Hei unge, spreke gravide :) Vil dere lese min bok? :)

[linepetrine]

Optimistisk prøver: lytt til din kloke bestemor og ha mange samtaler med henne. Det er bra for deg. Og når det gjelder din mor: det er ikke vondt ment. Hun vil bare det beste for deg. Forsøk å føre en dialog med henne og forklar henne hvordan du føler et behov for familie. Det er ikke uten grunn hun er skeptisk, for det er mye ansvar å ta vare på et lite barn. Hun er sikkert bare engstelig for at det skal gå dårlig, og det er forståelig. Hun er jo tross alt veldig glad i deg

 

Men så er det slik at noen av oss ønsker dette tidlig, andre vil vente til 30-årene. Vi er alle forskjellige og det er derfor viktig at samfunnet anerkjenner og støtter opp om alle valg som likeverdige. Det er også viktig at de som blir mødre i veldig ung alder, dvs tenåringsmødre, får støtte og oppmuntring. Det er ikke lett å havne i en slik situasjon, men det blir vanskeligere uten støtte.

[linepetrine]

dytter...

[Hippomama]

ja, jeg kommer nok til å snakke mye med henne...

men mamma vil ikke høre om det, har prøvd å forklart hvorfor jeg vil ha barn...men hun blir bare "skuffet" over meg...hun blir SKUFFET over at jeg vil gi henne et barnebarn...hun forandrer sikkert mening når den lille er kommet, men den tanken om at mitt barn kommer til å være en evig skuffelse for sin mormor, er forferdelig....

[linepetrine]

Du må fortelle henne at det i dagens samfunn går aldeles utmerket å kombinere barn og studier. Selvom du ønsker deg barn tidlig, kan du få en karriere som er bra. Det er mye uvitenhet om hva som går og hva som ikke går med barn.

 

Er forholdet til barnefar stabilt?

[Hippomama]

ja, det er veldig lett å kunne utsette studiene mens man er hjemme med barnet, og gjøre en karriere etterpå...men jeg synes ikke at mamma skal si noe om å få barn når man ikke har en utdannelse, for hun hoppet av vgs, og begynnte å jobbe, så hun hadde ingen utdannelse i det hele tatt, det er først i de senere årene at hun har tatt en utdannelse, og det var bare for at de ansatte måtte ha noe å vise til...men jeg gir egentlig litt f.... er det noen som ikke liker at jeg blir ung mor, er det deres problem...

forholdet med barnefaren er supert, vi har vært sammen i 5år, og har bodd sammen i 1år!!

[linepetrine]

Det er faktisk det aller viktigste - at du har truffet en du har lyst til å dele resten av livet ditt med. Mitt syn på ekteskap/samboerskap: dersom man ønsker at det skal vare må man sette seg som mål at dette skal vare livet ut. Så kan man på den andre siden si at man aldri har en garanti for at det skal vare, men jeg tror det er større sannsynlighet for at det varer dersom man går inn for det.

 

Det kan hende din mor forandrer mening etterhvert. Siden hun ikke selv tok høyere utdanning som ung, vet hun nok ikke hvor lett dette kan kombineres.