Tics

[nick_343393]

Jenta mi på 71/2 har akkurat begynt å ticse. Har noen av dere barn som gjør det? Hvordan takler dere det? Og barna? Jeg syns det er problematisk, for det blir så synlig at hun har et handikap og unger kan være ganske nådeløse når sånne ting dukker opp. Jeg er blitt anbefalt kiropraktor og tror jeg skal gå for det. Men tar gjerne mot tips, råd og støtte.

[Anonym bruker]

Har hun Tourette's-diagnosen? Hun kan ha Tourette's uten verbale tics, men får da ikke diagnosen(kremting, "dra inn" i nesen KAN være verbale tics).

 

At de ikke stresser, eller har for mye på "tapeten" hjelper. Rutiner, ro i hverdagen gjør ticsene mindre synlige, er min erfaring. Og ikke kommenter ticsene, da øker det ofte.

 

Min ticser mer uten ADHD-meidisinen, og det tror jeg kommer av den indre uroen, som sikkert gir en følelse av stress. Men min har aldri blitt mobbet pga tics speiselt, det er mer temperamentet hans de plager ham for; de vil han skal "tenne på alle plugger". Og ticsene hans går litt i perioder, nå har han en veldig bra periode "tics-wise". Men i høst som var, kom der faktisk nye til i tillegg til de han hadde. Da var det mye uro rundt han også.

 

Tics kan også øke ved bruk av sentralstimulerende medisiner for ADHD.

 

Men det første du skal tenke på, er å ikke la deg merke av eller kommentere ticsene. Dette fordi da blir hun selv ikke så obs på dem, og dermed går det ikke like mye ut over selvbildet hennes:) Til vennene hennes kan du jo forklare hva det er, og hvorfor hun gjør som hun gjør. Da synes de ikke det er så rart lenger. Det er bedre å svare ærlig, om noen spør/kommenterer, mener jeg:)

[Anonym bruker]

eg har tics. hadde spessielt mye da eg var mindre.... var verst når det var nye, uvante ting som skjedde rundt meg, stress osv... eg ble ikke mobba, men husker det ble verre når noen komenterte det. hadde en del også på videregående.... venner komenterte det av og til, for det plagde de litt og ... eg hadde en vansklig barndom,så hadde tics ofte. foreldra mine tok meg aldri m til legen for det, gikk selv til psykolog da eg ble eldre, men ikke kun pga det.

har tics enda, men merker det kommer kun når eg stresser, eller tenker spessielt på noe som er vansklig. husker når pappa lå i koma, så hadde eg det hele tiden i nakken og armen, så fikk knuter og vondt.

 

så det som hjalp meg, og kanskje kan hjelpe barnet, er å ikke nevne det, og i allefall ikke be det slutte meg d( prøvde foreldrene mine med da eg var liten, endte med at eg grein og alt ble verre.)

 

[Anonym bruker]

Barnet mitt fikk tics av ritalin, men etter å ha skiftet over til annen medisin,ble det slutt på dem.

[Anonym bruker]

Jeg er voksen, og har både adhd og tourette og tror jeg kan gi deg noen tips..

 

det er veldig viktig at du overser disse ticsene og ikke elgger noe opperksomhet idet.

gjør du det, vil det bli verre både fysisk og psykisk. ho vil føle seg unormal og dum, og det vil komme mere tics..

ticsene kan forandre seg når som helst. ifra å ta på dørhåndtaket 5 ganger istedenfor 1, at man må ta seg på kneet når man går, eller si ett bestemt ord eller bokstav,

men vil virkelig anbefale å ikke legge merke til det så jenta di ser det..

(dette vet jeg ved egen erfaring og ble også fortalt dette av en psykolog)