Superglad, men samtidig så innmari bekymret.

[Lisa78]

Jeg lærer stadig noe nytt om meg selv. Etter lang, lang tid med prøving ble vi endelig gravid ved hjelp av IVF. På forhånd var jeg 100 % sikker på at dersom jeg noen gang fikk se en positiv test, da ville jeg rope og juble... i stedet ble jeg helt lamslått. På forhånd har jeg også tenkt at dersom jeg først ble gravid kom jeg nok til å bekymre meg litt mindre for barnløsheten, i stedet er jeg skremmende bekymret for om dette kommer til å vare i 8 måneder. I dag tidlig var det en bitteliten lys blodflekk i trusa, normalt hadde jeg sikkert ikke kalt det blod en gang, men nå går jeg jo helt fra vettet.

 

Skal jeg virkelig gå slik i nesten 7 uker til? Og vil jeg roe meg når jeg passerer 12-ukersgrensen? Vær så snill å si at det er normalt å bli helt fra seg av bekymring når man har strevd så lenge med å bli gravid.

[Mayla;)]

Du er heeeelt normal!!!!!!!!!!! Tror de aller fleste som har slitt så mye som vi har gjort både blir lamslåtte, sjokkerte og lettere schizofrene når vi blir gravide I det ene øyeblikket er man over seg av begeistring, og i det neste holder man på å dø av panikkangst...hehe Helt normalt!!!

Selv om dette er sv.skap nr 2 for meg, så var det bare noen få som fik vite om det før den ordinære ultralyden, fordi jeg var så redd for at det skulle være noe galt!

[Katarina, mamma til gullet]

Lisa 28

 

Ja det er helt normalt som Mayla også skriver..

Litt godt å lese at det ikke bare er meg... Jeg ble også helt lamslått da min test viste positiv.. det var helt uvirkelig.. Jeg sa det ikke til mannen min før to dager senere etter en ny test.. Jeg var så redd jeg hadde innbilt meg det.. Men det hadde jeg ikke..

Jeg var på tidl UL i uke 6.. Og det kan jeg anbefale..

Vi fikk se at hjertet slo og det hjalp voldsomt..

Nå når det plutselig kommer over meg at dette bare er innbilning så tenker jeg bare tilbake til UL..

Jeg er nå i uke 9, og gleder meg til uke 12.. Og uke 40 hehe..

 

 

[Novemberknøttprøverigjen]

Kjenner meg att, ja.... begeistring og bekymring går verkeleg hand i hand i denne kroppen for tida. For meg vart det slik at eg faktisk klarte å klamre meg til at eg for kvar dag som gjekk var det litt større sansynlegheit for at dette ville gå bra. Eg har roa meg ned etter dei berømmelege tolv vekene (er 14+6), og no tenkjer eg mest positivt. Vil berre anbefale å ikkje lese for mykje på alle som er bekymra for SA i 1. tri. Det gjorde meg heilt stressa i starten. Måtte berre la vere å lese på dei sidene ei stund. Dette SKAL gå bra!!! Lukke til!!

[lilletrollet]

Hei Lisa78

 

Det var nesten som om å lese om meg selv. Jeg er helt på tuppa, nesten hele tida. Springer mye oftere på do enn jeg egentlig må bare for å sjekke at alt er OK. Jeg har hatt en kraftig blødning som varte bare noen timer, men alt var OK på UL etterpå. Er med i et forskningsprosjekt siden jeg har PCO, så jeg har allerede vært flere ganger i UL. Og det hjelper jo litt. Har du vært i UL etter innsett?

 

Lykke til videre.

[Lisa78]

Hei Lilletrollet

 

Jeg har ikke vært på UL ennå, og jeg skulle ønske jeg kunne trykke på en hurtigtast frem til den dagen UL-en skal være. Søndag er jeg 6 uker på vei, og UL-timen har jeg fått i uke 8, så det er jo bare litt over to uker å vente. Det er jo ikke lenger enn fra innsett til testdato det. De siste par dagene har jeg holdt meg litt unna BIM-sidene og heller gått turer i det fine været, av og til har jeg til og med klart å tenke på andre ting enn graviditeten, men jeg springer fortsatt vesentlig mye oftere på do enn det jeg bruker å gjøre. Av og til må jeg bare sjekke sånn for å være helt sikker ;-)

[Madam-mim]

Takk og lov for at det ikke bare er meg som er veeeldig nervøs. Er bare 4+2 jeg da, eller rugedag 16. Hadde aldri i livet trodd jeg skulle bli så livredd etter positiv test. Dagene går like sent fremover nå som i rugetiden fram til testing synes jeg. Grugleder meg virkelig til ul om 3 uker. Er rart, men klarer ikke glede meg over graviditeten, det er liksom for uvirkelig.

[Jippppi]

Det re helt naturlig å være redd for noe man har slitt for lenge! Alle er støtter hverandre i det. Min lege sa at vi IVFere fikk tidlig UL fordi om alt da var bra var det liten sannsynlighet for abort. De "normale" abortene vi alle har opplevd og lest statestikk om kan vist oppdages tidlig på UL. Fint vi slipper å vente til uke 20 med ktr.

 

Jeg har nå vist i 5 dager at jeg er gravid - Jippi.

[koseputa]

Jeg tenkte akkurat som deg, får jeg en positiv test skal jeg bare juble og være kjempeglad, og det var jeg den første dagen....

Men så kom alle bekymringene snikende og det å gå på do var nesten et mareritt, var så redd for at det skulle komme noe blod...

Etter at jeg fikkpositiv test, var jeg hos legen og tok hcg prøve to ganger bare for å se at den steg, dette roa meg litt.

I uke 7 var vi på UL og fikk se det bittelille hjerte som slo, det var en god følelse:)

Men etter denne UL forsvant alle symptomene jeg hadde hatt, ømme bryst og lett kvalme og jeg var i perioder veldig redd for at jeg hadde mista.I uke 11, var vi nok en gang på UL og fikk se vår lille tass som boltra seg rundt i magen, en ubeskrivelig god følelse.

Etter uke 12 roa jeg meg en god del, og da jeg kjente de første bevegelsene i uke 17 senka jeg skuldrene godt ned.

Nå er jeg 31 uker på vei, vi har nylig vært på vekstkontroll og den lille elskede tassen vår vokser og trives, og nå er jeg bare overlykkelig for at vi skulle være så heldige hadde jeg aldri trodd!!

 

Lykkelykke til videre!!!Det viktigste nå er at du er gravid og tenk at du faktisk kan bli det, det er dessverre ikke alle som kommer så langt.

Og husk på at det som oftest ender bra!!!!!!!!!!!

[Lisa78]

Hei Koseputa!

 

Takk for et veldig varmende innlegg Det er sikkert litt galskap å bli mindre bekymret av at andre har vært bekymret, men slik fungerer altså jeg. Jeg prøver så godt jeg kan å bare nyte det å være gravid. I de stundene jeg ikke er bekymret, så er dette utrolig fantastisk! Jeg storkoser meg! Men i neste øyeblikk tenker jeg at viss dette ikke går denne gangen, kan vi ikke bare hoppe til sengs igjen slik mange andre kan. Fallhøyden har liksom blitt så stor. Fridager er verst, da går tiden så altfor sakte. Jeg gleder veldig, veldig til første ultralyd i uke 8, og det er jo bare 16 dager igjen :-) Frem til da skal jeg gjøre mitt ytterste for å tenke at det ender som oftest bra :-)

[Jippppi]

Godt å høre at du koser deg nå.

Masse lykke til videre og med ul i uke 8.