Gå til innhold

Hei alle dere modne kommende mødre


Kristi*trebarnsmor*

Anbefalte innlegg

Skrevet

Først vil jeg si at jeg ønsker ikke med dette innlegget å skape dårlig stemning eller rakke ned på dere som har valgt, eller blitt nødt til, å vente med svangerskapet til dere er litt eldre.

 

Jeg lurer bare på en ting;

Jeg vet om en kvinne på 54 år som snart skal føde her i Norge. Hva syns dere om det? Mine tanker er at det er altfor sent. Jeg tenker at hun mest sannsynlig ikke har blitt gravid helt på egenhånd, og ass.befruktning har hun vel ikke får her i landet siden hun er såpass gammel... Altså har hun (antagelig) organisert og betalt ganske mye for å bli mor i en alder av 54 år. Mener dere at det finnes en øvre grense for når man bør gi seg, selv om legene kan få til de utroligset ting? Eller mener dere at så lenge det er praktisk mulig å få seg gravid på en eller annen måte, så er det greit?

Jeg må legge til at jeg skjønner at det å skulle innse at man aldri skal få et barn, hverken egenfødt eller adoptert (for det får man vel ikke i en slik alder...?) må være ufattelig sårt og trist, og jeg kan jo ikke sette meg inn i situasjonen og si at jeg hadde gitt meg før, men det jeg tenker nå, er at dette er altfor sent. Hva mener dere?

 

Lykke til med graviditeten alle sammen!

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hallo Lurer på hvorfor du har gått inn på en side for modne gravide???Står det skrevet noen plass at alle må forstå hvorfor noen velger som de gjør??. Så vidt meg bekjent så skal da ikke jeg behøve å fortelle andre hvorfor ting ble slik det ble eller at jeg tok de valgene jeg gjør. Kan vi ikke bare godta at dette er ganske privat og opp til den enkelte. En annen ting er vel også det at ingen har lov til å dømme andre fordi de ikke lever slik vi vil at de skal gjøre utifra våre normer. Nei støtt opp om de som er gravide og de som prøver men ikke forstå dem i hjel. Synes ikke at noen har noen plikt på seg til å stå til ansvar for at det er noen som ikke forstår. Hilsen viny

Skrevet

Hvorfor jeg går inn på en side for modne gravide er rett og slett fordi jeg er veldig interessert i graviditet og fødsel ( skal bli jordmor) og leser så mye jeg finner om temaet. Leser om både unge, gamle, slitere og angrere jeg.

Jeg mener ikke at du skal forsvare dine eller andres valg. Jeg er bare interessert i å vite hva folk flest syns om dette temaet, fordi det inetresserer meg veldig. Og da er det smartere å gå inn her enn på ung mor vil jeg påstå.

Jeg beklager hvis du følte deg støtt, for det var ikke min intensjon. Jeg dømmer ikke, men undrer meg, og ønsker flere synspunkter.

 

Fortsatt lykke til med graviditeten!

Skrevet

Men i all verden ! Hva har temaet ved 'enkelt' tilfellene vi leser om i media iblant, som å bli gravid over ved 50 + eller 60 år her inne å gjøre ?!

 

Vi er ikke i den gruppen her inne - vi er fertile voksne jenter som ikke skal trenge å forklare oss ytterlige eller føle vi må forsvare livs historiene våre.

 

Kan det ikke være noe medmenneskelig sunn fornuft og høflighet at de så kalte 'journalister' eller andre synsere som absolutt bare MÅ uttrykke sine tanker og spørre osv. - holder noen tanker inne !? Mangel på kunnskap ligger gjerne bak når man innvanderer andres måter å leve på.

 

kda

Skrevet

Ja ja, utifra profilen til 'babyknøttet...' så er hun ikke gamle knøttet. Hun blir vel stor og lærer mer om respekt og fleksibiltet ifht andres leve måte etterhvert håper jeg.

 

nn

Skrevet

-men hvis du bare er interessert i synspunkter og meninger om emnet, kan du vel like gjerne spørre unge mødre?? Det skjønte jeg ikke helt, jeg....:) Jeg er 41 år og fruktbar, så jeg identifiserer meg ikke noe mer med dette enn det du gjør.

Skrevet

Hei,

 

Jeg synes spørsmålet ditt går inn under assistert befruktning og hvem skal ha rett til det. Er det kun dem som egentlig skulle ha vært fertile, og er i heterofile parforhold eller skal alle ha rett til dette (for å trekke det litt ut). Jeg er glad jeg slipper å ta stilling til hvem som skal ha rett til det i alle fall, og jeg er glad jeg har sluppet å benytte meg av det selv.

 

PS! Det er mange her som startet å få barn ganske så unge og fortsetter å få barn også som mer modne personer. Jeg tror faktisk at det gjelder de fleste her at de ikke er modne førstegangsfødende, selv om det er en del av dem også.

Skrevet

Og jeg er helt enig med deg Shabby* at også jeg slipper å ta stilling til hvem som skal ha rett eller ikke. Det er igrunn en overmenneskelig oppgave å ta på seg spør du meg. Å skulle velge hvem som skal få barn eller ikke.

 

Det er synd at dere tar det sånn inn på dere alle sammen. For, som jeg sa til å begynne med, jeg mener ikke å forsure. Jeg bare lurer på hva andres tanker er rundt dette. For dette er da et debattforum...

 

Og du anonym som ikke mener jeg er gamle knøttet selv ;) Nei, jeg er ikke det, og nettopp derfor vet jeg ikke hva det vil si å være en moden eller eldre mor, så jeg lurer!

 

Men hvis dere ikke ønsker å dele deres tanker rundt det, så skal dere for all del slippe det!

Skrevet

Grunnen til at jeg la det ut nettopp her er fordi jeg tenkte at dere modne mødre sikkert har tenkt gjennom situasjonen å være en moden mor, og noen har sikkert tenkt tanker om hvor gammel "bør" man være eller hva er "for gammelt"... Slik som nettop jeg har tenkt om min tilværelse som ung mor... hva er "for" ungt... Derfor spurte jeg nettopp dere.

Og jeg skjønner godt at du eller dere ikke identifiserer dere med akkurat personen det er snakk om her, ment tenkte kanskje dere hadde flere tanker rundt denne problemstillingen. Men, neivel :)

Skrevet

Fint. Kom heller tilbake om noen år du, det holder med gnål nå.

 

 

Skrevet

Debattforum for de OVER 35 år !

Skrevet

Hei.

Jeg er selv gravid og 44 år, og så lykkelig som bare det.

Jeg prøver å se begges sider her, så jeg har forståelse for både deg som spør og dere som svarer slik dere gjør.

Men det viktigste her er at man må akseptere andre som dem man er og ikke dømme.

Snur man litt på flisa og spør om hva man synes om at unge jenter i tenårene blir mor så får man nok samme svar som det du gjør når du ber om synspunkter om å få barn i sen/"gammel" alder.

Nå hører det jo til ekstremtilfellene at man får barn når man er over 50, så jeg tror ikke det er verd å bruke mye tid på å debattere noe som gjelder for under 1% av befolkningen.

Men man må akseptere alles meninger her men det viktigste er at vi skal støtte hverandre og gi hverandre råd og vink når man vil ha det, ikke å dømme eller fordømme andre. Det er heldigvis ikke vår jobb.

 

 

Skrevet

Ok, slapp av... dere skal få slippe å svare på dette spørsmålet hvis det er så inmari tung og vanskelig for dere. Tenkte bare at dere, som meg, gjør dere opp noen tanker om slike tema. Men hvis så ikke er tilfelle, så var det jo synd at jeg spurte her...

Skrevet

Helt enig med deg guggien, og siden jeg kun har erfaring fra den ene siden, så spurte jeg her. Og jeg aksepterer, men jeg lurer.

Men, nå skal jeg slutte å skrive så får dere dyttet denne tråden langt ned på siden :)

Det var synd at så mange tok det så ille opp...

Skrevet

Jeg er en av de såkalte modne mødrene. Og jeg skjønner ikke at dette er noe å ta på vei for. Nå har jeg aldri trengt assistert befruktning. Men det var på en måte ikke mitt valg å få barn så sent. Mannen i mitt liv dukket opp når jeg var rundt 34 år og vi venter enda tre år før jeg ble gravid første gang. Og jeg er nå 40 og venter mitt andre.

For meg er det uaktuelt å få flere etter dette.

 

Jeg er glad for at jeg har kunnet få barn når jeg ønsket det og sluppet styret rundt assistert befruktning. Synes at når man måtte ønske å få barn er opp til hver enkelt og man er jo akkurat så ung som man føler seg. MEN når man runder femti synes jeg man må tenke seg veldig om. Man skal jo tross alt følge dette barnet i mange, mange år.

 

Du som er så ung du vil nok en gang oppleve at du ikke føler det særlig eldre enn du er nå, når du blir 35 eller 40. Kan ikke si at jeg føler meg eldre enn de på 25. Har litt mer erfaring og er kanskje ikke så sort-hvit.

Men det er en merkelig erkjennelse fordi jeg selv synes at de som var i 40-årene når jeg var i 20-årene var urgamle :o)

 

Skrevet

Ja, vi må se situasjonen slik den er for hver enkelt.

I min verden traff jeg mannen i mitt liv for to år siden, før dette var jeg helt ferdig med barn - men nå når jeg er gravid er jeg så glad som det går an.

Men når man er så "gammel" som meg - 44 år, så er det klart man gjør seg opp noen meninger og reflekterer over ting på en helt annen måte enn da man var 25 og tok det som den største selvfølge å bli gravid. Jeg for min del måtte tenkte nøye over dette å begynne på igjen med baby når min yngste er snart 12 når barnet blir født - hva med vårt liv - nå får vi ansvar og kan ikke bare sende ungene avgårde til faren når det passer oss å være alene, dessuten har man dette med å følge opp - og barnet selv, hvordan vil det like å voksen opp som nesten enebarn. etc. mange slike tanker kommer opp. men for min del så føler jeg meg veldig klar for en baby til nå og gleder meg hysterisk til å bli mor.

 

mvh

Skrevet

Jeg vil si en ting til babyknøttet at med den innstillingen til modne gravide som du tydelig legger for dagen i tillegg til at du forteller at du skal bli jordmor (må gud forby det inntil du blir moden nok) så tenk deg nøye om. Hadde du kommet og skulle vært med på min fødsel enten som elev eller som jordmor så hadde du fått finnføtter ut av den fødestuen. Jeg jobber selv i helsevesenet og vet at man skal fare varlig frem med å tydeliggjøre hva man mener om ditt og datt.Du må nok bli litt mer moden før du mener så mye om oss modne her inne . hilsen viny

Skrevet

Nå tror jeg vi alle må stikke fingeren i jorda og se på hva som i utgangspuntket ble spurt om.

Jeg forsvarer ikke noen men nå begynner dette å ta litt for mye av i negativ retning.

Man må ikke tillegge mer negativt enn slik det var ment fra hennes side, hun ville bare ha noen synspunkter på dette tema, hun fordømte ikke i det hele tatt.

 

Skal man ha respekt for andre må man også selv vise det.

 

La oss hygge oss her inne og få mange positive vibber til den lille inni magen.

 

God helge alle sammen!

Skrevet

Hei. Her har du mine tanker rundt mine egne graviditeter, den første når jeg var 30, nr. 2 når jeg var 37 og nå den tredje og jeg er 38. Jeg tenkte ikke på det ved nr. 1, litt på nummer to og litt mer på nummer tre. Det jeg tenkte på var min egen frihet, lenge leve egoismen. Det å få barn er ikke å få noe trofe, det er arbeid, ansvar og masse kjærlighet, selvfølgelig. Jeg er en fri sjel så når jeg nå fant ut at jeg var gravid igjen gråt jeg pga. mistet frihet. Først lei meg og nå når det begynner å demre gleder jeg meg. For meg har altså ikke alder så mye å si, det er mest det at "friheten" min blir forflyttet noen år. Kanskje ikke det svaret du ville ha. Hva andre mennesker velger å gjøre er opp til de. Det ligger alltid en historie bak ethvert menneske, og den må man forstå før man kan mene så mye om vedkommende eller valgene til vedkommende. Vi skal alltid mene noe, men vi bør først lære oss å lytte både med øret og hjerte! Lykke til med jordmorstudiet

Skrevet

Hei Viny,

jeg er helt enig med deg. Du ser at hun er født i 1986.

hun forstår ikke hvordan en har det som prøve å bli gravid og ikke for det til.

Skrevet

Takk skal du ha! Og takk for et fint svar :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...