere blir eldre.

Kan ikke velge for deg, men velg det den innerste magefølelsen din sier.

Lykke til.

[Gjest]

Av medisinske grunner kunne jeg ikke velge medisinsk abort. Jeg måtte ta kirurgisk. Jeg gjorde det når jeg var 6+4 det var så vidt de så noe i det hele tatt på ul...jeg fikk nok særbehandling pga medisinsk problemstilling..tror ikke de pleier ta kirurgisk før etter uke 7.

 

Jeg ønsker deg all mulig lykke til. Jeg sliter med valget mitt hver dag, er fortsatt ikke sikker på om jeg gjorde det rette. Det er jo mange som ikke sliter i det hele tatt...skulle ønske jeg var en av dem.

 

Jeg håper du treffer det valget som er best for deg/dere.

 

Klem fra meg.

 

 

[Anita37]

Nå har jeg iallfall bestemt meg; jeg beholder:) Skal til min første legetime i morgen. Det er godt å ha bestemt seg, jeg og sambo er enige og vi gleder oss:)

[Gjest]

Så kjekt å lese! Det er i hvert fall et valg som du aldri kommer til å angre på! Og gratulerer med graviditeten!

[Gjest yrild]

Gratulerer!!! Så hyggelig :-)

 

Lykke til videre i svangerskapet!

 

Klem

[shari_z]

Så koselig å høre! Jeg har lest innleggene men ikke svarte, har aldri vært i den situasjonen der abort kan være aktuelt, så føler at jeg ikke har mye å si. Men jeg er 38 år, mannen er snart 46 og vi har en jente på snart 7 år, og er gravid, så på den måte litt det samme som deg. Jenta vår gleder seg sinnsykt til å bli storesøster.

 

Kos deg videre med svangerskapet!

 

Klem

[Anita37]

Takk for svar alle sammen:)

 

Det hjelper å høre om andres erfaringer selv om man må ta det endelige valget på egen hånd. Nå gleder gutten vår seg veldig til å bli storebror og prater allerede med barnet i magen:)

[Gjest]

Så hyggelig da!

[Anonym bruker]

Må si jeg er veldig glad for valget dere har tatt!

 

Da søstra mi ble gravid med nr. tre var de fryktelig usikker på hva de skulle gjøre, men de syntes i bunn og grunn det var for galt å ta det bort. Og hun er verdens skjønneste jente på 7 år i dag, som de ALDRI ville vært foruten!!!! :-)

 

Ønsker dere masse lykke til - regner med at dere ikke vil angre :-)

 

 

[MorLykkelig]

Så koslig å høre at valget er tatt! Jeg har lest gjennom tråden, og det virker som du kanskje hadde angret dersom du gjennomførte en abort. Tror det blir kos jeg. Det er klart man har sine bekymringer når valget skal taes, men når man først sitter der med barnet i armene, er det jo umulig å angre uansett. Blir sikkert stas for barnet på 6 år å få en liten en han kan hjelpe til med. Er også enig i det som ble skrevet om at det sikkert blir fint for han å ikke bare ha halvsøsken. Har selv bare vokst opp med halv, og stesøsken, og har merket at det har vært et savn innimellom å ha noen som har samme mamma og pappa som meg.

Lykke til videre. Tror du kommer til å kose deg med enda en småbarnsperiode. Dessuten syns jeg det er flott at du har en mann som støtter deg. Dette hadde ikke vært en enkel situasjon hvis han la noe press på deg.