3D- ultralyd

[farmen]

er det noen som har barn fra før som har erfaring med 3D- ultralyd?

tenkte å bestille time på Majorstuaklinikken når vi skal på ferie til Drammen

[Ella-08 *Spire-11]

Hei.. Jeg har ikke barn fra før men jeg har hørt at folk har dårlig erfaring med 3D på Majorstuaklinikken.. Jeg skal på 3D fredag 6 juni og har bestilt på ultralydklinikken i sandvika.:0) Har hørt mye bra om stedet. Kan google det og gå inn på hjemmesiden deres og se. Virket kjempe flott der. Koster 800 kr og da setter de av ca 45 min til deg, du får se nurket på flatskjerm og får med deg bilder på fotopapir og en DVD med ca 50 bilder og filmsnutter av han\ho, noe jeg syntes hørtes kjempe gøy ut. Kjekt og ha til senere og kjekt at familien oxo kan se den lille i magen.:0)

[rubin]

Jeg har ikke prøvd majorstuklinikken; men har hørt bare positivt om den!

[farmen]

thank you!! i sandvika hadde de best tilbud (ant. bilder og slikt), men er kun i området (drammen) i ei uke, og da har de stengt... typisk :/

så da blir det majorstuaklinikken :-)

 

[Gjest]

Hei!

 

Jeg har vært på Majorstuklinikken både i uke 12 i to av svangerskapene og i uke 27 ved 3D ved mitt andre svangerskap (er i uke 20 i mitt tredje nå). Skal du ta 3D hos legen eller hos han som bare tar bilder (som ikke er lege)? Det koster 500,- i tillegg for legesjekk og det anbefalles men du må være klar over at legen (slik som ved alle andre undersøkelser) kan finne avvik. Hvilken uke er du i? De anbefaller rundt uke 27 for best mulig bilder for da har babyen fått litt rundere skinn og "ligner mer på seg selv". Hos meg fant de avvik,- sønnen min hadde en tarmsykdom som han døde av i magen i uke 36.

[farmen]

bestilte time idag, tok med medisinsk vurdering. vil jo gjerne vite mest mulig om nurket vårt sin helse, slik at det kan gjøres noe med det hvis man oppdager noe..det var anbefalt at man ventet til uke 24, etter u.l.-termin vil jeg være 23+1, meeen har ikke mulighet til noe etter denne tid, men det skulle gå bra sa dem i tlf. (bor i nord hvor 3D er nesten et ukjent fenomen;)

 

går det bra med deg? synd å høre om sønnen din.

 

klem

[Gjest]

Det går bedre. Har akkurat passert årsdagen å den var tung. Det er spesielt å være gravid igjen også. Har en del bekymringer så har skaffet meg "hjemmeultralyd" slik som lege og jordmor har så jeg kan sjekke at det er liv der inne samt høre spark og det er beroligende.

 

Takk for at du bryr deg!

[Maya og Mini]

Å nei, så ille.. Jeg er så lei meg! Men jeg har et spørsmål.. ikke svar om du ikke føler for det, men jeg lurer sånn på hvordan du hadde det de ukene fra du visste om tarmsykdommen til lillegutt døde? Ville du valgt å ikke vite, tror du, om det hadde vært en mulighet? Skjønner jo at dette bare er fæltfæltfælt uansett, men om dagen er jeg så redd for å finne ut om det er noe i veien.. litt feigt, lurer på om jeg orker den 3D'en nå.. :-( Da vil jeg liksom heller bare "ta det som kommer"..

 

Ok, dette blei litt selvopptatt og paranoid.. Igjen: ikke svar om du ikke orker.. Alle de beste ønsker for nurket i magen og resten av familien!

[Gjest]

Det er mer til historien... 2/3 av de som har denne tarmsykdommen har også Downs Syndrom. Jeg fikk derfor ta en fostervannsprøve fredag 13. (av alle dager), han hadde Down. Jeg har tatt ultralyd i uke 12 i mine 3 svangerskap uten at de har funnet noe, selv da de visste at han hadde down (i uke 27 og senere) så de det ikke på ultralyd. Når jeg fikk vite at han hadde Down følte jeg at resten av livet var ødelagt, heldigvis hadde jeg snudd rett før han døde, han er dypt savnet. Denne prosessen var meget viktig for meg/oss. Jeg angrer i dag på at han ikke var ønsket av sin egen mamma da jeg fikk vite at han hadde Downs, det må jeg leve med. Dette har endret mitt syn på andre mennesker. Han er min sønn å hadde dessverre down, det er ikke noe han kan noe for stakkars liten.

 

Når det gjelder ditt spørsmål vedr om jeg ville visst det er jeg ikke i tvil, selvfølgelig ville jeg visst det! Når det gjelder tarmsykdommen skulle han opereres kort tid etter fødsel så det var viktig å vite slik at han kunne få den hjelpen han trengte, være på riktig sykehus, kirurg parat osv. Hvis man er uvitende er det jo også en falsk lykke? Det er jo bare å utsette en sannhet som man får vite før eller siden uansett.

 

Selvfølgelig skal du ta 3D! Hvis du gruer deg nå vil du vel tenke på dette til babyen er ute av magen? Unødig bekymring! I de fleste tilfeller er dette bare hygge, men noen opplever å få en vond beskjed. Jeg var så naiv at jeg ikke tenkte legen skulle finne noe for jeg hadde jo vært på ultralyd i uke 12 samt i den vanlige på sykehuset så følte meg "friskmeldt". Jeg er også ung, er 28 nå (snart 29) så var 27 når jeg ble gravid med han og 28 år to uker etter at jeg fødte han. Det er 0,1% sjans i min alder å få barn med downs.

 

Siden jeg har et barn med downs fikk jeg denne gangen ta fostervannsprøve, vi venter en frisk jente! MEN det kan jo skje andre ting i svangerskapet eller under fødsel, man har ingen garantier. Nå tar jeg livet som det kommer, man kan ikke kontrollere det uansett, det som skjer skjer. Jeg er selv ansvarlig for min lykke!

 

Lykke til på 3D!

[Maya og Mini]

Tusen takk for nydeleig, lærerikt og reflektert svar. Jeg har mye å lære! Om lykke, om forventning, om min egen rolle som ansvarlig for hverdagens følelser.. Selvfølgelig må en ta livet som det kommer, men følelsene kan en jo styre litt.. :-) I alle fall de som er ubegrunna!

 

"Problemet" mitt er kanskje at jeg er så priviligert at jeg gruer meg til de nedturene jeg veit livet nok må by på. Friske barn, god mann, fint liv, god utdanning som gikk lett for meg, god jobb rett etterpå.. Alt har gått på skinner. I en verden som vår tror jeg det er en svært liten promille mennesker som egentlig har det så godt som meg! I vinter døde bestefar; dvs at jeg var 28 år før jeg opplevde dødsfall i nær familie. Det er jo hel-sprøtt om en ser dette i globalt perspektiv! Og kanskje mange i vår del av verden har det sånn som meg? Vi er så lite vant til sykdom og død at vi får store problemer med å takle selv de minste sorger som kommer vår vei.. Men så lenge jeg ikke (og jeg håper jo selvfølgelig det vil være slik leenge..) opplever noe i nærheten av din historie, er jeg takknemlig for at jeg kan prøve å sette meg inn i hvordan slike sorger er ved å ta del i dine erfaringer. Så: takk!

 

:-)

[Gjest]

TAKK for at DU er reflektert! Har dessverre fått høre slik som "hell i uhell", "da slapp du det" osv. Var litt redd for å utlevere meg å deretter å få lignende til svar av deg. Jeg prøver med å fortelle min historie å være til hjelp. Jeg tror de færreste har problemer med å takle motgang for man bare må. Vi måtte levere i barnehagen, lage middag osv. Livet går videre.

 

Jeg har også bra utdanning, er gift med en flott mann, har en frisk jente på snart 4 år men også en død gutt (venter som sagt en frisk jente som nr 3). Jeg mener man allikevel selv er ansvarlig for sin egen lykke. Jeg har alltid ønsket meg tre barn, to jenter og en gutt. Nå er dette endret til tre levende friske barn men ønsker meg fremdeles en levende gutt. Skal jeg da ikke bli lykkelig om jeg ikke får en gutt til? Mannen min syns for øvrig det holder med to (levende)... Jeg har også et flott liv selv om jeg har en død sønn. Opplevelsen har styrket forholdet vårt, vi vet hva som er viktig (for oss) i livet. Det er lov å ha forventninger og drømmer selv for meg! Jeg har begynt å glede meg til prinsessen som kommer i oktober å livet som følger. Jeg prøver å gjøre det beste ut av livet.

 

Du kan til en viss grad styre det du føler ved å styre tankene dine, hos meg har tankene dessverre tatt litt overhånd til tider selv om sunn fornuft sier at dette sikkert går bra.

 

Lykke til! Hvor skal du føde? Hvor bor du?

[Maya og Mini]

Hei igjen!

 

Godt å høre at alt er bra med dere alle i familien. :-) Du "normaliserer" veldig dette å oppleve noe vondt, og det er betryggende og oppløftende og lese! Samtidig bagatelliserer du det ikke, og det tror jeg er viktig. Klart en må gjennomføre de krava hverdagen byr på tross i smerten! Det er nok for oss "utenfor" at det kan virke absurd.. Det er så bra sakt at de flese takler motgangen, fordi det må en jo..:-) DET kommer nok jeg til å gjøre også, og det er fint å tenke på!

 

Men til da..

 

.. håper jeg på et fint svangerskap, en normal fødsel og et friskt barn. Jeg skal føde på Ringerike sykehus i Hønefoss, her jeg bor. Du da?

 

Stor klem!

[Gjest]

Jeg skal føde på Rikshospitalet. Fødte der sist så vil føde der igjen, første gangen fødte jeg på Bærum. Jeg er litt sånn at jeg vil være der kompetansen er... Når jeg fødte på Bærum sa de at hvis det skjedde noe så ble babyen eller begge sendt til Rikshospitalet, vil heller være der i utgangspunktet jeg da. Regner med at det går bra men nå kjenner jeg flere av jordmødrene og legene der så føler meg tryggest der. Etter min opplevelse (og generelt) er det viktig å føle seg trygg.

 

Fødsel og død er en del av livet. Å oppleve at barna sine dør er vel noe av det verste man kan oppleve som foreldre. Det er besteforeldre som skal dø først. "Heldigvis" døde han av en sykdom og ikke en ulykke.

 

Fødselen kommer til å gå veldig bra for det gjorde det begge de to første gangene.

 

Lykke til! Klem