Rettigheter...

[Anonym bruker]

Jeg lurer på en del ting ang rettigheter til en evt far... Jeg og min mann har et barn, det er flere år gammelt. Han vet at det også var en annen med i bildet den mnd jeg ble gravid og det vet han andre om også. Men nå kommer han andre og krever farskapstest... Kan han gjøre det? Hva om det viser seg at han andre er faren, kan han da kreve samvær med barnet og i verste fall kreve hele/delt omsorg for barnet?? Greit nok hadde han gjort det når barnet ble født, men nå har barnet en far (min mann) og han andre har ikke vist noen interresse før nå. Har min mann ingen rettigheter ettersom han står som far? Vi har tatt en test nå, men ventetiden er ulidelig lang og tankene svirrer fra det mest utenkelige til at det her ordner seg siden det mest sannsynlig er min mann som er far til barnet.

 

Er det noen som har vært i samme situasjon så er jeg takknemlig for å høre hvordan de har det og evt hvordan det gikk. Jeg er også takknemlig for svar fra andre som vet om rettigheter eller om de bare svarer det de tror er riktig.

[Gjest]

Å, herregud for en situsajon! Håper at det er mannen din som er faren!

 

Jeg tror at de setter barnets beste først. Hvis den andre mannen skal ha samvær, må det tilpasses barnet. Jeg har ikke peiling på den konkrete problemstillingen, men jeg mener å ha lest at dere har spesielle rettigheterer siden dere er gift.

 

Håper at du får svar fra noen som vet mer da. Hva med å ringe nav eller noe?

 

Hva sier magefølelsen din ang farskapet? Og når kommer svaret?

[Anonym bruker]

Etter at den nye farskapsloven fra 2003 trådte i kraft har alle fedre rett til å teste et mulig farskap!

Vet ikke hvordan reglene er mht samværsrett, men det er jo den som står oppført som far som er den gjeldende..! Han må uansett gå rettens vei for å få det endret. Jeg tror han kanskje bare vil vite for å vite...!

[Anonym bruker]

Magefølelsen min frykter det verste og jeg prøver å forberede meg på det verste, men håper og har tro på at det er mannen min som er faren...Det var jeg som skrev innlegget "en til som trenger litt hjelp.." for ikke så lenge siden, så der står alt om datoer og slikt.

 

Jeg vil ikke blande inn Nav siden de antakeligvis vil forandre far på papiret dersom det viser seg at det er han andre...? Jeg vet ikke, men vi har tatt en test privat. Får vel svar om en to ukers tid, sendte ivei testen idag. Fy f... altså, jeg har ikke ord for hvor mye jeg hater meg selv pga dette. Håper det er som anonym over sier at han bare vil vite for å vite. Håper inderlig at min kjære mann er faren og at vi bare kan fortsette livet vårt som vanlig i fred og ro.

[Gjest]

Så da hadde du sex med han andre på syklusdag 8? Hvis du har en syklus på 28 dager regnes du ikke som fruktbar på den dagen. Da vil du ha EL rundt syklusdag 14, og så lenge kan ikke sæden leve. De lever i ca to dager, men det er mulig at de kan leve i opp til fem dager. Det er jo en liten sjans for at det kan være den andre faren like vel, men sånn rent sannsynlig så er han ikke det.

 

Håper virkelig at det er mannen din som er faren! Og så er det veldig positivt at de begge vet om situasjonen, slik at alt er på det rene, og ingen blir ført bak lyset. Jeg syntes ikke at du skal være så hard mot deg selv for dette, du har håndtrert situasjonen på riktig måte.

 

Kan du ikke prate med den andre mannen da? Og spørre om hans motiv for å ta testen? Det er jo mulig at han bare har tenkt mye på dette, og slik som hun andre sier, vil bare vite? Har han barn/familie selv?

[Anonym bruker]

Jeg hadde sex med han andre siste dagen jeg hadde mensen...altså dag 6. etter første dagen i mensen. På ultralyden sa de at jeg sannsynligvis hadde blitt gravid den 24... Min syklus er vel på rundt 30 dager, litt uregelmessig. Selv trodde jeg og følte jeg det (innbilte meg iaf det) som om det var rundt den 15. eggløsning var. Jeg har pratet med han andre og spurt han hva han evt vil gjøre dersom han er faren, men så langt har han ikke tenkt sa han.... hmm... Jeg likte ikke det spesielt godt at han bare skal la oss pines i venten på hva han vil gjøre hvis han evt skulle være faren... Det virker jo som om han har all makt over oss nå og vi bare må adlyde han og hans ønsker...og jeg tror han liker det Han har ikke familie selv og nå synes han vel at det er på tide med barn...

[Gjest]

For en ekkel fyr! Skulle jo tro at han ville ha testen for en grunn! At han ville vite eller ha kontakt med barnet eller noe.. Hvis du hadde sex med han på syklusdag 6, så er jo sannsynlighten enda mindre! Men at muligheten er der må jo ligge som et tema i bakhodet? Det blir vel på en måte fint å få svar også? Da vet dere det med sikkerhet. Jeg håper virkelig at vi får et jublende innlegg fra deg snart! Så kan du bare be han fyren ryke og reise..

 

Hvordan blir det med svaret da? Kommer det til han eller deg eller begge? Og tar det to uker før svaret kommer? Det var jo lenge å gå rundt å vente da..

[Anonym bruker]

Ja, det ligger der som 100 kg sekk med bekymring på skuldrene mine hele tiden nå. På en måte blir det godt å få svar for å komme videre i livet for akkurat nå stopper alt opp og man går bare rundt i tåka og det føles ut som om man er helt utslitt....uten at man kan tillate seg å vise det til omverden når man egentlig vil knekke helt sammen. Det er en situasjon jeg ikke unner min verste fiende engang. Det er så sårt å se min mann behandle barnet vårt som om hver dag var den siste gangen han fikk lov å være far. Han er verdens beste mann som sier at h*n er hans uansett og han vil alltid være faren, sier han elsker meg og vil ikke miste oss for alt i verden. Kan man få bedre mann?? Men jeg er likevel redd for reaksjonen hans dersom vi ikke får ønsket svar. Det blir enten jubel og feiring eller livet faller nesten i grus og man fortsetter bekymringene.

Svaret kommer kun til meg. Det tar dessverre rundt 2 uker ja. Men ikke f... om han får samvær uten kamp, greit nok at han kan få vite og barnet kan få vite når det blir større kanskje...men han kan ligge unna når han ikke har tatt kontakt før nå.

Det er jo vårt barn...det var jeg som gikk der i 9 mnd, spydde i flere mnd, hadde vann i kroppen, bekkenløsning, det var jeg som fødte barnet uten smertestillende av noe slag, det er jeg som elsker barnet betingelsesløst. Det var min mann som var der fra det øyeblikket jeg fortalte om graviditeten, han kjente de første sparkene den lille ga fra seg når det var i magen, han var der da jeg fødte, han klippet navlestrengen, han så de første skrittene, han hørte de første ordene, det er han som fikk fram det første smilet og latteren... Det er han som blir kalt pappa og trøster når h*n gråter... Det er han som er en far og han elsker oss uansett.

Tror han andre at han plutselig skal greie å ta igjen det her? Ta over det?

Hva som er i blodet spiller ingen rolle, man blir ikke far fordi om en test viser at man er det. Men like forbanna må vi stå der som noen lakeier og bare venter på neste trekk han andre. Vi ville ikke ta noen test, men når han andre ikke gir seg så må man jo...slik er loven.

Ble noe langt svar det her og mye mer enn du spurte om, men nå etter alle år så må det bare ut.

[Gjest]

Ja, helt sant det der med at det spiller ingen rolle hva som er i blodet. uansett hva svaret blir, så vil jo dere fortsette å leve som en familie. Du har nå vært utrolig heldig med valget av mann! Han virker som en alle tiders mann! Ja, han andre kan jo aldri erstatte eller ta over det som dere har som en familie, det går aldri.

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

han har jo krav på å vite om han er far til barnet eller ei selvfølgelig. Han kan kreve samvær med barnet tror jeg. Barnets rettighet er å vite hve faren er og ha kontakt med ham hvis h*n ønsker dette. barnets behov skal komme først, noe kanskje mange glemmer. Du får bare vente og se hvem som er far til barnet, krysse fingrene!

[Anonym bruker]

Jeg vet at han har rett til å vite og skjønner det, og det er klart barnet har rett til å vite. Men jeg skjønner ikke hvorfor han har drøyet det så lenge hvis han virkelig vil vite det og evt ha kontakt med barnet. Han har jo latt oss "leke" familie i flere år før han tar kontakt plutselig og sier at "du vet at jeg har rett til å kreve farskapstest?" Hvis han virkelig var interressert i barnets beste så hadde han vel tatt kontakt like etter at barnet ble født? Ikke når det er flere år gammelt, det blir jo fullstendig kaos for barnet og plustelig skulle få to fedre. Jeg er redd for at han bare er misunnelig på at vi har et familieliv og han selv ikke får det til og dermed prøver å ødelegge for oss. Jeg er redd for at han ikke tenker på barnets sitt beste, men bare på seg selv og at han på en eller annen måte vil prøve å ødelegge for oss.

Men takk for lykke ønskningene Håper selvfølgelig på det beste selv så alle bekymringene kan slippe taket...det hadde mildt sagt vært deilig!!

[Gjest]

Ja, han har i hvert fall ikke tenkt på barnets beste siden han venter så lenge. Det kan jo være veldig traumatisk for et barn å plutselig få beskjed om at faren ikke er den "riktige" faren.. Da er jeg enig med deg at han måtte tatt denne testen med en gang, slik at barnet aldri visste noe annet enn sannheten. Men håper at han klarer å fokusere mer på barnet enn seg selv om det skulle vise seg at han var faren. Han klarer forhåpentlig vis ikke å ødelegge dere som familie da. Hvordan går det med mannen din nå? Og hvordan går det med deg? Ikke så veldig lenge til svaret kommer nå..

[Anonym bruker]

Nei, det er vel 1 uke igjen. Vi har våre oppturer og nedturer nå fortiden, iblant så greier jeg å overbevise meg selv om at mannen min er faren og klarer å finne noen likhetstrekk ved barnet og han. Men andre ganger så er man helt ned i kjelleren og ser ikke noe likhetstrekk og innbiller seg at barnet er lik den andre. Man blir helt blind. Håper for all del at vi greier å holde sammen hvis det skulle bli negativt svar... men man vet jo aldri, man kan sitte og si at man skal greie alt sammen, men hvordan man reagerer når man får fakta på papiret og leser det så kan ingen forutsi hvordan man reagerer tror jeg. Jeg håper han andre klarer å tenke mer på barnet enn seg selv....men er redd han kommer til å stå på krava sine... Jeg kommer til å gråte meg ihjel hvis han får lov til å ha samvær med barnet uten at jeg er der... Det er mitt verste mareritt!! Akkurat nå gjør vi det jeg hater mest, tar en dag av gangen...jeg vil ha planer for framtiden, ikke for en dag av gangen.

 

Hvordan går det med deg forresten? Etter det jeg har lest litt og oppfattet så prøver du å bli gravid....eller er du det kanskje? Eller har du fått?? Ble litt usikker på om jeg har lest rett... )

[Gjest]

Ja, det må være uutholdelig å gå slik å vente! Men jeg er så sikker på at det er mannen din som er faren! Siden dere hadde sex så tidlig i syklusen også! Men håper i hvert fall at han andre ikke klarer å lage trøbbel mellom dere om han skulle være faren, mannen din var nå kjent med tvilen fra starten av.. De kan jo ikke bare gi en fremmed mann besøksrett for et lite barn? Alle skjønner jo at det ikke går an... Det må i så fall bli en lang prosess som starter med overvåket samevær og utvikler seg naturlig, men på barnets premisser?

 

Jeg er prøver, har vært det i ca 20 pper nå, så håper at det klaffer snart! Jeg har ikke barn fra før, men samboeren min har en sønn på 7 år.

[Anonym bruker]

Uutholdelig er bare fornavnet! Men det hjelper å være innpå forumet her å lese litt og få noen kommentarer.

 

Leste litt på hva pper er for noe, jeg er ikke noe flink i alle forkortelsene som blir brukt rundt omkring her, men pp er det samme som prøveperiode fant jeg ut... Da har dere prøvd i over 1,5 år da... Eller er jeg helt på jordet nå? Da klaffer snart vil jeg tro. Du vet, den som venter på noe godt venter ikke forgjeves ) Har forresten hørt om mange som prøver å bli gravide, men det lar vente på seg... så når de "gir opp" og slutter å prøve så slår det plutselig til ;o) Har dere vært til noen utredning forresten?

[Gjest]

Ja, nå er det vel ikke så lenge før svaret kommer? Hvordan går det med dere? Ja, får håpe at dere holder sammen uansett svar! Det er jo mannen din som har fungert som faren til barnet i disse første viktige årene, så får virkelig håpe at han fortsetter med det ansvaret. Han andre kan vel ikke få samvær uten at du er der? Det er jo ikke forsvalig å sende med et barn sammen med en ukjent mann? Det må vel bli lagt opp et tilvennings-opplegg hvis det skulle vise seg at han andre er faren? Skjønner at du vil legge planer ja, får håpe at dere får lagt mange fine planer fremmover sommeren. Jeg er fremdeles overbevist om at det er mannen din som er faren da.

 

Jeg prøver å bli gravid, ja, er 20. prøveperiode nå, så håper at det klaffer snart! Så jeg vet mye om dette å gå å vente. He, he.. Kjedlige greier.. Men tenk så glad en blir når en endelig får det svaret en ønsker?

[Anonym bruker]

Hei du...skjønner du er fortvila. Men du skriver jo som det er en ting du eier. Husk iallefall at det er like mye ditt barn som den evt farens. Noen fedre føler jo ikke det samme ansvar for barn som vi kvinner gjør, noen ganger kommer det mye senre.

Ang rettigheter, så heter det seg faktisk i barneloven at det er barnetsrett som skal bli hørt. Dvs barnet har rett til å treffe foreldrene sine, ikke omvendt. Barnefaren kan kreve innkalles til mekling hos familievernet. Og da er det barnetsrettigheter som settes høyest. Og de tar ikke hensyn til hva du som mor synes om faren, så lenge han er ved sitt fulle fem. Det skal uffatelig mye til å bli nekta sammvær.

Jeg har vær igjennom dette selv, så jeg vet at det ikke er lett.

Men eier følsen må vi jenter kvitte oss med, selv om jeg vet det er vanskelig. Vi må forklare oss for barnet den dagen det blir eldre. Og hva skal du da si når barnet spør hvorfor det ikke fikk se faren sin?

"Jammen du hadde jo en pappa".

I følge loven skal den som er far stå på papiret. Det heter seg at alle har en juridisk rett til å få vite hvem foreldrene sine er.

Vet jeg kanskje er litt hard, men det beste er å forberede seg på det verste. Så takler man det kanskje bedre.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Ja, det var litt harde ord, men ikke noe overraskende ord. Vet det er slik du beskriver det og tro meg jeg forbereder meg på det verste...går rundt og innbiller meg at han andre er faren og hva han kommer til å gjøre.

Jeg mener ikke at jeg på noen måte eier barnet!! Måten jeg skriver på kan kanskje indikere det, men det er vel mest fordi jeg vil beskytte det og ikke vil at noen fremmede plutselig skal komme inn i livet vårt og leke pappa fordi at det passer han nå. Hadde han gjort det da barnet ble født kunne jeg ha forstått det, men nå er barnet flere år....hvorfor kommer han andre først nå?? Han har visst om det hele tiden. Klart jeg blir bekymret og mistenksom når han plutselig trenger seg inn i livet vårt og prøver å ta over ungen vår...vet det ikke er direkte slik, men det føles slik. Klart beskyttelses-instinktet slår full alarm da! Samme kan det være for jeg må tydeligvis bare adlyde han andre uansett...han får ta dna test hvis han vil, han får lov til å ha barnet når han vil, han får lov til å bryte opp familien vår hvis han vil...blir slik. Sliten, lei og frustrert nå...derfor blir det ikke noe langt og saklig svar. Men uansett takk for svar, setter pris på at folk gidder å svare meg.

[Anonym bruker]

Hei Elisabeth'77. Ja, begge går og venter på positivt svar da svaret kan komme når som helst nå da. Du har jo ventet lenge da, jeg har bare ventet i 2 uker. Måtte vi begge få et svar vi kan hoppe av glede over snart!! Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves sies det....Vi får se.

[Anonym bruker]

Et spørsmål til så skal jeg ikke klage og mase mer før jeg har fått testresultatet...føler meg uendelig selvopptatt når jeg skriver her inne, er vanligvis ikke det.

Spørsmålet lyder likevel: hvis man på ultralyd får beskjed om at man ble gravid den 24. kan ultralyden vise så feil at det likevel kan ha skjedd den mellom den 8.-13. i samme måned?

[Anonym bruker]

Ja, nå er ventetiden over og vi har fått svar på testen....det viser seg at det er 99,99999% sikkert at min mann er far til barnet vårt ) Jeg er så ubeskrivelig glad!!! Det er så godt å bare få lov til å la være å tvile og lure på rettigheter og en annens hensikter. Nå kan vi bare nyte livet, legge langsiktige planer og ha et normalt familieliv slik som vi liker det.

Jeg vil takke for alle kommentarer, både støttende ord og harde ord, jeg skulle gjerne ha spandert på dere champis, roser og kake eller hva som helst ;o) hehe en ekstra stor takk til Elisabeth'77, du er et flott menneske!! Jeg håper virkelig at det klaffer for dere snart, det fortjener dere! )

 

Jeg er sååååå glad!!!

 

Hilsen lykkelig mor

[shari_z]

Jeg må bare hvor glad jeg for deg! Har ikke svart, men har lest og fulgt med og håpet at mannen din, han som har vært faren til barnet hele tiden, skulle vise seg å bli faren.

 

Lykke til videre i livet med din familie! Ønsker dere alt som er godt. :-)

 

Klem

[Anonym bruker]

Tusen takk for det ) Er så utrolig lettet!! Lykke til med dere også...tok meg friheten til å lese profilen din og ser at det blir familieforøkelse til høsten, håper alt står bra til med deg og den lille )

[Gjest]

Å, herregud!! Så FANTASTISK!!! ))) Det var helt utrolig bra å lese! Skjønner at du er lettet og glad nå ja!! ) Ble helt gira selv jeg nå.. Nå kan dere i hvert fall legge planer og være sikker på at alt er i orden med familien.

 

Gratulerer!!

[Anonym bruker]

Tuuuuuuuuuusen takk, nå er alt helt topp!! Har bare lyst til å hoppe og sprette av glede hele tiden ) Nå er det ingen spøkelser fra fortiden som kan hjemsøke oss mer. Er så utrolig glad!! Nå kan vi fortsett med våre planer ja, liker å legge planer og ha drømmer for fremtiden sammen med mannen min ) Ønsker deg alt godt videre i livet, skal krysse fingrene og håpe på at dere får en liten krabat som holder dere våkne om natta snart da ;o) hehe